Den endelige teksten er mindre ambisiøs enn forslagene fra EU-kommisjonen og fra EU-parlamentet. Avtalen legger opp til at næringsbygg og offentlige bygninger må innen 2030 være mer energieffektive enn de 16 prosent dårligste bygningene. Innen 2033 skal de være mer energieffektive enn de 26 prosent dårligst ytende. Boligbygninger må oppnå en 16 prosent reduksjon i primærenergiforbruket innen 2030, og 20-22 prosent forbedring innen 2035. Her er det både unntaksmuligheter og fleksibilitet for landene om hvordan dette skal oppnås.

Kravet om at alle huseiere må installere solcellepaneler på taket er myket opp. EU-kommisjonen understreker at eksisterende boligbygninger ikke påvirkes av solmandatet. Derimot må eksisterende offentlige bygninger og bygninger som ikke er boliger og som er av en viss størrelse, installere solkraftanlegg fra 2027 når disse byggene gjennomgår "renovering som krever tillatelse fra myndigheter". Fra 2030 skal alle nye bygninger gjøres solcelleklare, også nye boligbygninger.

Nyvinningen denne gang, og som baner vei for fremtidig regulering av bygningers totale klimapåvirkning, er teksten om Whole Life Carbon, eller bygningens samlede klimaavtrykk. Avtalen inkluderer et veikart for regelendringer med oppstart i 2027, og omfatter først måling og rapportering av bygningers klimaavtrykk, og fra 2030 skal det fastsettes grenseverdier for bygningers samlede klimaavtrykk. Dette er første gang utslipp av byggematerialer vil bli direkte regulert på bygningsnivå i EU.

Den politiske avtalen skal nå gjennomgås av EUs juridiske eksperter før den skal endelig godkjennes av begge institusjoner. Det er planlagt en votering i EU-parlamentets industrikomite 23. januar 2024. Bygningsenergidirektivet av 2010 er implementert i Norge som del av EØS-forpliktelsen og regjeringen vil etter vedtak i begge EU-institusjoner ta stilling til om, hvordan og når et revidert direktiv skal implementeres i norsk rett.

Her er utdrag fra enigheten:

• Innen 2030 skal boligbygninger oppnå 16 prosent reduksjon i primærenergiforbruket innen 2030, og 20-22 prosent forbedring innen 2035.
• Innen 2030 må næringsbygg og offentlige bygninger være mer energieffektive enn de 16 prosent dårligst ytende bygningene. Innen 2033 skal de være mer energieffektive enn de 26 prosent dårligst ytende.
• Fra 2027 skal solceller gradvis ettermonteres på eksisterende offentlige bygninger og bygninger som ikke er boliger, der dette er teknisk, økonomisk og funksjonelt mulig (unntak for spesifikke bygninger).
• Fra 2030 skal alle nye bygninger av en viss størrelse være solcelleklare.
• Fra 2028 må alle nye bygninger som eies av offentlige myndigheter være nullutslippsbygninger (zero on-site emissions from fossil fuels).
• Fra 2030 må alle nye bygninger, inklusiv bolig, være nullutslippsbygninger.
• Fra 2025 må EU-landene slutte å subsidiere "frittstående" fossile varmesystemer, og innen 2040 skal all bruk av kjeler i bygg som benytter fossilt brensel fases ut.