Allerede tidlig i tenårene var Gudmund Stokke fasinert av bygninger og arkitektur. I 1979, kun fire år etter arkitektstudiene i Manchester, startet han egen praksis sammen med studiekamerater. Stokke er Founding Partner i det som i dag heter Nordic Office of Architecture, et ledende arkitektbyrå med over 200 ansatte som bidrar innen mange forskjellige bygningskategorier nasjonalt og internasjonalt.

– Det har vært en utrolig hyggelig reise, sier Stokke om karrieren.

Over tid har ønsket om å bidra til samfunnsutviklingen blitt sterkere, samtidig som det gjør arbeidet mer meningsfylt. Det er også gjort til et hovedpoeng i driften av selskapet.

Visjonen har vært at Nordic Office of Architecture skal være en stor og langsiktig kvalitetskultur, med Skandinavia som hjemmemarked og plattform for å jobbe internasjonalt. Stokke mener de har lykkes med visjonen og at Nordic har utviklet en veldig dedikert kultur.

For tre år siden ble Norconsult ny hovedeier, mens Nordic fortsetter som selvstendig selskap.

– Den styrken Norconsult representerer i forhold til økonomi og langsiktighet, gjør at det er lettere for oss å opprettholde visjonen vår og utvikle den videre.

Vi er et av de største arkitektkontorene i Skandinavia, fastslår Stokke, som tror på fortsatt vekst.

Suksesskriterier

– Vi har en metode for hvordan vi tilnærmer oss prosjektene som er veldig analytisk, og som også favner bredt for å se på et bredt knippe av muligheter før vi går inn på bestemte løsninger.

Vi er veldig opptatt av at vi skal svare på den spesifikke oppgaven, understreker Stokke.

Og det er viktig å skape en holistisk arkitektur der alt forenes i en stor helhet, hvor det er hyggelig å være og som fungerer etter hensikten.

– Sånn sett kan Gardermoen stå som et eksempel på det som er vår arkitektoniske ambisjon, da. Min ambisjon, for å være litt personlig.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Hva er de største utfordringene i yrket?

– Punkt én er å få oppdrag, for uten oppdrag har du ikke noe å gjøre, og for det andre så er det nettopp dette å klare å skape løsninger som er egnet til sitt formål og som har lang varighet, at det er fleksible strukturer som tåler tidens tann. Det har igjen med bærekraft å gjøre.

Mange ganger er det motkrefter mot å skape slike løsninger, for det kan koste mer penger i første runde. Å klare å drive gjennom disse gode varige løsningene, det er den store utfordringen og også den store muligheten, mener Stokke, som understreker at gode løsninger oppnår man i fellesskap med entreprenører og ingeniører, byggherrer og brukere.

Det er i fellesskap man kan skape eierskap der alle parter bidrar til å bære det gode prosjektet frem.

– Når en får til den settingen, så blir det også bedre resultater.

Skaper enkelhet

– Det jeg har som et slags bærende prinsipp i alt jeg gjør, er dette å skape enkelhet. Og den enkleste arkitekturen er ofte den fineste. Det å skape enkelhet er kanskje noe av det vanskeligste du gjør.

Alt det jeg har gjort er preget av den holdningen, sier Stokke, som forteller om kommende bokutgivelse, «The Force of the Simple», med utvalgte prosjekter fra Nordics produksjon over de siste 25 årene.

– Det er det som er min hovedidé i arkitekturen og som har vært en drivende kraft i hele kontoret vårt.

Er det noe du brenner for?

– Jeg brenner for å gjennom arkitekturen å bidra til et bedre samfunn. Det er veldig genuint fra min side. Og det er å skape steder som er gode for mennesker å være, fungerer etter hensikten og hvor man klarer å gjøre det beste i forhold til bærekraftkravene og behovene.

En game changer

Hvilke prosjekter er du spesielt stolt over?

– Personlig synes jeg de flyplassprosjektene vi har holdt på med er veldig spennende, svarer Stokke, som føler stor tilfredshet over Gardermoen og flyplassen i Istanbul.

– Helsebygg er også et felt der Nordic bidrar sterkt, spesielt glade er vi for Carpe Diem, den nyvinnende demenslandsbyen i Bærum.

Ifølge Stokke var Gardermoen en game changer der de lærte mye nytt om prosesser og komplekse bygningskategorier, og som også snudde mye på måten han selv tenker og jobber på.

– Det er nesten som en egen disiplin å klare å navigere og lede store byggeprosesser frem mot bygg som er viktig for samfunnet og skal stå der i mange, mange år og fungere godt i samfunnsmaskineriet, og som koster vanvittig mye penger. Det er et stort ansvar, erkjenner han.

Stokke jobber for tiden en god del med utenlandske prosjekter, inkludert ny flyplass i Delhi Noida i India, som ble vunnet i en internasjonal arkitektkonkurranse i 2020 sammen med Haptic og Grimshaw. I koronasituasjonen går alt arbeidet over internett, uten fysiske møter, med deltakere fra fire verdensdeler.

Demokratiets høyborg

Regjeringskvartalet som nå er under bygging, er han også stolt over. Stokke ser det som et drømmeoppdrag og finner arbeidet både givende og utfordrende.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Det er demokratiets høyborg som skal inn der, så det gjelder noe mer enn bare kontorbygg. Og det skal være der lenge og det er noe som skal stå der og bare bli vakrere over tid, sier han.

Nøkkelord er varig, verdig, vakkert og vennlig.

– Det oppsummerer egentlig essensen i det vi skal skape utover den rent fysiske manifestasjonen.

Samtidig har prosjektet dette veldig tragiske bakteppet. Det minner meg hele tiden på viktigheten, sier Stokke, som føler både glede og ærefrykt over oppdraget.

Blir det noen innovative løsninger?

– Det er mye innovative løsninger teknisk, men også i måten vi produserer på med industrialisert byggeri, svarer Stokke, inkludert en type utvikling av fasader som er ny i Norge.

Det er også satt høye miljøkrav og bærekraftmål. Materialvalg er viktig, og det legges stor vekt på CO2-utslipp, betongbruk, gjenbruk av stål og metall og på kortreiste materialer.

– På den første blokka som er under bygging nå blir det natursteinskledning, og da er det norsk naturstein, forteller han; her får man kortreiste materialer og symbolkraften ved å bruke norsk stein.

Innvendige fellesarealer vil preges av avansert bruk av tre, både estetisk og formmessig, og her utfordres norsk leverandørindustri til å produsere nye, spennende former.

Mye unødig rivning

– Det vi legger veldig vekt på i regjeringskvartalet er at det skal være velfungerende over lang tid, understreker Stokke, som mener mange bygg rives unødig.

Han etterlyser generelt i samfunnet mye strengere krav og skikkelig utredning for å kunne rive og bygge nytt. Rehabilitering av høyblokken i regjeringskvartalet er et godt eksempel:

– Der er det lave etasjehøyder, så lave at mange eiendomsutviklere rundt om i landet ville sagt at det må rives for vi får ikke inn moderne tekniske anlegg. Ved en nitidig planlegging har vi fått til det på en fin måte i høyblokken, forteller han.

Også Dagblad-gården i Oslo der Cappelen-Damm flyttet inn, har lave takhøyder. Her klarte de å tråkle inn ventilasjon og lys med mer på en god måte.

Hvor bærekraftig kan et rehabilitert bygg bli?

– Det er viktig å vurdere egnetheten. Det er bærekonstruksjonen, hovedstammen som ofte kan bevares. Det er ofte at man må fornye fasader eller gjøre dramatiske ting med fasadene på grunn av andre bærekraftkrav i forhold til isolasjon og miljø, påpeker Stokke, og i noen tilfeller må man rive bygg.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Men det er veldig mange som ligger i et grenseland hvor du kan få helt utmerkede løsninger ved å ta vare på og forbedre og modernisere.

Stokke tror gjenbruk og sirkulærøkonomi blir veldig viktig fremover. Fra regjeringsbygning R4, som er revet, ble gulvelementer gjenbrukt i den nye storbylegevakten som er under bygging i Oslo.

– Det er noe som kommer for fullt og som bevisstheten er ganske sterkt økende på. Men der er vi, vil jeg si, i gjenbrukens barndom ennå. Jeg tror det kommer til å bli nye forskriftskrav og at industrien retter seg inn mot det, og at vi som arkitekter også i mye større grad tenker på det når vi designer.

Bærekraft og estetikk

– Det skjer mye utvikling i produkter, påpeker Stokke, som ser på nye materialer som trinn i en positiv utvikling som etter hvert vil gi mer frihet i materialvalg.

– Så det er jo spennende tider vi er inne i.

Over tid venter han at nye, miljøvennlige materialer vil påvirke arkitektur og uttrykk. I fasadeutforming kan det resultere i mindre glass istedenfor rene glassbygg, slik at uttrykket blir et litt annet.

– Å bruke tre generelt i arkitekturen er viktig og gunstig i forhold til bærekraft. Og de rene trebyggene som kommer har litt andre styrende premisser, noe som vil prege det arkitektoniske uttrykket på en litt annen, men gjerne positiv måte, sier Stokke.

Materialer kan være mer eller mindre gunstige når det gjelder produksjon eller CO2-emisjon. Levetid spiller også inn, så det oppstår mange dilemmaer ved materialvalg.

Må være innovatører

– Vi skal være i en pådriverrolle og samtidig skal vi skape arkitektur som både er funksjonell og vakker. Og det er alltid mange forhold som spiller inn, så i det daglige er det ikke alltid alle klarer å fokusere på alle tingene samtidig. Og der har vi alle sikkert et forbedringspotensial, sier Stokke.

– I dag når vi tegner hus har vi utrolig mye mer å tenke på og passe på enn vi gjorde for 30 eller 40 år siden. Men på samme tid, vi tilpasser oss alle, og hele byggenæringen tilpasser seg til dette fortløpende.

Oppgaven til både arkitekter og ingeniører blir jo ikke noe enklere med årene, slår han fast.

– At vi som arkitekter klarer å henge med, det er jo en ting, men vi skal ikke bare henge med, vi skal også være innovatører. Og det krever kunnskap og oppdatert kunnskap, understreker Stokke, som gjerne ser at arkitektbyråer engasjerer seg mer i forsknings- og utviklingsprosjekter.

Hva tenker du om fremtiden?

– De kommende år ser lyse ut for de som er arkitekter og bygger hus, for det er mye som skal bygges både offentlig og privat. Vi er i en utviklingstid i samfunnet, konstaterer Stokke.

– Og for meg som arkitekt så er dette jo morsomt å være med på, så det gleder jeg meg til i årene fremover, avslutter han.

Både Stokke og kona—som studerte samtidig i England—er opprinnelig fra Stjørdal, men har vært bosatt i Oslo siden 70-tallet. På fritiden liker hele familien med fire barn og ti barnebarn å tilbringe tid på hytta på Tjøme.