– Tribunen er plassert med skreddersøm inn i terrenget, slik at den blir en del av naturen, sier arkitekt Hans-Petter Bjørnådal. Han er kreativ direktør i Bjørnådal Arkitektstudio, som står bak installasjonen, på oppdrag fra Tromsø kommune.

– Vi ønsker at dette skal bli et samlingssted i nabolaget. Fordi den kunsten og arkitekturen som virkelig betyr noe for folk, er den som blir brukt i hverdagen. Her kan skoleungdommen slappe av med utsikt til basketballbanen, og etter skoletid kan alle som bor i nabolaget finne seg en plass å sitte, og være sammen med andre, eller bare nyte utsikten, sier Bjørnådal.

Parametrisk design

Og det er ikke bare utsikten som er vakker. For selv om tribunen går i ett med landskapet, er den i seg selv en iøynefallende konstruksjon. Dette er mulig ved hjelp av parametrisk, eller datagenerert design, som er en teknikk som er relativt fersk i Norge.

– Med denne teknikken kan vi forme fritt, og skape organiske, menneskelige former på en standardisert måte. I stedet for tradisjonelle metoder med stenderverk, bruker vi her printere og fresere til å skape den unike formen. Og siden dette er et kunstprosjekt, kunne vi strekke det visuelle enda lenger, sier Bjørnådal.

Han tror at vi vil se stadig mer av denne måten å bygge på i tiden fremover, både når det gjelder fasader og interiør.

Naturlig materiale

Installasjonen er laget i trematerialet Duraply, som er et materiale laget for robust utendørsbruk. Bjørnådal er opptatt av å vise hvordan vi kan bruke et bærekraftig materiale som tre på nye og spennende måter.

– I tillegg er størrelsen her ganske unik. Det er blitt Tromsøs største kunstinstallasjon, og den er nok også blant de største av sitt slag i Norge.

Kunst som en del av omgivelsene

Den nye installasjonen er del av en langsiktig oppgradering som Tromsø kommune står bak. Bjørnådal er glad for at kommunen tar på alvor hvor viktige omgivelsene er for de som bor i kommunen.

– Når du tilfører nye elementer til lokalmiljøet, som vi gjør her, så har det betydning for folk. Det vakre har en verdi i seg selv, og det gir noe til elevene og de som bor her, mener Bjørnådal.

– Omgivelsene våre påvirker oss mer enn vi tror.