– Et overordnet prinsipp er å erkjenne at brann i seg selv er lite bærekraftig. Når ting tar fyr, eskalerer og man må bygge på nytt, fører det til et enormt energiforbruk, sier Ole Hallgren, som er avdelingsleder brannrådgiving i Norconsult.

Materialvalg i bygg er basert på en rekke kriterier. Det skal se estetisk ut, det skal være bærekraftig og funksjonelt, det skal gjøre det behagelig å oppholde seg i bygget, og det skal være trygt, både med tanke på selve konstruksjonen og på brann. De siste årene har treverk i økende grad blitt tatt i bruk, som følge av flere av de ovennevnte grunnene. Samtidig påvirker tre risikobildet med tanke på brann. Flere faktorer må på plass for å gjøre bygget brannsikkert.

– Det er stor forskjell på glatt treverk, der det ikke er mulighet for magasinering av varme og spredning i hulrom, og utstikkende balkonger, mange vinkler, hjørner og spiler. Selv med brannhemmende midler vil det utgjøre en mer sårbar konstruksjon, sier Hallgren.

Hallgren mener dokumentasjonen knyttet til materialers brannegenskaper ofte er svak. I noen tilfeller vil det kunne stå mellom valg av bærekraftige materialer og brannsikkerheten. Usikkerheten ligger i at mange av materialene er litt «uprøvd». Resultatet kan bli en sårbar løsning, særlig når mange materialer kombineres.

– Mange produkter kan være testet, men det er ikke dokumentasjon på hvordan de fungerer når de er montert sammen med andre løsninger, sier Hallgren.

Tre skal gi mindre klimagassutslipp

De fleste bygg har krav til bruk av begrenset brennbart og antennelig materiale, som gips-, betong- eller murvegger. Brannimpregnert treverk vil også bidra til dette, og i mange tilfeller brukes ubehandlet treverk når det er kompakt treverk i form av eksempelvis limtrebjelker- og søyler. Tre som erstatning for stål og betong blir trukket frem som et ledd i å få ned klimagassutslippene i byggebransjen. Den økende bruken av tre og massivtre i moderne bygg stiller samtidig større krav til tilstrekkelig brannfaglig kompetanse og vurderinger, uttaler Christian Fylkesnes, som er fagsjef brann i HENT.

– Massivtrekonstruksjoner må ofte deles opp i større brennbare flater i områder med ubrennbare felt, og på den måten skape barrierer som hindrer at alt treverket tar fyr samtidig. Rømningsveier må sikres med ubrennbare overflater, sier Fylkesnes.

Da HENT satte opp det som inntil nylig var verdens høyeste trebygning, Mjøstårnet, stilte det særlige krav til risikovurderinger og brannsikringstiltak.

– Den store trefasaden på Mjøstårnet er blant annet delt inn i seksjoner for å forhindre at fasaden bidrar til brannspredning på tvers av etasjene. Den har også ubrennbar fasade på nederste plan, utvendige sprinklerdyser, sikring av hulrom, flammeskjerm i form av balkonger eller kjølesoner i form av brannglass, sier Fylkesnes.

Konstruksjonen må ses i sammenheng

Materialer som mur, betong og komposittmaterialer er hyppig brukt i byggfasader, men sørger samtidig for større klimaavtrykk. Systemansvarlig energi i HENT, Jeanette Bøe, sier at det foregår en positiv utvikling med tanke på utslippsintensiteten fra produksjon av betong, både med tanke på økende forskning på og bruk av lavkarbonbetong og det pågående arbeidet med CO2-fangst på sementfabrikken i Brevik.

– Komposittmaterialer er ikke nødvendigvis så utslippsintensivt i produksjonen, men man må også tenke på ombruk og gjenvinning. Det har lenge vært kjent at komposittmaterialer og sammensatte byggevarer er mer trøblete å materialgjenvinne enn homogene materialer, så her er det fortsatt en vei å gå for å bevare materialressursene våre. Mens det jobbes med gode løsninger for materialgjenvinning bør det planlegges for direkte ombruk av disse produktene ved at de er demonterbare, sier hun.

Jeanette Bøe peker også på at hele konstruksjonen må ses i sammenheng når det kommer til klimagassutslipp. Om man ser seg blind på enkeltprodukter vil man kunne gå i en klimagassfelle når det kommer til brannvern.

– Eksempelvis vil ulike brann- og lydklasser kunne medføre ekstra gipslag om man har begrenset seg til trestender og tre- eller glassull i konstruksjonen. Dette må med i klimaregnskapet, sier Bøe.