Fremtidens Byggenæring har tatt saken opp med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og snakket med statssekretær Anne-Karin Olli. Hun har klare meldinger til kommunene, men det er trolig lite ekstra penger å hente for slunkne kommunekasser landet rundt, selv om hun kan friste med en økning av det som kalles «frie inntekter»:

Frie inntekter

– Blir det mer penger å hente til oppussing og rehabilitering av offentlige eiendommer fremover?

– Regjeringen styrker kommunes frie inntekter, noe som gir kommunene et større økonomisk handlingsrom til å gi innbyggerne bedre tjenester. Men det er altså kommunene selv som er ansvarlig for å bygge, vedlikeholde og utvikle kommunens egne bygninger og infrastruktur.

– Men siden det historisk har kunnet bygge seg opp et etterslep, er det vel lite som tyder på at det vil bety endringer?

– Regjeringen er opptatt av at beslutninger skal tas av de som kjenner lokale forhold best, nemlig kommunepolitikerne. For det kan ikke være slik at det skal være noen på et kontor i Oslo som for eksempel skal bestemme hvilke kommunale bygg som skal oppgraderes i en kommune på Vestlandet. Det betyr også at det er lokalpolitikerne som må svare for om de ikke har prioritert å vedlikeholde sine egne kommunale bygg.

Verditap

– Hvem har ansvaret for eventuelt verditap som følge av for dårlig vedlikehold - og er dette en problemstilling som inngår i departementets vurderinger?

– Kommunene og fylkeskommunene er de som er nærmest til å vurdere hvor behovet er størst, både med tanke på hva som skal bygges, driftes, vedlikeholdes og rives eller selges. God eiendomsforvaltning betyr god økonomi, velholdte bygninger og fornøyde brukere. Godt vedlikehold lønner seg over tid, og kommunene vil spare penger på å ha et godt vedlikehold.

– Er departementet fornøyd med det vedlikeholdet kommunene har gjort til nå?

– Mange kommuner har et godt og verdibevarende vedlikehold. Det gir brukerne av bygningene et godt arbeidsmiljø og sparer disse kommunene for ressurser på sikt. Det vil oppleves som urettferdig overfor disse kommunene om staten skulle yte øremerkede tilskudd til kommuner som ikke har prioritert sine midler på vedlikehold, slik at det har oppstått et vedlikeholdsetterslep. I tillegg vil dette kunne gi negative signaler og etterlate et inntrykk av at det å forsømme vedlikeholdet kan lønne seg, understreker statssekretæren.

Administrativt

Fremtidens Byggenæring har også vært i kontakt med administrativt nivå i departementet, og utfordret dem på å tallfeste etterslepet når det gjelder offentlig eiendom. Her er svarene:

 – Hvor stort er etterslepet når det gjelder offentlig eiendom? Finnes en samlet oversikt over dette?

– Det finnes ingen samlet oversikt over vedlikeholdsetterslep for offentlig eiendom. Offentlig eiendom er et upresist begrep. Det består av statlig, kommunal og fylkeskommunal eiendom. I tillegg eier statlige foretak (f.eks. helseforetak) og selskaper (AS) eiendom.

– Har departementet en samlet plan for hvor mye som avsettes til vedlikehold/opprusting av offentlig eiendom hvert år - og hvordan samsvarer dette med behovet, slik departementet ser det?

– Hvilket departement som har ansvar for de statlige eiendommene er avhengig av hvilket departement eller underliggende virksomhet som har forvaltningsansvaret for eiendommen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor kun ansvar for eiendommer som enten forvaltes av vår underliggende virksomhet Statsbygg eller eiendommer som forvaltes selv eller av andre. Vedlikeholdskostnader blir i all hovedsak dekket av kostnadsdekkende husleie.

– Hvilke prioriteringer har departementet gjort - og vil gjøre i tiden som kommer - når det gjelder de eiendommer som får prioritet for oppussing/vedlikehold?

– Hva gjelder Statsbygg: Departementet har mål om at Statsbygg eiendomsforvaltning er verdibevarende, bærekraftig og effektiv. Statsbygg foretar vurderinger og prioriteringer av behov og tiltak på et faglig grunnlag.