– Likevel kan man jo nesten ikke åpne et interiørblad om dagen uten å finne en artikkel som omhandler lys og bruken av det på en eller annen måte?

«Vi ser jo ikke lyset, men heller virkningen av det.»

Tomas Sjøgren

– Det er riktig, og det synes jo vi er uhyre bra. Likevel er altså lys litt abstrakt for mange mennesker, og det er svært forståelig, ettersom det jo som nevnt er virkningen av lyset vi mennesker oppfatter best, og ikke lyset i seg selv. Når et lokale er riktig lyssatt, vil de aller fleste oppleve at «Her var det godt å være», uten at man uten videre kan sette fingeren på hvorfor det er slik. Dette handler så klart ikke bare om lyset, valg av lyskilder og alt dette, fordi opplevelsen også styres mye av hvilke farger man har i rommet, hvordan det er designet og utformet, hvilken bruk det skal ha, og så videre. Det er også derfor vi går inn for at det må inn et høyt faglig kompetent og ikke minst tverrfaglig team så tidlig som mulig i byggeprosessen. Det nytter nemlig ikke å komme inn når det begynner å nærme seg slutten av et prosjekt, og tro at en belysningsplanlegger eller lysdesigner skal kunne gjøre jobben sin skikkelig på det tidspunktet. Da er sannsynligheten stor for at det er for sent å lage en optimal belysningsløsningen, slår han fast.

HMS-arbeidet

– Du nevnte at lyset er viktig for hvordan brukerne opplever et rom. Hva kan gjøres for å forbedre opplevelsen?

– Det er jo nettopp det som er så viktig. Lyset planlegges som regel tidig i et prosjekt, men må hele tiden tilpasses i prosjektets gang, alt fra hvor de elektriske kablene skal trekkes, valg av styringssystem til hvilke armaturer og lyskilder som skal brukes. Belysningen må planlegges nøyaktig og må blant annet harmoniseres med farger og øvrig innredning som brukes i lokalene det er snakk om, og man må for eksempel unngå at man bruker mer lys enn ønskelig. Når man skal lyssette riktig, er det nemlig like viktig at det ikke blir for mye som at man er for «gjerrig», smiler han. Det finnes studier som viser at lysforholdene på en arbeidsplass for eksempel påvirker den enkeltes vurdering av arbeidslokalene og arbeidsmiljøet, humøret til de ansatte, jobbtilfredsstillelse og jobbtilhørighet. Belysningsforholdene på en arbeidsplass påvirker altså organisasjoners produktivitet gjennom dets innvirkning.

– Det er også viktig å huske på at imens vi for 100 år siden, her oppe i nord, tilbrakte ca. 90% av vår våkne tid utendørs, er tallet i våre dager ca 10%. Derfor er det viktig at man kompenserer for det dagslyset vi ellers ville ha kommet i kontakt med, med riktig bruk av lys innendørs, hvor vi faktisk oppholder oss, forklarer han. Det vil si elektrisk belysning i kombinasjon med dagslys.

– Nå om dagen er det vel mest dioder som brukes. Er det stor forskjell på dem?

– Å ja. Man kan si at det er kvalitetsdioder på den ene siden og alt det andre på den andre siden. Og tommelfingerreglen er at man får det man betaler for: Kvalitet koster ofte penger, og dette er fortsatt tilfellet for dioder og lysutstyr generelt, sier han med ettertrykk.

Kunnskap

– Oppsummert kan vi si at det hviler et stort ansvar på de beslutningstagerne som jobber i byggenæringen til daglig, fordi de må sette seg inn i virkningen av lys, og ikke minst hvordan den nyvunne kunnskapen skal brukes for å levere bedre prosjekter. Det skal ikke mange feil til før brukerne må anstrenge øynene, får hodepine eller andre symptomer. Så lenge ikke beslutningstagerne har god nok kunnskap om hvor viktig dette er, og at det følges opp på den riktige måten, kan det bli mye feilproduksjon. Kvalitetssikring underveis og etterkontroll er svært viktig for at et belysningsanlegg skal bli levert i henhold til de ønskene og den visjonen man sannsynligvis hadde tidlig i et prosjekt. Og lysfaget er nå i stor endring og det skjer veldig mye når det for eksempel gjelder utvikling av ny teknologi, så her er det bare å brette opp skjorteermene og lære seg det som trengs og følge med i tiden som kommer, understreker Sjøgren.