En bygnings yttervegger har avgjørende betydning for energiforbruk og komfort for brukerne av bygget. Fasader av aluminium og glass har blitt beskyldt for å representere energisluk som må unngås. Materialene anklages også for å påvirke energiregnskapet negativt siden de inneholder mye bundet energi.

– Materialene har nok fått et rykte som ikke samsvarer helt med realitetene. Om de blir designet og montert riktig for byggets bruk kan de være like gode som andre fasadematerialer, sier Thomas Aasen, Large Project Manager i Schüco Norge.

– Om en tenker rene isolerende egenskaper på bygg så yter ikke glass på samme måte som en fullisolert vegg. Men bygg med helt tette vegger fungerer jo ikke, en vil ha både innlys og utsyn, og da må en ha glass. Samtidig skaper sollys varme og skaper kjølebehov. Sånn sett skaper glass spennende bygg å være i, men setter også krav til oppvarming og kjølebehov.

Etterspurt materiale

På verdensbasis benyttes om lag 220 millioner tonn aluminium i bygg. Hvert år tilføres om lag 13 millioner tonn ny aluminium inn i byggesektoren.

– Det er dilemma og utfordring at verden skriker etter mer aluminium hvert år, det er en mangel på råvare, forteller Aasen.

– Samtidig er aluminium 100 prosent resirkulerbart, og kan gjenvinnes i det uendelige. Allerede i dag tilføres resirkulert aluminium i byggematerialer.

Resirkulering krever minimalt energi

Aluminium er et materiale som krever store mengder energi under produksjonen. Hvis vi klarer å begrense bruken av nytt materiale og resirkulere mer vil det bidra til reduserte utslipp og landskapsendringer som følge av gruvevirksomhet og raffinering.

– Ved førstegangsproduksjon er aluminium veldig energikrevende, men krever lite energi ved annengangsproduksjon, sier Aasen. — For å smelte om aluminium til nye formål trengs bare fem prosent av den energien som kreves for å produsere primæraluminium. Sammenliknet med produksjon av såkalt primær aluminium sparer resirkulert aluminium altså store mengder energi og CO2.

Powerhouse Telemark foregangsbygg

Norges klimamål er svært ambisiøse, der vi tar sikte på at nye bygg skal være tilnærmet karbonnøytrale innen 2050. Et eksempel på dette er konseptet Powerhouse, der Shüco har vært bidragsyter på flere prosjekter.

– Powerhouse er et vidt konsept der aluminium og glass i fasader er en bit av helheten, sier Aasen.

– Målsettingen med Powerhouse er at bygget i løpet av sin levetid skal produsere mer energi enn det som går med til produksjon av byggematerialene samt oppføring, drift og avhending. På Powerhouse Telemark ble det eksempelvis valgt glass og aluminium, og det har det vært gode grunner til. Materialene er langtidsholdbare, de forringes ikke over tid og krever kun ordinært renhold. Vann og litt såpe, så er det rent igjen. Videre er det formstabilt, og ivaretar regn- og vindtetthet og stadig økende sikkerhetskrav. Ikke minst kan 100 prosent gjenbrukes i andre bygg. Store glassflater sørger her for god utnyttelse av naturlig dagslys og skaper trivsel og utsyn for brukerne. Med den kreative formgivingen som disse materialene åpner for bidrar de til at glassfasader og –tak utgjør en plussfaktor for energiregnskapet.

Bedre gjenbruksløsninger nødvendig

100 prosent resirkulering er altså målet, og i stadig større grad glir dette inn i bevisstheten til aktørene i byggenæringen, der flere aktører nå har engasjert seg i denne tematikken.

– Utfordringen er å etablere bedre retur- og resirkuleringsløsninger. På byggeplass dreier det seg om å ikke putte alt i samme container, å finne bedre måter å resirkulere på. En høyverdig legning kan gradvis reduseres til produkter med stadig lavere krav til kvalitet. Hydro gjør for eksempel også mye på produksjonssiden for å redusere kraftbehovet ved aluminiumsproduksjon. Alt dette gir er verdifulle tilskudd til en mer bærekraftig byggenæring, avslutter Aasen.