Blant BNLs medlemsbedrifter er det 16 prosent kvinnelige ledere. Og når det gjelder fagarbeidere er tallene slik i henhold til overenskomstene; anlegg: 1,3 prosent, byggfag: 2,4 prosent, asfaltarbeid og veivedlikehold: 3,9 prosent og byggeindustrien: 9,1 prosent.

I NHOs siste medlemsundersøkelse ble bedriftslederne i byggenæringen spurt om de var fornøyde med kjønnsbalansen i egen virksomhet. 40 prosent av de som svarte sa nei. Da de ble spurt om de opplevde skjev kjønnsbalanse i søkermassen som et problem i rekrutteringsarbeidet bekreftet 35 prosent at det gjorde de.

Tall fra Udir viser at andel jenter som søkte seg til Vg1. bygg- og anleggsteknikk over tid har økt. I 2013 var det 5 prosent jenter blant søkerne, mens det i fjor var 11 prosent.

– Økning av jenter som vil til byggenæringen er gode nyheter, fortsetter Solli.

Det er flere gode krefter som jobber for å sette kjønnsbalanse i egne yrker på dagsordenen. NHO- og NITO-prosjektet «Jenter og teknologi», turnerer for eksempel landet rundt for å møte jenter på ungdomsskoletrinnet.

Flere bransjer i byggenæringen har også tatt egne initiativ til egne kvinnenettverk - som for eksempel Ingeborg-nettverket for kvinnelige rørleggere.

– Vi vet det krever guts å gå mot strømmen i utdanningsvalg. Derfor har vi i høst og vinter kjørt en rekrutteringskampanje rettet mot foreldre til barn som har valgt studieretning nå i forrige uke. Kampanjen har tatt for seg velkjente fordommer mot å jobbe i byggenæringen, herunder også fordommer mot jenter i byggenæringen, avslutter Solli.