Undervisningsbygg (KF) har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av rundt 170 skoler og noen flerbrukshaller, fordelt på 750 bygninger i Oslo kommune.

– For meg er det godt å vite at jobben vi gjør har stor samfunnsmessig betydning. Undervisningsbygg legger til rette for at barn og unge i Oslo får gode steder å lære – og gode steder å være. I tillegg har skolene og skolegårdene stor betydning for nærmiljøet. De fungerer som lokale samlingssteder og bidrar positivt til byutviklingen, sier Rigmor Hansen.

Vurderte å bli sosionom: Men valgte geologi

65-åringen har bodd i Oslo siden 1981, men vokste opp i Rødøy kommune på Nord-Helgelandskysten. Rigmor Hansen takker oppveksten i nord med 7 brødre og 1 søster, for å ha gitt henne ekstra utholdenhet og arbeidsvilje: Noe hun sier kommer godt med som leder. Faren var trygdesjef, politisk aktiv og ordfører i mange år, mens moren var funksjonær og hjemmeværende.

Foto: Erik Burås / Studio B13

– Ved siden av drev familien en liten gård, og vi barna fikk tidlig ansvar for mindre søsken og arbeid hjemme. Dessuten har jeg nok fått en ekstra forkjærlighet for naturen fra barnsben av, og jeg er veldig glad i å komme meg ut på skitur om vinteren, på gåtur i fjellet eller i kajakk på sommeren, sier Rigmor Hansen.

Den gangen hun startet på sivilingeniør-linjen ved NTH i 1976, var kun 10 prosent av ingeniør-studentene kvinner. Rigmor Hansen valgte geologisk ingeniørutdannelse. Litt ved en tilfeldighet.

– Da jeg bladde meg gjennom studiekatalogen virket bergavdelingen mest spennende, sier hun.

Likevel vurderte hun lenge helt andre fagretninger: Også sosionom-studiet.

– Men min fars drøm om at jeg skulle bli lege ble aldri realisert. Som 20-åring jobbet jeg i et halvt år på psykiatrisk sykehus i Tromsø, og før det i ett år som lærer ved en grunnskole i hjemkommunen min etter videregående skole. Spesielt erfaringen jeg fikk med undervisning, har vært verdifull, med tanke på jobben i Undervisningsbygg. Erfaringen ga meg nok mer forståelse for helt andre typer fagfelt enn det jeg endte opp å arbeide med, sier Rigmor Hansen.

I over 10 år arbeidet Rigmor Hansen som RIF-godkjent rådgiver for fjellanlegg: Med alt fra stabilitetsvurderinger av fjellskjæringer til fjellsikring og utarbeidelse av sprengningsplaner.

– De fleste prosjektene var på samferdsel samt ilandføring og lagring av olje og gass, sier hun.

Senere jobbet Rødøyværingen i Statens Vegvesen Akershus som fagansvarlig for tunneler. I 6 år var hun prosjektsjef for et stort veianlegg på E6. Undervisningsbygg ble Hansen ansatt i fra etableringen i 2003. Først som utbyggingsdirektør og deretter som administrerende direktør.

For meg er det godt å vite at jobben vi gjør har stor samfunnsmessig betydning.

– Det har vært utrolig spennende å være med på oppbyggingen av et foretak som har så stor betydning for Oslos innbyggere. Jeg synes det er givende å kunne være del av et team med så mange dyktige og hyggelige kolleger. Sammen løser vi kompliserte oppgaver, og vi har utviklet en kultur for samarbeid, kunnskapsdeling og kompetanseutvikling. Da blir det både morsomt og lærerikt å være på jobb, sier hun.

Reduserte vedlikeholdsetterslepet kraftig: Fra 5 milliarder til 300 millioner kroner

Trolig kan det kommunale foretaket være glad for at Rigmor Hansen har blitt ved roret. Sammen med sine 200 kolleger har direktøren arbeidet målrettet med å redusere vedlikeholdsetterslepet ved Osloskolene: Fra 2002 og frem til 2019 er det redusert fra 5 milliarder kroner til rundt 300 millioner kroner i sammenlignbar kroneverdi.

Foto: Erik Burås / Studio B13

– Kommunen har hatt et sterkt behov for økt bygningsmasse på grunn av befolkningsveksten i Oslo. De mange eldre byggene vi forvalter og eier har i tillegg et stort behov for oppgraderinger. Oslo kommune og Undervisningsbygg har høyt fokus på å bygge stadig mer bærekraftige bygg og vi bruker innovasjon aktivt for å finne nye løsninger sammen med bransjen, sier Rigmor Hansen.

Den største utfordringen for Undervisningsbygg i startfasen var alt akutt vedlikehold. Omfanget var enormt og uoversiktlig.

– Behovet ved hver enkelt skole og bygg måtte kartlegges. Vi måtte først finne ut av det som var viktigst å rette opp i raskt, men nå har alle bygg en langsiktig vedlikeholdsplan. Som kommunalt foretak er økonomi og budsjettering ekstremt viktig, men det er også innovasjon. Innovasjon og nye løsninger innebærer alltid en viss risiko som vi må være villige til å ta for å utvikle oss selv og bransjen, forteller Rigmor Hansen.

Bærekraftige bygg: Rehabilitering av bygninger blir viktigere

Rigmor Hansen sier det er lett å la seg rive med av nybygg og snorklipping. Men hun synes det er vel så faglig utfordrende og en viktig del av samfunnsoppdraget å ta vare på og å rehabilitere skolebygg så de er rustet for fremtiden.

– Undervisningsbygg må ha et helhetsperspektiv på eiendomsmassen, og hvordan byggene våre best kan tilfredsstille behovet for fremtidige skoleplasser, samtidig som vi tar hensyn til miljø og klima. For å redusere klimagassutslipp og materialbruk, må vi få til å gjenbruke de fleste skolebyggene våre. Dessuten satser vi på godt vedlikehold for å øke byggenes levetid, sier hun.

Tidligere lå ansvaret for vedlikeholdet til hver enkelt rektor ved skolene. Undervisningsbygg er et foretak med spisset kompetanse på hele skolebyggets livsløp: Utvikling, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold.

Foto: Erik Burås / Studio B13

– Da er det enklere å holde oversikt over alle elementene som må tas med i beregningene: Fra økonomi til byggemetoder, materialvalg og løsninger, sier hun.

Undervisningsbygg har siden 2010 hatt en ISO-sertifisering i miljøledelse: ISO 14001. I januar 2019 fikk de sin ISO 50001-sertifisering i energiledelse. Få i eiendomsbransjen har denne sertifiseringen.

– Vi skal tenke bærekraft i alle ledd av vår eiendomsforvaltning, helt fra planleggingsfasen til ferdigstillelse og drift. ISO 50001-sertifiseringen har gitt oss bedre kompetanse og systematikk på grønn eiendomsdrift, sier hun.

Fikk oppmerksomhet fra utlandet: Har 4 forbildeprosjekter i Future Built

Undervisningsbygg har 4 skoler inne blant Future Builts 52 forbildeprosjekter: Nybyggene Bjørnsletta skole (2014), Brynseng skole (2017) og Ruseløkka skole (2021). Men også rehabiliteringsprosjektet Stasjonsfjellet skole (2014). Bjørnsletta skole var Oslos første passivhus-skole.

– Siden da har Oslo kommune bygd 30 passivhus-skoler, både tilbygg og nye skoler. På Bjørnsletta skole benyttet vi oss av 1. generasjons lavkarbon-betong, som hadde rundt 40 prosent lavere klimagassutslipp. Det var som helhet et veldig lærerikt og viktig prosjekt for fremtidige skoleprosjekter, sier hun.

Brynseng skole har en solcellefasade på 1046 kvadratmeter og var Undervisningsbyggs første nesten null-energibygg. Skolen var så banebrytende at et TV-team fra Korea tok seg turen for å dokumentere og bygget ble omtalt i en av Frankrikes største aviser: Le Monde.

– At Brynseng i stor grad var selvforsynt med strøm fra solcellepanel i kalde Norge var nok oppsiktsvekkende, men det var i tillegg interesse for Oslo kommunes satsing på miljø. Gjennom det store solcellepanelet har vi klart å generere mye strøm helt fra februar til oktober, sier Rigmor Hansen.

Innovasjon og nye løsninger innebærer alltid en viss risiko som vi må være villige til å ta for å utvikle oss selv og bransjen.

Nye Ruseløkka skole er pilotprosjekt på sirkulær økonomi i bygg og gjenbruk av bygningsmaterialer. Dessuten skal skolen bygges med 2. generasjons lavkarbon-betong. 4.500 teglstein og en mengde trebjelker og granittblokker fra innvendig trapp ligger nå på lager til bruk på Ruseløkka-prosjektet.

– Under byggingen av skolen skal vi på anleggsområdet i tillegg ta i bruk flere elektriske anleggsmaskiner som reduserer utslipp på byggeplassen. I dag er faktisk de fleste byggeplassene våre helt fossilfrie, sier hun.

Skaper moderne skoler i historiske bygg

Totalt har Undervisningsbygg gjennomført over 100 store skoleprosjekter der rundt 1/3 er nybygg, 1/3 er rehabilitering og 1/3 er en kombinasjon av nybygg og rehabilitering.

– I tillegg er det gjennomført over 600 prosjekter med delrehabiliteringer av tak, fasader, ventilasjon med mer. Den eldste totalrehabiliterte skolen er Møllergata skole, et fredet skolebygg fra 1861. Det finnes enkeltbygg som er enda eldre, helt tilbake til 1771, forklarer Rigmor Hansen.

Å gjøre gamle bygninger om til funksjonelle, moderne skolebygg, samtidig som historiske kvaliteter bevares, er utfordrende. I 2015 ble Edvard Munch videregående skole åpnet i det som tidligere var Statens håndverks- og kunstindustriskole. Bygget er fra 1903 og fredet. Utvidelse av skolen er under planlegging i den delen av bygget som til nå har huset Kunstindustrimuseet. Undervisningsbygg starter rehabilitering når museet flytter ut, og etter planen skal skolen stå ferdig i 2023.

– Da skaper vi 450 ekstra elevplasser, til totalt 1230 plasser. Dette har vært og blir et spennende prosjekt fremover - spesielt fordi bygget er fredet. Vi har et nært samarbeid og dialog med byantikvaren med hensyn til hva slags materialer og byggemetoder som kan benyttes, sier hun.

Det har vært utrolig spennende å være med på oppbyggingen av et foretak som har så stor betydning for Oslos innbyggere.

Undervisningsbygg rehabiliterte dessuten Gamle Hersleb skole i 2014. Skolen som for første gang åpnet i 1923 var opprinnelig en grunnskole, men er nå videregående skole.

– Hersleb er et utrolig flott skolebygg, og et godt eksempel på hvordan det er mulig å ivareta et historisk bygg og skape en moderne skole i det, sier Rigmor Hansen.

Totalrehabiliterte Nordseter skole åpner nå til høsten. Bygget er fra 1968, og blir Undervisningsbyggs første rehabiliteringsprosjekt som oppnår nesten-null-energibygg-status.

Foto: Erik Burås / Studio B13

– Vi har etablert solceller på tak og i fasaden. Varme hentes fra grunnvannsbrønner. Skolen er et pilotprosjekt på bruk av et naturlig kuldemedium (propan) i varmepumpen, som er mye mer miljøvennlig enn tradisjonelle, syntetiske kuldemedier, sier Rigmor Hansen.

I Undervisningsbygg er 43 prosent av staben kvinner. Slik er det ikke i byggenæringen ellers: Totalt har næringen, kun 8 til 9 prosent kvinneandel ifølge 2018-tall fra Byggenæringens Landsforening (BNL). Blant fagarbeiderne er kun 2 prosent kvinner.

– At byggenæringen arbeider for å bli attraktiv for kvinner er viktig, siden man da kan rekruttere blant enda flere dyktige folk. Med hensyn til ledere så er en dyktig leder dyktig uansett om personen er kvinne eller mann. Men jeg mener at det å ha en miks av kvinner og menn har en positiv betydning for arbeidsmiljø og kultur. Da jeg var prosjektsjef på et stort samferdselsprosjekt, hadde vi flere kvinner i byggherreteamet, noe både kvinner og menn oppfattet som svært positivt. Fortsatt er det flere kvinner på rådgiver- og byggherresiden, enn på entreprenør- og fagarbeidersiden. Dessuten er det færre kvinner som arbeider med vedlikehold, sier Rigmor Hansen.