Arealbruk er en arena hvor ulike organer har tilgrensende eller overlappende myndighet, og hvor det er behov for samordning mellom forvaltningsnivåer og sektormyndigheter. Den store evalueringen av plandelen i plan- og bygningsloven (EVAPLAN) viste at samordning fortsatt var en av de viktigste og mest kompliserte utfordringene i plansystemet.

Mens plan- og bygningsloven er sektornøytral, omhandler de såkalte ‘sektorlovene’ mer eller mindre avgrensede og bestemte samfunns- eller arealinteresser. I en ny rapport gir norske forskere sine anbefalinger om tiltak for å styrke plan- og bygningsloven som verktøy for helhetlig samordning i den norske arealforvaltningen.

– På forhånd var det kjent at samordningen mellom de ulike delene av arealforvaltningen har forbedringspotensial. Dette er ytterligere bekreftet gjennom utredningen vår. Potensialet for å forenkle dagens rettsregler framstår derfor som betydelig, sier prosjektleder Sigrid Stokstad, som er jurist og forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

– En kritisk gjennomgang av praksis i dispensasjons- og innsigelsessaker utpeker seg som avgjørende faktorer for å få til bedre samordning innenfor denne rammen, forteller Stokstad, og sier at dette i sum skaper et fragmentert system som det er vanskelig å ha oversikt over.