Illustrasjon: Unsplash
Publisert: 21.09.2020 

Forskere vil styrke plan- og bygningsloven

Særlover i Norge gjør saker som omhandler konsesjoner, utbygging, regulering og arealforvaltning uoversiktlige for borgerne, uhensiktsmessige for myndighetene og bidrar ikke til at vi oppnår en bærekraftig utvikling. Det slår forskere bak ny rapport fast.

Arealbruk er en arena hvor ulike organer har tilgrensende eller overlappende myndighet, og hvor det er behov for samordning mellom forvaltningsnivåer og sektormyndigheter. Den store evalueringen av plandelen i plan- og bygningsloven (EVAPLAN) viste at samordning fortsatt var en av de viktigste og mest kompliserte utfordringene i plansystemet.

Mens plan- og bygningsloven er sektornøytral, omhandler de såkalte ‘sektorlovene’ mer eller mindre avgrensede og bestemte samfunns- eller arealinteresser. I en ny rapport gir norske forskere sine anbefalinger om tiltak for å styrke plan- og bygningsloven som verktøy for helhetlig samordning i den norske arealforvaltningen.

– På forhånd var det kjent at samordningen mellom de ulike delene av arealforvaltningen har forbedringspotensial. Dette er ytterligere bekreftet gjennom utredningen vår. Potensialet for å forenkle dagens rettsregler framstår derfor som betydelig, sier prosjektleder Sigrid Stokstad, som er jurist og forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

– En kritisk gjennomgang av praksis i dispensasjons- og innsigelsessaker utpeker seg som avgjørende faktorer for å få til bedre samordning innenfor denne rammen, forteller Stokstad, og sier at dette i sum skaper et fragmentert system som det er vanskelig å ha oversikt over.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring