For å få svar på hva som er forskjeller og likheter i dagens skandinaviske arkitektur snakket vi med arkitekt Christian A. Dahle. Han leder et av de store arkitektkontorene som opererer i alle de tre skandinaviske landene.

Christian A. Dahle forteller at C.F. Møller sitt arkitektursyn representerer det som har vært felles for den nordiske i arkitekturen. I Norge har C.F. Møller lenge vært assosiert med Akershus Universitetssykehus Ahus, som selskapet vant i en internasjonal konkurranse i 2000.

Men det arkitektoniske gjennombruddet fikk kontorets grunnlegger Christian Frederik Møller i 1931, da selskapet vant oppdraget med å tegne Aarhus Universitet, et svært moderne bygg med særpregede takvinkler, et stort, grønt parkområde og en karakteristisk gul teglsteinsfasade. Teglstein har for øvrig fulgt med videre og blitt kontorets viktigste kjennetegn, sammen med en arkitektonisk signatur uttrykt gjennom enkle, klare former.

Kontorets DNAs

– Vi snakker mye internt hvordan vi kan lage C.F. Møller-arkitektur, til tross for at selskapet er sammensatt av 350 ulike mennesker. Det vi kommer fram til er at mange av oss som jobber her og som vil jobbe hos oss, nettopp vil lage arkitektur som er basert på det enkle og klare. Jeg ser at selv om ulike trendene kommer og går – som vi sikkert også påvirkes av – skaper vi arkitektur som bygger på den levende tradisjonen som selskapet har tatt med seg fra starten av, forteller Christian A. Dahle.

Dahle forteller at selskapets DNA er deres søken etter det enkle og klare i arkitekturen, som kommer til uttrykk gjennom tydelige strukturer, i både byggets konstruksjon og uttrykk.

– Selv om det ofte er vanskelig å bli enige om hva som er vakkert, ønsker vi å lage bygg som har en interessant estetikk. Selskapets tradisjon fra Christian Frederik Møllers tid bygger på en blanding mellom det rasjonelle og romantiske, praktisk pragmatiske og det vakre. Det samme som vi finner i norsk arkitektur, forteller Dahle.

Sett i det store bildet mener Dahle at de nordiske ulikhetene i arkitekturen er ganske marginale.

««Hvordan arkitekturen er om 10 år, er selvsagt ikke enkelt å besvare. Men sikkert er det at den vil endres.”»

- Christian A. Dahle

– Nordiske arkitekter var ganske like i perioden fra Aarhus Universitet ble bygget og fram til etterkrigstiden. Nordisk arkitektur sett utenfra, vil nok mange mene har langt flere likhetstrekk enn ulikerheter. Forskjellene er marginale. Historisk kan våre Knut Knutsen og Arne Korsmo sammenliknes med finske Alvar Aalto, Arne Jacobsen og Christian Frederik Møller. De var tette på og påvirket av hverandre, i materialvalg og organiske former, sier han.

Sverige; de store ble større på 80- og 90-tallet

Dahle forteller at det skjedde noe med den nordiske arkitekturen på 80 og 90-tallet, da han selv var student. Finland synes han laget spennende arkitektur på denne tiden, mens Sverige var kjedelig – bortsett fra de gamle byggene. Danmark var heller ikke så interessant i disse årene.

– I Norge stod vi jo midt oppe i det, derfor er det vanskelig å si, sier han.

Han forteller at det som skjedde i Sverige i denne perioden, var at den svenske byggenæringen ble veldig strukturert, med utvikling av offentlige anskaffelser som førte til at entreprenøren fikk et langt større ansvar for alle fasene i utbyggingen. Og entreprenørbedriftene vokste. Disse, etterhvert store selskapene, søkte ofte de samme leverandørene til nesten alle byggeprosjektene, og dermed vokste leverandørene seg også store.

I Sverige har det blitt slik at hele byggeprosessen er kjøpt opp og styres nå av én enkelt, stor operatør. Det betyr at arkitekttjenestene er stykket opp og spesialisert på faser. Noen arkitekter er kun med i tidligfasen, mens andre bare gjennomfører bygghandlingen med detaljprosjektering, og andre arkitekter passer på oppfølgingen.

Resultatet ble at Sverige fikk noen få store entreprenørfirmaer og få store arkitekt- og konsulentfirmaer. På denne tiden ble det derfor utviklet en rigid måte å tenke og bygge på, fordi man gang på gang gjentok det man visste fungerte.

Fakta om C.F. Møller

C.F. Møller ble grunnlagt av Christian Frederik Møller i 1924 ut fra idealet om det enkle, det klare og det upretensiøse. I dag er C.F. Møller er en av Skandinavias eldste og største arkitektfirmaer. Virksomheten omfatter en bred ekspertise som dekker alle arkitekttjenester, landskapsarkitektur, design, helseplanlegging og ledelse innenfor brukerinvolvering, endringsledelse, romplanlegging, logistikk, byggherrerådgivning og organisasjonsutvikling.

I dag har C.F. Møller cirka 350 medarbeidere. Hovedkontoret er i Aarhus med underkontorer i København, Aalborg, Oslo, Stockholm og London. C.F. Møller Norge AS er et norsk aksjeselskap og et datterselskap i C.F. Møller A/S. C.F, som eies av en partnergruppe.

Regulert av det offentlige

I Sverige er det positivt at stat og kommunen står for reguleringen. Der legger det offentlige ut ferdigregulerte tomter som interessenter til konkurranse, der det følger med ferdigdefinerte arkitekturkrav gitt av det offentlige. På denne måten slipper man den spekulasjonen vi ser i Oslo, der tomten ofte blir utnyttet maksimalt for å få mest mulig profitt og lange prosesser. Dette gjelder også boliger. ”OBOS i Sverige” må kvalifisere seg for å få lov til å kjøpe en tomt, som er ferdig regulert. Det betyr mer forutsigbarhet med hensyn til utnyttelsesgrad og arkitektoniske føringer. De som vil kjøpe en tomt må også tilby arkitektoniske kvaliteter til prosjektet som gir noe tilbake til byen, eller stedet.

– Det betyr at svensk arkitektur, ved dette, er i ferd med å bli mer interessant. Til tross for tendensen med at de store entreprenørselskapene overtar hele prosessen, må utbygger vise at de har med seg arkitektoniske kvaliteter. Det er positivt, forteller Dahle.

Han forteller at baksiden for norske og danske arkitekter er at det blir vanskeligere å komme inn i dette svenske markedet, fordi man må kjenne entreprenøren som har fått tilslaget. Men grensene er litt uklare siden det finne fellesnordiske selskaper som opererer i dette markedet, der man kjenner hverandre.

Store arkitektpersonligheter

På 90-tallet fulgte også Norge etter den svenske modellen, med større prosjekter slik som OL- og Gardemoen-utbyggingen og flere store sykehus, i kombinasjon med den strukturerte tankegangen utviklet innen norsk offshore. Men Norge ble ikke så mye entreprenørstyrt som i Sverige, med verken gigantiske entreprenør-, arkitekt-, eller konsulentselskaper.

– Dette er under endring i Norge i dag. Nå har vi også vi fått store arkitektselskaper og rådgivingsbedrifter. Samtidig har vi fortsatt en tradisjon fra arkitektutdanningen som dyrker arkitekten med stor A, preget av arkitektlærerne Arne Korsmo og Sverre Fehen. I Norge har vi også en trend med små arkitektkontorer med faglig spissing, stolthet og tradisjoner. Et gjennomsnitts arkitektkontor i Norge er lite, på om lag 10 personer. Et selskap med 50 ansatte er en stor bedrift, forteller Dahle.

Selv om man også i Danmark ser en trend med store kontorene som er på vei inn i markedet, er det fortsatt tradisjoner med store arkitektpersonligheter, mer enn i Norge. Dette har sammenheng med hvordan man har kjøpt arkitekttjenester, og hva man forventer ved å bruke arkitekt.

Åpne konkurranser, mer enn våre naboland

Om trenden med de svenske modellen vil endre det arkitektoniske uttrykket i Norge, er Dahle usikker på. Men han tviler på om Kilden i Kristiansand og Operaen i Oslo hadde fått det uttrykket de har i dag, ved et entreprenør styrt prosjekt.

Han mener Norge har flere åpne konkurranser enn våre naboland. Vi er nok best i å følge internasjonal lov om offentlige anskaffelser – kanskje for flinke. Derfor er det ikke like enkelt for norske arkitektkontorer å komme seg inn i det danske markedet, som motsatt. Måten danskene gjøre det på, er å la arkitektkontorene kvalifisere seg i team til deltakelse. Men det betyr at det sjelden slipper svenske og norske arkitekter til. På den andre siden er danskene litt lengre framme og mer åpne på samspill.

– Hvordan kan norske arkitekter lykkes i de andre nordiske landene – alene eller oppkjøp av kontorer i de andre landene for å komme seg i posisjon?

– C.F. Møller er et eksempel på at man ikke må kjøpe seg inn i markedet. Vi har fått oppdrag på vår kompetanse som er fordelt omkring på våre nordiske avdelinger. Vi har fått oppdrag i de ulike landene basert på det vi har gjennomført. Men det kan være at oppkjøp er det enkleste måten å komme seg inn i Sverige og Danmark på. Det aller viktigste er flyten av kunnskap og kompetanse som man tilegner seg i prosjektene. Vi ser også eksempler på at mindre arkitektkontorer, som er dyktige og tydelige i arkitekturen, kommer seg i posisjon i de andre landene, forteller Dahle.

Det er ikke slik at størrelse er den eneste faktoren for å lykkes. Vi vil se at det vokser parallelle løp, slik vi også ser det i konsulentbransjen. De store trenger å samarbeide med mindre kontorer som besitter spisskompetanse. Slik også blant arkitektene.

Arkitekturen om 10 år

– Hvordan arkitekturen er om 10 år, er selvsagt ikke enkelt å besvare. Men sikkert er det at den vil endres. Det vi ser er at det kommer inn standardisering, serier og modulbygg. Forøvrig noe arkitekter har vært opptatt av veldig lenge, etter inspirasjon fra bilindustrien der man hele tiden har bygget i serier. Vi ser at bygg med slike metoder kan få andre og ulike uttrykk enn bare like, rigide bokser. Særlig ser vi at denne tankegangen er på vei inn hos de store offentlige innkjøperne, seier Dahle.

Skreddersøm kommer vi ikke utenom. Men jeg mener vi burde hatt mer standardisering beskrevet i bestillingene, spesielt der det er samme oppdragsgiver.

Entreprenørbransjen har det spennende for tiden, med bruk av elektroniske verktøy. Her vil vi se mer arbeidet på tvers med å jobbe med elektroniske modeller, i tidligfase. Sammen kan vi simulere prosess og fremdrift i prosjektene på en helt annen måte. Det har alle bransjene godt av. Prosjektene blir også billigere og vi vil kunne se at ikke alle får like mye penger ut av prosjektene som tidligere. Det er ikke så greit, at man må gi fra seg markedsandeler.

Uheldig utvikling i Norge

Dahle forteller at han ser at den norske byggenæringen blir mer lik den svenske måten å bygge på. De ser det i konkurransene, der arkitektene seg i mellom må legge inn mye tid på prosjekter som kun er deler av det totale byggeprosjektet, de konkurrere mer og mer på kortere faser enn tidligere. Det opplever de norske arkitektene som svært utfordrende. Det legges inn mye ressurser i å konkurrere på jobbene som ikke er stort lengre enn konkurransefasen.

– Skal vi overleve som bedrifter må vi tjene penger også mens vi arbeider med konkurransen. Men på små prosjekter betaler ikke dette seg. Mange med meg synes dette er vanskelig. Og det er noe vi må gjøre noe med, forteller Dahle som fortsetter:

– Der hvor vi kan konkurrere om store prosjekter med volum, svarer det seg med konkurranser siden vi kan ta igjen tiden vi benytter til konkurranse, men ikke med små og oppdelte kontrakter. Hvis denne trenden fortsetter får samfunnet et problem, ved at det kun blir noe få leverandører tilbake, sier Dahle, som mener at dette temaet må det arbeides mer med i bedriftsorganisasjonene.

Valg av løsning mener Dahle avhenger av om det er en idékonkurranse, eller tilbudskonkurranse, selv om løpet etterpå er likt.

– Men oppdragsgiver må ha tillit til at de som er gode nok til å vinne konkurransen er gode nok til å fullføre. Der hvor tilbyder ikke har all kompetansen i hus skaffer man seg jo medarbeidere/samarbeidspartnere, som passer til oppgavene. Og det er de store offentlige virksomhetene, som Statsbygg, Forsvarsbygg og Sykehusbygg som går lengst foran i denne utviklingen. Hvordan de lager sine konkurranser er førende for kommuner og de mindre innkjøperne, sier Dahle, som understreker at dette ikke bare gjelder arkitekter i konkurranser.

- Jeg vet at i mange andre bransjer legges det ned mye ressurser i slikt arbeid, og mange er proffe. Jeg er ikke mot konkurranser, og vi som arkitekter er hissige på konkurranse. Men poenget er størrelsen på prosjektet. Oppgaven må være stor nok slik at gevinsten også kan dekke arbeidet som legges ned i konkurransetiden, forteller han.

- Jeg mener løsningen for arkitektene er å få tilgang til flere av fasene i byggeprosjektene, noe som arkitektene også synes er mer interessant. Nordiske arkitekter er vant til å jobbe i helhet fra skissefaset til utførelse. Løsningen kan gjennomføres på ulike måter. Det trenger ikke være en gammeldags hovedentreprise. Man kan tenke seg at dette gjennomføres i et mer moderne samspill med entreprenøren i en tidlig fase. At vi er med på å forme prosjektet ut fra hva den enkelte entreprenøren har i sin verktøyskuff, i et tverrfaglig samarbeid med de som skal bygge, sier han.