– Kort sagt skal vi samle inn data om hvordan ansatte og elever opplever inneklimaet på skolen sin. Disse dataene skal kombineres med luftkvalitetsdata fra sensorer i skolenes tekniske anlegg og andre inneklimasensorer. Ut fra dette skal vi utvikle en maskinlæringsmodell som kan hjelpe oss å identifisere hvilke tiltak som vil ha størst positiv effekt på inneklimaet, sier Tore Fredriksen fra Oslobygg KF.

Den planlagte maskinlæringsmodellen skal anslå sannsynligheten for at elever og ansatte opplever helseplager eller nedsatt trivsel. Så skal den beregne hvilke inneklimafaktorer som mest sannsynlig er årsaken til dette, for eksempel temperatur, støy eller CO₂. Deretter vil den identifisere hvilke tiltak som kan forbedre situasjonen på skole- eller klasseromsnivå.

– Den teknologiske delen av prosjektet er omfattende, sier prosjektleder Alena Bartonova fra NILU, – men like viktig er opplysningene vi skal samle inn fra alle de som bruker skolen. Her er vaktmester og renholdspersonale like viktige som elever og lærere. Alle har kunnskap som er nyttig i arbeidet med å utvikle gode løsninger som er tilpasset nettopp deres skolehverdag.

Å engasjere elevene og de skoleansatte aktivt i prosjektet er også viktig for å sikre at sluttresultatet er tilpasset de reelle behovene ved den enkelte skole – og i hvert enkelt klasserom. Som del av prosjektet skal det utvikles og tas i bruk en webbasert løsning for tilbakemeldinger, tilpasset de ulike skolenes digitale flater. I tillegg blir de ansatte invitert til workshoper der de sammen med forskerne og ingeniørene skal definere problemer og finne løsninger.

– Det langsiktige målet er et så godt inneklima som mulig, i så mange klasserom som mulig og da trenger vi systematiske tilbakemeldinger fra brukerne. I tillegg vil metodikken bidra til at flere involveres i inneklimaarbeidet på skolen, arbeidsflyten blir bedre og kunnskapen om HMS- og internkontrollarbeid øker, sier Tore Fredriksen fra Oslobygg KF.