Tidligere i år lyste Forsvarsbygg ut en konkurranse, med 15 millioner i finansiering fra Innovasjon Norge, der de inviterte til utvikling av mer fleksibelt, mobilt og bærekraftig utplasseringsutstyr.

– Vi fikk 13 søkere til prekvalifiseringen. 7 av tilbyderne gikk videre i konkurransen. Det er vi godt fornøyde med, sier Britt-Helen Kvittingen, prosjektleder i Forsvarsbygg.

Ønsker ferdigmøblerte moduler

Når Forsvaret oppretter midlertidige baser i dag, baseres det på stålkonteinere og telt. Dette utstasjoneringsutstyret, ofte kalt deployeringsutstyr, er lite fleksibelt. Før og etter hvert oppdrag må utstyret pakkes inn og ut av konteinerne. Dette er utfordrende for personellet. De midlertidige basene har hverken lager, verksted eller kontor som passer til dette.

Britt Helen Kvittingen.
Foto: Forsvarsbygg/Åsmund Vereide Sjursen

Derfor ønsker Forsvaret å anskaffe nye modulbaserte system. I stedet for å sende stålkonteinere, telt og diverse utstyr hver for seg, til utstasjoneringssteder med dårlig utbygget infrastruktur, ønsker man heller å kunne velge en enklere og kjappere løsning: Å kunne sende ut en ferdigpakket modul som inneholder alt nødvendig utstyr.

– I dag finnes det ikke gode nok løsninger for raskt å kunne etablere nødvendige fasiliteter. Det finnes alternativ i markedet, blant annet konteinere som har utfellbare vegger for å øke romstørrelsen, men ingen av dem inkluderer integrerte løsninger, sier Kvittingen.

Tre typer verksted

De tre typene verksted som Forsvaret trenger for å kunne drifte F-35-flyene, danner grunnlaget for konkurransen.

På RU-verkstedet for redningsutstyr, skal pilotenes uniformer og hjelmer klargjøres, vedlikeholdes og repareres. Det samme gjelder flyenes bremseskjermer som utløses ved landing. Til dette trenger RU-verkstedet tre arbeidsstasjoner med symaskiner, og et langt bord for pakking av bremseskjermer. Rommet må være høyt, helst ha 6 meter takhøyde, for effektiv tørking av bremseskjermene.

På lakkverkstedet skal flyskrogets overflater vedlikeholdes og repareres. De som jobber her trenger egne anlegg for pusteluft, samt arbeidsbenk med avtrekk og trykkluft. Derimot trenger ikke lakkverkstedet være så stort at det får plass til et fly.

Flyenes landingshjul repareres og byttes på hjulbytteverkstedet. Til det trengs det en kran, trykkluft og lager for reservehjul og verktøy.

– Det er ikke meningen at noen skal bo i disse modulene, men løsningen vi velger skal være såpass universell at det er mulig å plukke ut verkstedsutstyret og sette inn senger hvis det skulle bli behov for det, sier prosjektlederen.

Robust og fleksibelt

Modulene må være så robuste at de tåler mange opp- og nedrigginger. De må også være såpass enkle at forsvarets eget personell, uten spesialkompetanse, kan montere dem på den midlertidige basen uten å måtte ty til tyngre monteringsutstyr eller anleggsmaskiner.

Kveldsstemning i Camp Nidaros Afghanistan i 2012. Foto: Thorbjørn Kjosvold/Forsvaret

De norske F-35-flyene skal kunne utstasjoneres over hele verden. Det betyr at verkstedsmodulene må tåle ulike klimaforhold, fra ørken til Arktis.

– Det ligger i ønsket om fleksible bygg, at de kan plasseres overalt. Vi satte et stort temperaturspenn i bestillingen, så verkstedsmodulene må ha løsninger for isolasjon og ventilasjon som takler både kulde og varme, sier hun.

Mindre fraktbehov er gunstig for miljøet

Det er ikke nødvendigvis bruk av andre byggematerialer enn de som er vanlige i dag, som vil gi den store miljøgevinsten, men det er en forutsetning at materialene kan gjenbrukes den dagen modulene skiftes ut. Det er mindre transportbehov, og dermed mindre forbrenning av drivstoff, som skal gi den største miljøgevinsten.

Hvis den utlyste konkurransen gir Forsvaret gode løsninger for sammenleggbare moduler, med integrerte løsninger for verkstedsutstyr, betyr det mindre frakt av luft enn ved dagens frakt av faste stålkonteinere. Når flere enheter kan fraktes på samme fly, betyr det færre flygninger for å frakte utplasseringsutstyret til de midlertidige basene.

Sivil nytte

Med enkle modifiseringer skal modulene kunne brukes av sivile aktører. De kan for eksempel være aktuelle for nødhjelpsorganisasjoner som oppretter et feltsykehus, eller stasjoner for utlevering av mat og medisiner. Det kan også være nyttig for brann- og redningsgrupper som trenger midlertidige baser nær større ulykker eller naturkatastrofer.

– For Forsvaret er det mest aktuelt å kjøpe egne verkstedsmoduler. For andre kan det være mer aktuelt å leie moduler ved behov, sier Kvittingen.

Prototype klar i 2023

De sju tilbyderne som gikk videre fra prekvalifiseringen, leverte sine konkurransebidrag i midten av november. Kvittingen regner med at vinneren kåres rundt nyttår.

– Jeg ser for meg at den første prototypen er klar i løpet av 2023, sier hun.