Mandag 18.mars møtte rundt 40 deltakere til sirkeltreff om materialgjenvinning i et sirkulært perspektiv på COWIs hovedkontor på Hasle. Byggene våre skal bli mer bærekraftige – og aller helst miljøsertifiserte i en eller annen form. Likevel er rundt 30 prosent av avfallsmengden i EU rent byggavfall. Det er et av de største paradoksene og utfordringene som byggebransjen står overfor i dag, mener Erik Rigstad, utviklingssjef for bygninger i COWI.

– I COWI ser vi blant annet utfordringer når det gjelder skjæringspunktene mellom materialgjenvinning og bærekraftige bygg som BREEAM-bygg og lavutslippsbygg. Vi vet i dag at det er unødvendig store utslipp, også knyttet til nettopp BREEAM-bygg, ettersom mange av disse byggene i tillegg er nye og råvarene til materialer er jomfruelige. Bransjen er god på å dokumentere valgene vi tar og å sertifisere, men vi kan strekke oss lenger når det kommer til materialvalgene våre, sa Rigstad innledningsvis.

Identifiserte de nordiske barrierene

Fra COWI holdt Tore Methlie Hagen et innlegg om sirkulær økonomi i byggsektoren. Med utgangspunkt i en rapport COWI utarbeidet for Nordisk ministerråd tok Methlie Hagen et dypdykk på sentrale utfordringer det må arbeides med for at byggesektoren i større grad blir sirkulær. 

I rapporten identifiserte COWI noen av de største barrierene de nordiske landene står overfor i dag, etter intervjuer med 16 interessentgrupper på tvers av landene.

– Blant funnene er at det ikke er noe samarbeid på tvers av verdikjedene. I tillegg lever bygg lenge. Derfor har mange av byggene vi river nå i dag allerede bikket både 70 og 80 år. Dette gir utfordringer i det sirkulære arbeidet både med hensyn til innhold av uønskede stoffer og materialkvalitet i forhold til dagens krav. I tillegg var ikke byggene egnet for demontering og gjenbruk, forklarte Methlie Hagen.

Tore Methlie Hagen er sivilingeniør innen bygg og er ansatt i miljøavdelingen i COWI. Han har lang og bred erfaring fra håndtering av byggavfall siden midten av 1980-tallet og har også jobbet med å utvikle klimastrategier for blant annet Oslo og Lørenskog.

– Alt dette er med på å komplisere arbeidet med gjenbruk. Noe av det viktigste vi har lært av historien er at vi må bygge bygg som er lettere å demontere og gjenbruke.

Trenger økonomiske incentiver

Til sist kommer en av de viktigste motorene bak det hele: Økonomien. 

– Vi har betydelige transaksjonsutfordringer som gir mye risiko i prosjektene. Vi er avhengige av å løse den økonomiske biten – for å øke materialgjenvinningen må aktørene i hele verdikjeden ha økonomiske incentiver for å skape dynamiske effekter, som krever offentlige investeringer og satsing.

Hans erfaring fra bransjen er at det gjenvinningsgraden har vært høyest og mest stabil for de avfallstypene som har vært mest lønnsomme å gjenvinne.

– Metall har for eksempel alltid vært ganske lønnsomt, mens man ikke kan si det samme om f.eks. papir og betong. Også har deponi historisk vært veldig billig. Sluttbehandlingsavgiften som kom på slutten av 90-tallet ble et viktig økonomisk incentiv for å fremme materialgjenvinning og ombruk. Det er slike effekter vi nå er avhengige av å videreutvikle, sa Methlie Hagen.

Barrierer i regelverket

Han pekte også på at avfallsregelverket i seg selv kan være et hinder for gjenvinning og sirkulærøkonomi i byggebransjen. Regelverket er lite fleksibelt og medfører at store deler av byggavfallet må håndteres som avfall og ikke kan gjenbrukes som nye byggevarer uten videre. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor man river gammelt og bygger nytt og bærekraftig – der de gamle byggene for eksempel i tilfredsstiller dagens krav til sertifisering eller vil være krevende å gjenskape med dagens energikrav. 

– I slike tilfeller kan avfallsregelverket være en barriere. Et uklart regelverk for gjenbruk av for eksempel betong kan også begrense den faktiske gjenvinningsgraden. Avfallsreglementet, slik det er i dag, kan legge begrensninger for en sirkulær økonomi, så vi er avhengige av at det ryddes opp i dagens regelverk, sier Methlie Hagen.

Trenger flere inspirerende renovasjonsprosjekter

Han løftet også frem noen lokale prosjekter der de har vist at det likevel går an. Det verneverdige gamle Vinmonopolet på Hasle, Arcus-bygget, skal beholde store deler av bæreelementene og den originale muren.

– Vi trenger slike referanseprosjekter på rehabilitering som viser at det er mulig. Samtidig vet vi at det er krevende med tanke på å nå dagnes energimål i TEK17, avsluttet Methlie Hagen.

Nye mål vil kreve stor omstilling

Videre holdt også innovasjonssjef i Norsk gjenvinning, Thomas Mørch, et innlegg om hvordan de jobber med konkrete materialstrømmer og ser på løsninger for hvordan man kan bedre materialgjenvinningen i konkrete materialgrupper.

– Vi får inn rundt 5-600 fulle lastebiler med avfall hver dag. Dette er massivt. Det sier noe om skalaen vi må håndtere. Størsteparten av et byggs utslipp har kommet allerede før et bygg er ferdigstilt. Det er klart at dette ikke vil bli tillatt om noen år.

Han fortalte videre at det på norske byggeplasser i dag et krav om at du skal sortere 60 prosent av alt avfallet.

– De beste entreprenørene ligger på 80-90 prosent i Norge. Men snart kommer det nasjonale krav om 70 prosent materialgjenvinning. Da sier det seg selv at det ikke holder å sortere 60 prosent av avfallet og at bransjesnittet på materialgjenvinningsgrad i dag er på 42 prosent. Men allerede i 2020 skal dette tallet være oppe i 70 prosent. Da kreves drastiske grep, forklarte Mørch.

Han pekte videre på Nederland som foregangsland: Her har man nå stilt krav til at 30 prosent av materialer i nybygg skal være ikke-jomfruelige i 2023, og videre 50 prosent i 2030 og 100 prosent i 2050.

– Vi ser i Norge i dag eksempler på at 19 prosent materialgjenvinning på byggeprosjekter som var nyoppstartet for to år siden. Da er jeg er spent på hvordan norske myndigheter vil håndtere dette – og hvilke krav de vil stille.

Han understreket likevel at det ikke er en enkel sak for utbyggere. Alle byggeplasser er komplekse, preget av dårlig tid, stramme budsjetter og begrenset plass. I tillegg er selve gjenvinningsprosessen krevende.

– Det vi mottar er møkkete varer som ofte er blandet sammen med andre materialer. I tillegg er leveransene forskjellige fra gang til gang. Det gjør det vanskelig å formidle materialene videre. Produsenter som tar i bruk brukte materialer er avhengige av å kunne systematisere prosessene sine, fortalte Mørch.

Gjenvinning av gips som eksempel

Han brukte gips som et eksempel på et material de har gått systematisk til verks med, også for å forstå hele verdikjeden.

– Det går ca. 100.000 tonn gips til deponi hvert år. Vi må forstå gipsprodusentene – hvilken råvare trenger de for å blande inn resirkulert materiale i sitt jomfruelige material. Deretter må du finne en teknologi som kan håndtere renseprosessen. I tillegg har du byggherrene som tjener på å sortere godt. Vi har lykkes i å gå fra sortering av skitten gips med slalåmstøvler og bremseklosser, til ren – så godt som ny – gips. I dag har gips dispensasjon fra deponiforbudet. Det tror vi ikke vil vedvare. Derfor har også bransjen nytte av å være forut en slik endring.

Han tror bransjen vil endre seg – og at de første tegnene kanskje vil komme fra entreprenørene.

– Vi ser at kunder og entreprenører vi har samarbeid med kommer til å stille høyere krav til produsentene sine. De vil prioritere å handle fra de som kan vise til høyere grad av resirkulerte materialer og gjenbruk – for det vil også hjelpe dem.