Siden 2017 har Arbeidstilsynet skrevet ut overtredelsesgebyr ved manglende HMS-kort på norske byggeplasser. Gebyrer for mer enn to millioner kroner ble skrevet ut til virksomheter som manglet HMS-kort i fjor.

Færre brudd enn i fjor

Manglende HMS-kort er fortsatt en gjenganger på norske byggeplasser, bekrefter regiondirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet Midt-Norge:

– Arbeidstilsynets tilsyn viser en positiv utvikling i andel brudd på kravet om at arbeidsgiver skal sørge for å utstyre alle arbeidstakere som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen med HMS-kort. I 2014-2017 fant vi stabilt at kravet ikke ble oppfylt i 40 prosent av tilsynene hvert år. Men i 2018 gikk andelen brudd ned til 31 prosent, og hittil i 2019 er andelen brudd gått videre ned til 25 prosent.

– Her har nok både adgangen til å gi overtredelsesgebyr for brudd på HMS-kortplikten og de gebyrene vi har gitt hatt vesentlig betydning, samt innføring av krav om at HMS-kortnummer skal inngå i oversiktslistene som skal vise hvem som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen. Men det er likevel fortsatt altfor mange som ikke etterlever kravet, så dette vil fortsatt inngå som et prioritert tema i våre tilsyn.

Går etter «verstinger»

Forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser trådte i kraft 1. januar 2008. Formålet med HMS-kort er først og fremst å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljøet på bygge- og anleggsplasser og i renholdsvirksomheter. Primærhensikten er at de ansvarlige på en byggeplass skal ha oversikt over hvem som er på byggeplassen til enhver tid.

– Det er først og fremst virksomheter som bevisst forsøker å omgå kravene til HMS-kort som risikerer å få overtredelsesgebyr, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Arbeidsgivere skal sørge for at alle som utfører arbeid innen bygg- og anlegg eller renhold har gyldig HMS-kort. Kravet om HMS-kort gjelder både norske og utenlandske virksomheter. Også arbeidsgiverne selv og enkeltpersonforetak uten ansatte skal ha HMS-kort, og de risikerer overtredelsesgebyr dersom de ikke har det.

Fortsatt farlig i høyden

Foto: Arbeidstilsynet

En annen gjenganger blant brudd på sikkerhetsbestemmelsene på byggeplasser er farlig arbeid i høyden. Som regel handler det om usikret arbeid i høyden, samt feil og mangler på stillas.

– Fallulykker er den vanligste årsaken til alvorlige skader på byggeplasser, og Arbeidstilsynets erfaring fra tilsyn viser at det er behov for at flere jobber bedre med å ivareta arbeidstakernes sikkerhet ved arbeid i høyden. I tillegg til at fallulykkene dominerer i ulykkesstatistikken, utgjør skader på fingre og hender en høy andel av de ikke-dødelige skadene på byggeplasser, forteller Løvås hos Arbeidstilsynet Midt-Norge.

– Arbeidstilsynet avdekker også relativt ofte at virksomheter bruker sag der verneinnretninger er fjernet. Arbeidsgivere må sørge for at arbeidsutstyr og beskyttelse er i orden, og de må gi arbeidstakerne den opplæringen de trenger for å jobbe sikkert.

Stiller på Bygg Reis Deg

Arbeidstilsynet vil stille med stand på årets Bygg Reis Deg-arrangement på Norges Varemesse i Lillestrøm 16. – 18. oktober. Tilsynet deltar også på HMS-seminaret.

– På standen vår vil jo snakke om det de som besøker standen er opptatt av, men på seminardelen vil vi også denne gang fokusere på arbeid i høyden, samt bruk av sag på byggeplasser. Dette ut fra at vi fortsatt anser dette som et relevant tema for mange som besøker Bygg Reis Deg, og det er også relevant for forbrukere som skal arbeide i høyden eller bruke sag i privat regi, sier Løvås.

Regiondirektøren for Arbeidstilsynet Midt-Norge understreker at god HMS er både god økonomi og et effektivt virkemiddel for å rekruttere dyktige fagfolk.

– God HMS påvirker rekrutteringen til næringen. Her er risikoen for skader og helseplager sentralt, men også at arbeidsplassen, arbeidsutstyret og arbeidsmiljøet er godt tilrettelagt for at begge kjønn skal kunne anse bygge- og anleggsnæringen som en næring de ønsker å jobbe i.