I Tyssedal, noen kilometer nord for Odda, speiler en majestetisk bygning med fordums industrihistorie seg i den smale fjorden. Langs fjellsidene som stuper ned i sjøen går det rørgater som avslører at her har det blitt produsert vannkraft, og det i stor skala. Tyssedal kraftanlegg, som var i drift i perioden 1908 til 1989, stod med sine 15 turbiner i sin tid for så mye som ti prosent av all kraftproduksjon i Norge. I tillegg er industribygningen en prisbelønnet arkitekturskatt, og er blant annet kåret til Oddas tusenårssted og århundrets byggverk fra 1900-tallet av vestlendingene.

Størsteparten av det ikoniske kraftanlegget, som ble totalfredet av Riksantikvaren i år 2000, utgjør i dag en del av Kraftmuseet. Men om lag 700 kvadratmeter av bygningsmassen, med byggeår 1990, er i drift som administrasjons- og kontorlokaler, med møterom, kantine og tekniske rom. Disse leies ut til lokale bedrifter av kraftproduksjonsselskapet Tyssefaldende AS, som ledes av Jan Alne. Alne har over 40 års erfaring som elektrosivilingeniør i Statkraft, er tidligere styreleder i selskapet, og kjenner den historiske industribygningen inn og ut.

I likhet med næringsbygg flest i Norge, har også historiske anlegg som et pensjonert vannkraftverk et stort potensial for energioptimalisering. Gjennomgangsmelodien for gamle næringsbygg er som regel at bygningsmasse og teknisk infrastruktur går ut på dato innen den oppgraderes. Konsekvensen er at den daglige driften blir dyrere enn det den trenger å være. Det bet også Alne seg merke i:

– Administrasjonsdelen, som er i daglig bruk, hadde et strømforbruk på flere hundre tusen i året. Jeg visste at vi i teknisk rom hadde to ventilasjonsaggregater som var godt over 30 år gamle, og selv om de stadig fungerte, var vi også plaget med en del avbrudd og tekniske feil på disse de siste årene.

På jakt etter energityvene

Når det var problemer med aggregatene, tok Alne kontakt med prosjektleder Ruben Stormark i GK Odda. Det var begynnelsen på et samarbeid som i dag har gjort administrasjonsdelen av Tyssefaldende til et kontorbygg med moderne tekniske løsninger med langt mindre energikrevende aggregater som også sørger for varmegjenvinning av avtrekksluften. Veien dit startet med en grundig kartlegging av eksisterende teknisk infrastruktur, en tjeneste som GK kaller energioptimalisering av bygg:

– Dette er en historisk bygningsmasse som det har vært spennende å kartlegge. Hovedformålet med GKs tjeneste knyttet til energioptimalisering av bygg er å identifisere hvilke energityver som finnes, foreslå konkrete og realistiske tiltak og vise effekten av disse. Det er mange grep vi kan gjøre med gamle næringsbygg, men akkurat her var det tydelig at en utskifting av ventilasjonsaggregatene ville være en veldig god start for en mer energiøkonomisk drift, forteller Stormark.

Det var flere grunner til at det var akkurat de to aggregatene som ble utpekt som de fremste energityvene, selv om de en gang var topp moderne da de ble levert av GK tilbake i 1990. Nå hadde de passert normal levetid, viftene ble kjørt med energikrevende remdrift, det var kostbart når de fikk driftsstans, og de hadde en lav virkningsgrad sammenlignet med moderne ventilasjonsaggregater. Det var også ventilasjon og oppvarming som det i kartleggingen ble konkludert med at bidro mest til energiforbruket på bygget.

– Det fine med GKs energikartlegging er at den lar oss i Tyssefaldende AS ta faktabaserte beslutninger på om vi skal investere i konkrete ENØK-tiltak. I tillegg til det fikk vi også presentert ulike scenarioer for nedbetalingstid avhengig av strømprisen. Styret i selskapet gikk derfor inn for å investere en halv million kroner i nye ventilasjonsaggregater, med en forventet nedbetaling på mellom fem og ti år, forteller Alne.

Gevinst for fortid, nåtid og fremtid

Det er ikke bare å ture frem med et stort maskineri i en vernet bygning. Men aggregatene ble fraktet inn i moduler og montert opp i teknisk rom, og nå er GK i sluttfasen med prøvedrift av de to nye ventilasjonsaggregatene. Ifølge kartleggingen skal disse gjøre et solid innhugg i strømregningen til Tyssefaldende:

– I tillegg til økning i virkningsgrad fra om lag 70 til 88 prosent, anslår vi at strømforbruket vil reduseres med omtrent 20 000 kWh, bare ved å bytte fra remdrift til direktedrevne kammervifte elektromotor, sier Stormark, og legger til:

– En annen fordel er at de nye ventilasjonsaggregatene klarer å gjenvinne varmen fra avtrekkslufta i langt større grad enn på de gamle aggregatene. Kartleggingen viser at vi kan få en økning av varmegjenvinningen på opptil 18 prosent. For bygget, som i 2022 mottok fjernvarme fra et nærliggende smelteverk for 112 000 kroner, vil bedre varmegjenvinning alene senke strømregningen med 20 000 kroner om årets forbruk er uendret.

For Tyssefaldende gir investeringen i energioptimalisering lavere strømkostnader, en mer moderne og attraktiv utleiebygning og økt forutsigbarhet knyttet til det tekniske anlegget. Med det kommer også en betydelig reduksjon i vedlikeholdskostnader på de gamle aggregatene. Leietakerne i kontorbygget får et stabilt inneklima og en leiepris som ikke preges av høye strømregninger. Nå spørs det om Alne og Tyssefaldende kommer til å se seg tilbake med det første:

– Nå skal vi se hvordan det går med energiforbruket med de nye aggregatene på plass og i gang, men jeg utelukker ikke at det blir flere tiltak. I GKs kartlegging fikk vi også råd om å bytte belysning fra lysstoffrør til LED, og i tillegg legge opp til behovsstyrt ventilasjon så kun rom som er i bruk faktisk driftes. Så vi er spente på fortsettelsen, avslutter Alne