Bærekraft skulle gjennomsyre alle ledd i byggingen av Bergen Inkluderingssenter til 931 millioner kroner– helt fra planleggingsfase til ferdigstillelse (årsskiftet 2023/2024). Først i november 2020 foretas kontrahering av totalentreprenør, men det er nå bevaringsarbeidet virkelig er i gang: Under rivningen.

– Føringen vi fikk fra politikerne var å tenke på bevaring og gjenbruk så mye som mulig under hele byggeprosessen. Noen skjær i sjøen har vi likevel opplevd under bevaringsarbeidet, for vi var veldig interessert i å bevare alle de gamle teglsteinene fra lærerhøyskolen til utvendig bruk. Men etter SINTEF-analyser fikk vi et nedslående resultat som kom nylig. De tålte rett og slett ikke vann. Likevel skal teglsteinene gjenbrukes innvendig på flere vegger i det nye bygget, prosjektleder Johnny Berg i Etat for utbygging i Bergen kommune.

Historiske røtter i et moderne nybygg

Bergen Inkluderingssenter skal med kombinasjonen av gammelt og nytt framstå som et tiltalende og moderne nybygg, med tydelige historiske røtter til stedet. Ombyggingen må møte behovene til ny type bruk (bygget skal tilfredsstille TEK 17 med krav til passivhusstandard), byggets tekniske installasjoner skal oppgraderes, og inkluderingssenteret gjøres fullstendig universelt utformet. På taket kommer et solcelleanlegg som vil produsere 228 000 kilowattime per år. Bevaring av interiør fra den gamle lærerhøyskolen på Landås, skaper et nytt bygg som gir ansatte av Bergen Inkluderingssenter viktig gjenkjenningsverdi.

Illustrasjon: HLM Arkitektur

– Mange i personalet har selv tatt sin utdanning på den gamle lærerhøyskolen på Landås. Interiøret og en del av materialene får derfor i tillegg en viktig gjenkjenningsverdi og en historisk verdi for flere av brukerne av bygget, sier Johnny Berg.

Gjenbruk gjør bygget ekstra flott og interessant

Arkitekt Hege Kongshaug hos HLM Arkitektur i Bergen forteller gjenbruk av bygningsdeler av høy kvalitet, bidrar til å skape et flott og interessant bygg. Hun sier det var mange interiørskatter som kunne bevares fra den gamle lærerhøyskolen.

– Gjenbruket gir bygget identitet og sterke arkitektoniske kvaliteter. Likevel krever det en mer nitid demontering og tid til omprosjektering, samtidig som logistikkutfordringer for oppbevaring og ombygging må løses. I retur får vi tilbake verdier som høy materialkvalitet og interessant estetikk. I tillegg reduseres mengden med byggavfall og forbruket av nye materialer går ned. Gjenbruk av brukte bygningsmaterialer er en spennende del av utviklingen mot en mer bærekraftig byggebransje, sier hun.

Mens trepaneler av kvistfri furu blir innvendig kledning på utvalgte vegger i Bergen Inkluderingssenter, blir integrerte furumøbler redesignet for å passe inn i nye omgivelser i klasserom og kontorer.

Foto: Ola Henning Målsnes/Bergen kommune

– Gamle tredører får ny plassering der det er mulig. Tavler, designlamper, klokker, servanter og diverse løst inventar blir integrert i nytt interiørkonsept. Terrassotrapper som må rives av UU-hensyn, bygges om til innvendige benker, disker og lignende i fellesareal. Utvendige fasadeplater av betong blir støpt og slipt til gulv i fellesarealer, mens utvendige vinduer blir gjenbrukt i nye drivhus, sier Hege Kongshaug.

Til og med det store orgelet som stod på lærerhøyskolen skal få lov til å leve videre – nærmere bestemt ved Gustav Adolf Gymnasium i Tallin i Estland.

Avfallsmengdene må ned: Kvitter oss med for mye som har restverdi

Daglig leder for riveentreprenøren Norsk Riving, Svein Egil Dagsland, forteller det lå flere brukbare ressurser i den gamle lærerhøyskolen enn man først var klar over da arbeidet startet. Rivearbeidet begynte i midten av april og skal pågå helt til midten av oktober 2020.

– Men vi så tidlig at det var mulig å ta gjenbruket lenger enn kun fast interiør med estetisk verdi. Arkitektene har hatt hovedfokus på det estetiske, som dører, paneler, møbler med mer, mens vi har vært opptatt av å bevare mest mulig byggteknisk utstyr, slik som pumpesystemer i tekniske rom og deler av ventilasjonsanlegg, systemhimlinger, storkjøkkenutstyr og en del elektrisk utstyr: Et godt eksempel er 40 nye rømningslys. Vi prøver dessuten å få ombruk på mange vannbårne varmeovner som tilsynelatende ser helt nye ut, sier Svein Egil Dagsland.

Han påpeker at noe må gjøres med den enorme avfallsproduksjonen vi har i dag. Det må stilles større krav og tas grep:

Foto: BIR

– Det er viktig å ta vare på restverdier for ombruk. I tillegg må man konstruere bygg som er konstruert slik at de kan demonteres, flyttes og settes opp igjen. Med standardiserte løsninger er dette enklere. Slik kan vi i fremtiden redusere avfall. Trolig vil det også gi samfunnsøkonomisk gevinst, i tillegg til miljøgevinsten. For noen generasjoner siden var dette helt naturlig å gjøre, fordi man ikke hadde råd til å sløse slik vi gjør nå, forklarer Dagsland.

Norsk Riving arbeider nå med utvikling av egen nettbutikk for videresalg av brukte, uthentede byggematerialer og byggteknisk utstyr.

– Den største utfordringen er å få til et godt system for hvordan man identifiserer og henter ut materialer og utstyr for ombruk. Slik kan privat næringsliv og det offentlige få oversikt over hva som er tilgjengelig på samme måte som privatpersoner i dag benytter Finn.no, sier Dagsland.

Med i pilotprosjekt for menneskerettigheter og bygg

Bergen Inkluderingssenter er det første pilotprosjektet i verden som inngår i det internasjonale programmet Building Dignity. Building Dignity ønsker mer oppmerksomhet rundt viktigheten av menneskerettigheter i bygninger og byggeprosjekter. Pilotprosjektet passer godt med 2018-vedtaket i Bergen bystyre, om at byen skulle bli Norges første menneskerettighetsby.

– Å være pilot i Building Dignity betyr at Bergen kommune skal prioritere løsninger som fremmermenneskeverd i alle ledd av byggeprosjektet: Fra utformingen av Bergen Inkluderingssenter, valg av byggematerialer, ivaretagelse av arbeidernes rettigheter under byggeprosessen, og planlegging av hvordan bygget kan sambrukes og driftes, forteller Celine Blanc, seniorarkitekt for Byarkitekten, Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling i Bergen kommune.

Foto: Ola Henning Målsnes/Bergen kommune

Håpet er at Bergen Inkluderingssenter-prosjektet gjør BAE-bransjen mer bevisst.

– På hvordan aktiviteten deres berører menneskerettigheter lokalt, nasjonalt og globalt, sier hun.

Hva skal inkluderingssenteret romme?

Inkluderingssenteret i Bergen vil gi bedre fasiliteter for etatens undervisnings- og inkluderingsvirksomhet. Her skal Etat for inkludering, Nygårdsskole og introduksjonssenteret for nyankomne flyktninger i Bergen samles på ett sted. Bygget skal være for alle som bruker tjenestene fra etat for inkludering, i tillegg til alle i nærmiljøet, slik som frivillige organisasjoner og idrettslag. Det kommer park og idrettsanlegg i tilknytning inkluderingssenteret, og svømmebasseng i et av byggene.

Bergen Inkluderingssenter i tall

• Investeringsramme: 931 millioner kroner.
• Tidslinje: Oppstart januar 2020 - ferdigstillelse januar 2024.
• Tredelt entreprise-prosjekt: 1) Utvidelse av Baunebanen med garderobeanlegg som totalentreprise (januar 2020 – fjerde kvartal 2020). SK Baune vil få utvidet dagens fotballbane til en 11-er-bane med tilhørende garderobeanlegg. 2) Innvendig rivning som totalentreprise: Innledende fase til hovedombyggingen (april 2020- oktober 2020) 3) Totalentreprise og hovedombygging: November 2020-september 2023.
• Areal: Eksisterende bygg 18.362 kvadratmeter. Nytt garderobeanlegg 220 kvadratmeter.

 (Kilde: Bergen kommune. )