– Klimaskallet skal opp på passivhus-nivå. For å få det til, river vi langfasadene både i øst og vest i sin helhet, inkludert vinduer og tettvegg i horisontalbåndene mellom vinduene. Da står vi igjen med dekkeforkanter og søyler. Gavlveggene er bærende, så disse etterisoleres på utsiden, samt at vi sager ut for noen nye vinduer i nordfasaden. Slik får vi inn lys og en åpenhet ut mot gata, forteller prosjektleder Anders Løkke hos Undervisningsbygg.

Ambisiøse miljømål

Multiconsult og Ola Roald arkitekter har detaljprosjektert Generalentreprisen.
KF Entreprenør utfører rehabiliteringen, mens Undervisningsbygg Oslo KF er byggherre.

Foto: Undervisningsbygg

– Bærekraftsmålene i Oslo kommune er ambisiøse. Det er noe vi i Undervisningsbygg ønsker å få til, også i rehabiliteringsprosjekter. I dette prosjektet satser vi derfor både på lavere energiforbruk ved bedre isolerte fasader, samt energiproduksjon ved solcelleanlegg. Vi får en årlig produksjon på cirka 40 MWh årlig, fortsetter Løkke.

Betongbygget fra 1970 er i fire etasjer på vel 2600 m2. VI har fått til noe ombruk i dette prosjektet. En del materialer som radiatorer og elektrokanaler på yttervegg, en port, ytterdører og fasadebelysning samt noen vinduer er blant materialene som brukes på nytt. Dette ligger ute på ombruksportalen hos Loopfront.

– Energisparing og energiproduksjon blir tatt inn i undervisningen i pedagogisk hensikt. En skjerm med informasjon om prosjektet skal monteres i mellombygget mellom bygg A og B. Det er et mål å illustrere energiforbruk, månedlig og årlig, gjerne også real-time. Det skal også inn i naturfagundervisningen. Elevene vil se solcellene i sørfasaden. Dessuten skal elever og ansatte få vite hva de kan være stolte av, sier Løkke.

Hastverk før det ringer inn

– Bygget står tomt i tre måneder. Skolen flyttet inn i midlertidige lokaler siste helgen i mai. Entreprenør hadde dermed tilgang til en tom skole fra 1. juni. 1. september skal elever og lærere flytte tilbake. Da må bygget være tett, men det er anledning til å utføre noe kompletteringsarbeid også etterpå. Endelig overtagelsesdato er 1. desember i år.

Entreprenøren KF skal bygge videre både ute og inne frem til den datoen:

– Ganske mye skal demonteres og bygges opp igjen. Tiden er alltid en bekymring i slike prosjekter, men vi regner med at dette går fint og at vi har gjort bygget tett før lærere og elever er tilbake på skolen over sommeren, sier prosjektleder Jacob Strøm Jenssen hos KF Entreprenør.

– Det er alltid spennende å rive en fasade, og sette opp en ny. Fasaden er temmelig kompleks. Vi merker oss også at det er mye som skal gjenbrukes. Det blir spennende å se hvordan fasaden tar seg ut når vi er ferdige.

Mikkel Stagis hos Ola Roald Arkitektur forteller at den stramme tidsplanen begrenset alternativene i valg av materialer.

Foto: Ola Roald Arkitektur

– I begynnelsen gjorde vi noen analyser, i forbindelse med valg av farger og materialer. Vi inkluderte også historien i området rundt skolen og Sofienbergparken. Det gav oss ideer om tematikk som går igjen. Det har for eksempel vært mye teglstein og gamle bygg i denne delen av Oslo, samt mye ulike arkitektur fra ulike tiår. Både karakter og kvalitet har vært varierende opp gjennom historien. Det er et veldig sammensatt område. Vi bestemte oss derfor for et ganske enkelt uttrykk eller system i fasaden.

– Samtidig har den stramme byggetiden tvunget bort noen alternativer. Vi ville for eksempel neppe hatt tid til å bruke teglstein, fordi elevene skal være tilbake i september. Vi har derfor valgt en rødfarge som gir assosiasjoner til teglstein, og som derfor likevel gir bygget et historisk sus, mener Stagis.

Gjenbruk er gøy

– Det er alltid gøy å jobbe med ombruk og gjenbruk. Vi hadde en idé helt i begynnelsen av prosjektet om å gjenbruke en god del mer enn hva det senere viste seg å være mulig. Iblant er det bedre å bruke materialer eller elementer på nytt, rett og slett fordi kvaliteten kan være bedre enn hva som er tilgjengelig i dag. Det er noe av det som gjør rehabiliteringsprosjekter så spennende. Vi spurte oss selv om det ville være mulig å bruke deler av de eksisterende betongpanelene, for eksempel. Det viste seg imidlertid at det var en del giftstoffer i den gamle malingen, så vi måtte droppe det.

– En utfordring i forbindelse med slike rehabiliteringsprosjekter er at deler av bygningsmassen skal leve opp til dagens standard, Tek 17. Det kan gi litt ekstra jobb. Vi må ta hensyn til eksisterende struktur, og det er mye overganger til det nye. Det er mye vi må forholde oss til, og det er elementer vi ikke kan forandre på. Prosjektet tillater ikke den samme fleksibiliteten som du har når du bygger nytt.

– Jeg håper dette bygget står naturlig sammen med andre historiske bygg i området. Samtidig skal bygget også ha en karakter. Det bør ha en identitet som skolebygg. Vi ønsker å speile at dette er en ærverdig skole med en lang historie, sier Stagis.