Grev Wedels plass 9 ligger i Kvadraturen i Oslo sentrum. Ifølge Kruse var dette et ganske så tidstypisk næringsbygg. Det eneste som skilte det ut fra mengden, var den sentrale plasseringen, samt enkelte innebygde kvaliteter i bygningskroppen. Det inkluderte en skyhøy underetasje, der det kjente Astrup Fearnley-museet tidligere holdt til.

Bruk, ikke kast

– Før vi startet å rehabilitere bygget, ville vi se på hva som var der fra før, og hva vi kunne bygge videre på, i stedet for å rive ut alt og bygge opp på ny. Trenden med gjenbruk i byggebransjen er en trend jeg håper holder seg. Skal denne bransjen bli mer bærekraftig, må gjenbruk være utgangspunktet, sier han.

Derfor ble det utført en ressurskartlegging av hele bygget før rehabiliteringen startet. Slik fikk man oversikt over hva som kunne gjenbrukes, og hva som måtte erstattes. Resultatet ble at så godt som alt det bygningsmessige, inkludert trappeløp, gulvflater i fellesareal og tak, ble beholdt.

Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Vi sendte et latterlig lavt antall kilo som avfall, sier Kruse fornøyd.

Ifølge Storebrand Eiendoms egen oversikt, ble kun 0,02 prosent av avfallet fra Grev Wedels plass 9 levert til deponi. Mesteparten, 80 prosent, gikk til gjenbruk eller materialgjenvinning.

904 tonn av materialene fra Grev Wedels plass ble gjenbrukt på bygget. Det inkluderte ulike typer rør, radiatorer og kabelbroer. Litt mer kuriøst er det at også 28 porselenstoaletter, 38 servanter, 1 tonn med speil og 4,5 tonn med kontormøbler ble gjenbrukt.

– Totalt sparte vi inn 8,6 tonn CO₂, sier han fornøyd.

EU-taksonomi som standard for hva som kan kalle seg grønt

Kruse mener det er viktig at byggebransjen reduser sitt forbruk av ressurser.

– Vi er en bransje som overforbruker tilgjengelige naturressurser. Det viktigste for oss har derfor vært å få ned ressursforbruket vårt, sier han.

Høy score på BREEAM In-Use, samt det å oppfylle EU-taksonomiens kriterier for å kunne kalle Grev Wedels plass 9 en «grønn» investering, har også vært viktig. Ikke minst synes Kruse at EU-kravene er gode rettesnorer.

– Det at EU innfører en norm for hva som kan kalles bærekraftig, og at ansvaret for dette legges til finansbransjen, de som finansierer produkt som skal kunne kalle seg grønne, er nok det største standardiseringstiltaket i byggebransjen så lenge jeg har jobbet med dette, sier han.

Kruse sitt råd til andre som ønsker å leie ut grønne lokaler, er at de før rehabiliteringen tar utgangspunkt i byggets innhold. Hvilke komponenter er i god nok stand til å bli, og hva må vekk. Hva er det tilstrekkelig å rense, lakkere eller male om. Og hvis noe er defekt, må alt skiftes ut eller holder det å skifte ut enkeltdeler? For eksempel: Må hele ventilasjonsaggregatet ut, eller er det tilstrekkelig å tilføre nye komponenter?

– Det er ikke bare god bærekraft å satse på de materialene man allerede har. Det er også god økonomi. Men for å få til det, er vi avhengige av kompetent personale. Jeg ønsker meg håndverkere tilbake på byggeplassene, ikke bare montører, sier han.

Standardisering forenkler ombruk

En grunn til at mange rehabiliteringsprosjekt ender med at alt rives ut, før alt bygges opp fra bunn, er leietakernes ønsker om spesialdesigna lokaler. For å redusere dette, satser Storebrand Eiendom på generiske kontorfasiliteter, lokaler de fleste kan like. Glassfronter, toalett, parkett og belysning skal bli like i alle bygg. Så kan heller leietakerne sette sitt personlige preg på de mest sentrale delene som i resepsjoner og sosiale soner.

Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Hvis vi oppnår 80 prosent av bygget som standard, så er det et godt utgangspunkt, sier han.

Slik standardisering gjør det enklere for utleier å kunne gjenbruke og ombruke bygningskomponenter mellom eiendommene. For eksempel kan standardiserte vegger tas ut der ny leietaker ønsker åpent landskap, og settes opp igjen i et annet bygg der ønsket er flere cellekontor.

– Det blir ikke kjedelig. Det blir veldig fint. Selv om komponentene blir like, kan vi tilpasse farger etter leietakers ønske. De får også ha egen dekor, sier han.

Vil fjerne asfaltørken rundt kjøpesentra

Storebrand eier ikke bare kontorbygg i bysentra. De eier også kjøpesentra rundt byene. Disse omkranses av store, åpne asfalterte flater fylt med parkerte biler. Dette vil Storebrand Eiendom endre. Bilene skal flyttes under bakken, så dagens store parkeringsplasser heller kan brukes av folk. For eksempel til boliger, grøntareal og idrettsanlegg.

– Dermed blir det bli folkeliv rundt kjøpesentrene hele døgnet, sier han.

Disse planene er kommet lengst rundt Kvadrat kjøpesenter i Sandnes og City Syd kjøpesenter i Trondheim.

Folk trekker folk

I likhet med for kjøpesentrene utenfor byene, er Kruse også opptatt av god byutvikling inne i byene. Det er et enkelt prinsipp som ligger i bunn:

– Folk trekker folk, sier han.

Det betyr at når forholdene legges til rette for at folk vil oppholde seg et sted, vil det i seg selv tiltrekke enda flere. Kruse har sett flere eksempler på vellykkede byutviklingsprosjekt i sin egen hjemby Oslo.

– Jeg synes Tullinløkka er et svært vellykket prosjekt. Der har vår konkurrent Entra, lykkes med å skape et levende kvartal. De har hatt ekstremt fokus på gjenbruk i totalrehabiliteringen av kvartalet. Og ved å åpne første etasjene, inviteres folk inn. I dag er dette et levende kvartal der folk trives, sier han.

Likeledes er han fornøyd med Storebrands eget prosjekt i Vikaterrasse, der en tidligere bilvei ble gjort om til gågate og torg.

Et prosjekt han ikke hadde tro på, var Bjørvika. Men der har han bitt i seg sin tidligere skepsis.

– Steder med en vellykket gatebruksplan, får nesten automatisk god byutvikling. Det fikk de til i Bjørvika da de fikk ut bilene og fikk inn en riktig miks av butikker, kaféer, restauranter og barer, sier han.