Det har vært høy aktivitet og vekst i byggenæringen de siste årene. Når vi nå ser fremover, forventes veksten å avta og pilene for den markedsbestemte boligbyggingen peker nedover.

– Dette skyldes både lavere befolkningsvekst og høyere renter. Størst effekt har det for eneboligmarkedet også som følge av urbanisering og fortettingspolitikk. Samtidig er det forventet mindre vekst i oppussingsmarkedet. Denne kombinasjonen kan bidra til å ramme de små og mellomstore bedriftene som operer i disse markedene, sier Sandnes videre.

Til tross for at det er ventet at det skal bygges færre eneboliger fremover, og oppussingsmarkedet skal krympes, vet vi at det fortsatt ca 1,3 millioner eneboliger, ca. 230 000 tomannsboliger og ca. 300 000 rekkehus og mange av disse skal stå i lang tid fremover.

– Samtidig så har debatten rundt energibruk vært aktualisert, blant annet ved ønske om utbygging av vindmølleparker og et økt klimaengasjement. En rekke rapporter og utredninger de siste 10 årene peker på et potensial for å spare minimum 10 TWh i eksisterende bygningsmasse innen 2030. Det er vedtatt i Stortinget at dette skal iverksettes, men foreløpig uten at effektive virkemidler er satt inn, sier Sandnes.

BNL gikk for en del år siden i bresjen for å få på plass en enøk-ordning for energieffektivisering av boliger sammen med flere andre organisasjoner.

– Når vi vet at nordmenn rehabiliterer for ca. 80 milliarder årlig sier det seg selv at potensialet for miljøvennlig oppussing er enormt. Hvorfor skjer det da ikke mer miljøvennlig rehabilitering av norske boliger, sameier og borettslag?

Sandnes peker på at fullstendig rehabilitering med energieffektivisering kan være dyrt. Enova har i flere år hatt rollen med å gi forbrukerne økonomiske incentiv for å gjennomføre dette, men innretningen har til nå ikke inkludert mindre og avgrensede arbeider knyttet til bygningskroppen. Støtten forutsetter i dag at man gjør en stor rehabilitering, noe svært få har råd til.

– BNL var fornøyd med at Enova fikk på plass en ordning med rettighetsbasert støtte til husholdningene og et skattefradrag for det samme. Vi oppfordrer Enova og myndighetene nå til å kjenne sin besøkelsestid og styrke ordningen som også inkluderer mindre energieffektiviseringstiltak på bygningskroppen, men forankret i en helhetlig energiplan for bygget. Da ville man hatt en tilnærmet komplett ordning og dermed bidratt mye til å nå sparemålet, sier Sandnes.

BNL peker på at om ordningen skal fungere, er forbrukeren avhengig av solide fagfolk og rådgivere.

– Det må derfor stilles høye kvalifikasjonskrav til disse for å få støtte fra Enøk-ordningen. Da sikrer man at kunden får størst mulig effekt av de investerte kronene, og at ordningen gir de riktige miljøgevinstene for samfunnet. I tillegg vil dette bidra til å styrke små og mellomstore bedrifter i hele landet. Det vil også bidra til å spise av de useriøse og kriminelle aktørene som dominerer i enkelte deler av oppussingsmarkedet i dag, avslutter Sandnes.