– Vi er litt uenige i bransjen om når dette kan skje. Noen mener det vil ta mange år, jeg for min del tror vi kan være der snart, kanskje i 2027. Men dette vil kreve et samspill mellom ulike aktører, sier Jonas van Zwieten Sivertsen, faglig leder i Glass og Fasadeforeningen.

– Snart er vinduer med PCB ute av alle bygg, da vil det gjenstå vinduer som inneholder klorparafiner og vinduer uten farlig avfall.

Materialgjenvinning

Sivertsen peker på at sand blir mangelvare etter hvert. En av løsningene på utfordringen er å bruke resirkulert glass, såkalt cullets, som alternativ til sand. Flere glassprodusenter bruker allerede mye resirkulert glass, men historisk sett har ikke dette vært resirkulert glass fra gamle isolerglass. Kan man utnytte mer av det som går til deponi, har vi sirkulær økonomi i praksis; avfall blir til en verdifull råvare.

– Utfordringen er at cullets som skal brukes i råvaremiksen i floatverkene må være veldig rent. Kommer det inn fremmedlegemer, for eksempel glasstyper med høyere smeltepunkt enn vanlig glass, kan man skade produksjonsprosessen i disse floatverkene, forklarer han.

Jonas Sivertsen peker på at aluminiumsindustrien i lengre tid laget produkter med høyt innslag av resirkulert aluminium; lav-karbon aluminium.

– Det finnes allerede lav-karbon glass som i stor grad er produsert på fornybar energi og med høyere innslag av resirkulert glass. CO2-avtrykket fra denne typen glass er rundt 40 prosent lavere enn vanlig gass. Jeg tror vi etter hvert vil se at glassindustrien går den samme veien som aluminiumsindustrien har gjort, sier Jonas Sivertsen.

Pilotprosjekt

På Lysaker Torg i Bærum er man i gang med å fjerne nesten 400 vinduer med isolerglass med miljøgift. Lysaker Glass AS, Glass og Fasadeforeningen, Norsk Gjenvinning og Backe Entreprenør, står bak prosjektet som vil gi Lysaker Torg en flott miljøprofil. Det er blitt fart i å gjenvinne glass med miljøgifter.

– Snart er vinduer med PCB ute av alle bygg, det gjenstår vinduer som inneholder klorparafiner og vinduer uten farlig avfall. Vi ønsker at alt bygningsglass skal gå til materialgjenvinning, også det som ikke klassifiseres som farlig avfall, forklarer Jonas Sivertsen.

Markedet etterspør glass til materialgjenvinning og floatglassprodusentene ønsker å fylle smelteverkene med brukt glass og mindre jomfruelig sand.

– Det er en felles målsetting å skape en enda mer sirkulær og bærekraftig byggebransje, konkluderer Jonas Sivertsen.

Glassinventering

Ved Ryds Glas i Sverige arbeider man systematisk med glassinventering, som betyr at man kontrollerer glasstypen på alle typer glass når en bygning skal bygges om eller rives: vinduer, dører, innvendige dører og glasspartier. Tanken er at ulike typer glass kan gjenvinnes eller brukes om.

– En inventering kan også være en oversikt over komplette vinduer og fasadepartier i en bygning for å gjenbruke alt sammen, ikke bare glasset, sier Jörgen Häll, kvalitetsansvarlig ved Ryds Glas.

– Det har vi gjort ved Sahlgrenska Universitetssjukehuset i Göteborg, der man tenker å rive en del av sykehuset og derfor ønsker en inventering. Nå har jeg nettopp fått vite at de har bestemt seg for at et antall av vinduene som er inventert skal gå til ombruk i en annen bygning, forteller Häll.

Han peker på at dette sparer mye CO2-avtrykk samtidig som man sparer andre ressurser. Det viktigste er kanskje at man ikke bare legger gamle vinduer på deponi og lar naturen ta hånd om dem.

Slutt med deponi

Ved Ryds Glas har man begynt å ta tilbake dårlig eller skadet glass fra bygg, legge det i konteiner og sende det tilbake til glassverket for å bli smeltet om til nytt glass.

– I løpet av 2024 kommer vi til å slutte med å legge glass på deponi. Vi arbeider med å finne en logistikk for å kunne sørge for at det glasset som er mulig å gjenvinne og bli til nytt glass går rett tilbake til glassverket, forteller Jörgen Häll.

– Dermed kan man smelte om og lage nytt glass uten å bruke sand fra naturen. Når hele bransjen har stilt seg om slik, deler jeg Jonas Sivertsens oppfatning om at det kanskje ligger i 2027 at vi klarer å gjøre alt glass til glass, men da må noen begynne, understreker han.

– 2024 er et bra start-år, og så er jeg helt overbevist om at hele bransjen har stilt opp innen 2027, mener Jörgen Häll.