SINTEF har vært involvert i flere saker med testing av glassrekkverk i Norge. SINTEF har utført mye laboratorieprøving, og også noe testing ute på norske bygg. Det har kommet flere tilbakemeldinger om at brukere har følt seg utrygge og har ønsket å få rekkverkene testet av en uavhengig aktør. SINTEF har testet 41 forskjellige stolper til glassrekkverk, og mindre enn halvparten besto testene.

— Det er stolpene som først og fremst gir denne typen glassrekkverk styrke mot horisontallast, for eksempel når en person lener seg mot rekkverket, sier Jan Olav Hjermann, Forskningssjef i SINTEF.

— Vi har testet stolper av treverk, rustfritt stål og aluminium, og færre enn halvparten besto testingen. Blant stolpene som ikke besto, har de fleste lavere styrke og / eller stivhet enn kravet i byggforskriftene slik de er tenkt montert. Flere typer stolper viser seg å få relativt store deformasjoner ved testing.

– Glassrekkverk har på kort tid blitt svært populært. Når det kommer mange nye produkter ut i markedet samtidig, kan man oppleve at det er forskjell i kvaliteten. Samtidig er det viktig å si at det finnes mange gode glassrekkverk på markedet.

Test og krav

Testingen foregår med rigg i et laboratorium, der stolper utsettes for horisontal belastning og deretter måles eventuell deformasjon. Stolpen er den bærende konstruksjonen i et glassrekkverk, og dermed en svært viktig komponent for rekkverkets kvalitet.

Foto: SINTEF

— Dette handler om selve stolpen, ikke hvor godt den er fastskrudd i underlaget, sier Hjermann.

— Et dårlig rekkverk kan aldri bli godt uansett hvor godt det festes. Vi regner det som en selvfølge at montasjeanvisningene følges. Det vi har testet nå er selve stolpene. De tekniske kravene fastslår at rekkverk som skal brukes i de fleste normale bygg skal dimensjoneres for å tåle laster på 1 kN/m. Kravet til deformasjon ved prøving med disse lastene er maks 50 mm, og under halvparten av de testede rekkverkene klarte å komme innenfor disse kravene.

Sikkerhetsrisiko

Noen glassrekkverk har ikke tålt vindpåkjenninger. I noen tilfeller ser årsaken ut til å ha vært selve glassrekkverket som ikke har vært godt nok, mens det i andre tilfeller ser ut til at årsaken har vært dårlig innfesting til underlaget. En har sett eksempler på at rekkverk har blåst ned på gatenivå, men heldigvis har dette ikke medført personskader slik vi kjenner saken.

— Dårlig kvalitet på glassrekkverk kan i verste fall medføre risiko for liv og helse, og slike hendelser viser at det er viktig å velge glassrekkverk av god kvalitet, sier Hjermann.

— Først og fremst er det opplevd utrygghet som er problemet. Glassrekkverk kan føles raklete, og det fører til følelse av utrygghet når folk eksempelvis lener seg mot det. Noen ganger gir rekkverk noe etter ved bevegelse, men da har produktet feil ved seg.

Godkjenning gir trygghet

Sintef har laget retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) av glassrekkverk, der de tok tak i reglene og fastslo hva som er godt nok i henhold til disse. Ett glassrekkverk har hittil bestått testene. Data om hvordan de forskjellige rekkverkene gjorde det i testene er anonymisert.

— Bare én leverandør har hittil valgt å dokumentere produktene ved TG, men flere leverandører har kontaktet oss og vurderer å gjennomføre testing for TG, sier Hjermann. — Når det er så stor forskjell så er det ikke lett for en kjøper å vurdere hvilke glassrekkverk som overholder kravene.

— For å unngå problemsaker er det også viktig at prosjekterende og innkjøpere i byggenæringen undersøker kvaliteten ved sine innkjøp. Ved kjøp av glassrekkverk bør man be forhandler eller produsent om å dokumentere at glassrekkverket oppfyller kravene i Norge. Man bør ikke kjøpe produkter som mangler dokumentasjon, seriøse produsenter har god dokumentasjon på sine glassrekkverk, avslutter Hjermann.