– I energibesparende løsninger er det viktig at vi også ivaretar god lyskomfort. Skal du ha noe som er svært energieffektivt, trenger du kraftige dioder for å kunne gi mye lys på lite energi. I tillegg til jevn farge på diodene, er diodenes plassering – og at de er dimbare – viktig for lyskomfort. Hvis løsningen ikke er god nok, risikerer du et svært blendende, ubehagelig lys, sier direktør Toril Bache Jenssen hos Glamox.

Foto: Glamox

Glamox ble grunnlagt i 1947 av den norske sivilingeniøren, forskeren og oppfinneren Birger Hatlebakk. Selskapet tilbyr komplette belysningsløsninger for skoler, helseinstitusjoner, kommersielle og industrielle bygninger, detaljhandel, hotell- og restaurantvirksomhet. I dag opplever selskapet at sluttkundene er mye mer opptatt av miljøaspektet. Bærekraft er nå et kundekrav, forteller Bache Jenssen.

Breeam er blitt en driver

– Den mest åpenbare endringen i forbindelse med norske yrkesbygg er Breeam-kravene. Dette gjør seg gjeldende i stadig flere prosjekter, ikke bare fra det offentlige – men også fra private byggherrer. De etterspør dokumentasjon på produktene. I forbindelse med Breeam, etterspør kundene Environmental Product Declaration (EPD). Vi kan levere miljødeklarasjoner i dag, men foreløpig er det få leverandører som leverer EPD, på grunn produktenes kompleksitet. Vi jobber imidlertid med å kunne tilby kundene også denne type miljødeklarasjon. Samtidig merker vi økt etterspørsel, fordi en EPD kan gi byggherre tilleggspoeng for miljøvennlig belysning. Glamox leverer uansett allerede løsninger som tilfredsstiller Breeam-kravene.

Ombruk og åpen standard

– Når det gjelder gjenbruk av armaturene, er det like viktig at de kan brukes i eget bygg som i et annet senere. Det vil oppstå endrede behov, for eksempel i layout. Da er det viktig at kunden kan bruke samme armaturer i det samme bygget – selv om belysningsbehovet er endret. Dette setter blant annet krav til hvordan programmeringen er tilrettelagt. Vi er tilhenger av åpne standarder og vi etterstreber armaturer der sensorene kan programmeres på nytt ved behov, sier Bache Jenssen.

– Mye av det som ligger i trådløs-teknologien er styrt via app. Det gir deg god kontroll. Samtidig er det slik at det er forskjell på hva du trenger selv – individuelt. Like viktig er det hvordan driftsavdelingen tar styringen. Vi trenger gode løsninger på dashbordet. Det kan gjøre systemet mer energieffektivt, fordi du kontrollerer hvor det er behov for lys, og hvor du kan spare energi.

Tid like viktig som effekt

På NTNU i Trondheim underviser professor Barbara Szybinska Matusiak ved Institutt for arkitektur og teknologi. Hun mener det kan oppstå et dilemma mellom folkehelse og miljøkrav.

Foto: SINTEF

– Vi trenger mer presise løsninger, slik at behovet for belysning som folk har i dag blir tilfredsstilt – uten at vi bruker mer energi enn nødvendig for å innfri disse kravene. Vi trenger nok lys til å kunne jobbe godt og effektivt, men så fort vi forlater rommet bør lyset slås av. Energisparing handler altså ikke bare om effekt, men også om tid.

– I tillegg må vi forsøke å begrense lysforurensing, stort sett i forbindelse med armaturer utendørs. Vi trenger lys om natten, blant annet for trygghetsfølelsen. Samtidig sender vi masse lys opp i atmosfæren uten at det er noe behov eller bruk for det. Vi må i størst mulig grad unngå at lys står på, i tilfeller der ingen trenger det eller oppholder seg der.

Systemene må virke sammen

– I kontorbygg finnes det i hovedsak to typer styring av belysningen. Den ene er solskjerming, som ofte styres automatisk – basert på hvor mye lys som faller på en sensor utendørs. Den andre styringen er av elektrisk belysning, hvor andre sensorer måler hvor mye lys det er for eksempel på arbeidsbordet til en ansatt.

– Fremover trenger vi bedre integrering mellom disse systemene. I dag kan en ansatt oppleve at refleksjon fra sollys forteller sensorene inne at det er nok dagslys, selv om det kun gjelder en liten flekk som sensoren registrerer. Når disse systemene er automatisert, men ikke kommuniserer dem imellom, kan vi fortsatt oppleve merkelige og uønskede resultater som dette, sier Matusiak.

– Jeg hører fra belysningsnæringen at de mener det ofte kan være vanskelig å selge kvalitetsbelysning i byggeprosjekter hvor sluttbruker ikke er definert. Det kan for eksempel være et kontorbygg med tanke på utleie.

Hos Glamox forteller Bache Jenssen at en utfordring i forbindelse med kontorbygg kan være kompetansen hos innkjøper. En måte å løse dette på, er tett dialog mellom aktørene:

– Får vi inn god belysning helt fra tidlig i prosjekteringsfasen, kan vi øke bevisstheten om hva som finnes av løsninger i markedet. I offentlige anbud er det iblant minstestandard som gjelder for belysning. Da kan det skje at laveste pris blir avgjørende. Det kan gå utover kvaliteten på belysningen, dessverre.