– Det å tilgjengeliggjøre digitale data om produktets tekniske- og miljøytelser for både myndigheter og bransjeaktører er hovedmålet med det kommende kravet om digitale produktpass, som er en del av den pågående revisjonen av EUs byggevareforordning, sier Knut Jøssang, leder for informasjonsløsninger og dataflyt i Pipelife Norge.

Den norske rørprodusenten har jobbet med å strukturere produktdata i flere år allerede. Selskapet har digitalisert sine miljødeklarasjoner (EPD-er), og er klar for å levere miljødata i et standardisert og interoperabelt format.

Digitalisering muliggjør effektiv bruk av miljødata

– Miljødeklarasjonen i PDF-format er ikke spesielt brukervennlig. Det er et komplisert dokument, ofte på 8-10 sider, som inneholder mange forkortelser og et veldig stort antall miljøindikatorer, i tillegg til mye annen informasjon. De senere års bærekraftsinitiativer og nye regulatoriske krav tyder klart på at det er behov for å gjøre EPD-informasjon tilgjengelig for et bredere ikke-ekspertpublikum, og sikre at den brukes riktig og i tide, sier Jøssang.

Han påpeker at miljødata fra EPD-er heller ikke er det eneste informasjonsgrunnlaget man trenger for å ta bevisste valg av produkter. Miljøytelse må ofte ses i sammenheng med tekniske egenskaper og pris for å sikre oppfyllelse av alle prosjektkrav.

Stort potensial i digitale produktpass

Jøssang er leder for produktdomenet i buildingSMART Norge hvor norske bransjeaktører deler kunnskap og erfaring om sitt digitaliseringsarbeid, ny teknologi og standarder for bygningsinformasjonsmodellering (BIM). Han brenner for at næringen skal klare å ta de neste stegene for å få på plass sømløs digital samhandling.

– Fri informasjonsflyt og samhandling er kun mulig med et felles digitalt språk. Arbeidet som nå gjøres med revisjonen av EUs byggevareforordning og det kommende kravet om digitale produktpass, viser at myndigheter ønsker å regulere bruk og deling av produktdata i et digitalt format. Dette innebærer også standardisering av disse kravene, sier Jøssang.

Beregning av karbonfotavtrykk og livssyklusvurderinger (LCA) er i ferd med å bli en viktig del av kravene som stilles i prosjekter. Derfor er det behov for felles prosesser og et felles maskinlesbart språk.

– Jeg oppfordrer alle produsenter til å benytte BIM-standarder for å digitalisere data om produktene deres, både tekniske- og miljøegenskaper. Dette er den eneste veien mot mer effektive prosesser for håndtering av komplekse prosjektkrav og godt informerte beslutninger når det gjelder valg av produkter, sier Knut Jøssang.

Han håper flere vil følge Pipelife Norges eksempel, som gjennom arbeidet de allerede har gjort er godt forberedt på å levere grunnlaget for digitale produktpass.

En praktisk tilnærming

Pipelife Norge har satset på en langsiktig digitaliseringsstrategi som sikrer at arbeidet de gjør i dag kan benyttes i årene som kommer. Rørprodusenten har gjennom verktøyet Define fått tilgang til nasjonale og internasjonale dataordbøker utviklet av bransjen selv i tråd med de etablerte BIM-standardene. På bakgrunn av det allerede tilgjengelige innholdet i dataordbøkene har Pipelife Norge utviklet egne datamaler som er tilpasset deres informasjonsbehov. Standardisering av dataene muliggjør API-integrasjon og sømløs distribuering til ulike systemer, blant annet LCA- og BIM-verktøy.