– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg. Når folk hører dette begrepet, tenker man seg gjerne et tradisjonelt torvtak. Men det er altså mye mer enn som så, og grønne tak er på fremmarsj. I Oslo jobbes det med en egen strategi for slike tak.

David Brasfield er leder i Norsk forening for grønn infrastruktur, og har bred erfaring innen feltet. Han ser for seg en bred utvikling på området, og kan vise til en rekke prosjekter som enten er under utvikling eller som nå er satt i gang. Det er spesielt i de store byene utviklingen kan sies å ha blitt en trend, men det er ikke slik at grønne tak nødvendigvis bare bør begrenses til bystrøk, slår han fast.

Bredt spekter

– Torvtak har lange og gode tradisjoner i Norge. Når begynte det å bli noe annet og mer?

– Dette er en utvikling som har pågått en tid, og det har skutt fart når man oppdaget at det kan være noe annet enn dekorativt, og også noe annet enn bare å skape «små grønne lunger». Faktisk er grønne tak nyttige i et bredt spekter av perspektiver: Alt fra å bidra til at man får en lavere inntakstemperatur i kjøleaggregatene på grunn av vegetasjonen til å håndtere overvann lokalt, i tillegg til at det totalt sett kan by på et flerbruk av takene gjennom parklignende løsninger som man vel ikke så for seg bare for få år siden.

«Dette er like spennende og interessant for private som for offentlige bygninger.»

- David Brasfield

– Men dette betyr vel at takene må være ganske flate – med de utfordringene det gir?

– Torvtakene var jo ikke veldig flate i det hele tatt da man begynte med dem, men det er riktig at moderne grønne tak gjerne er ganske flate. Det kan være mange grunner til det, blant annet er det jo praktisk om man skal ha flerbruk i forbindelse med at de får et parkaktig utseende som jeg var inne på. Rent teknisk er det ikke særlig utfordrende med dagens teknologi, om man da har kompetansen som skal til. Våre medlemmer har denne kompetansen, og vi gir både råd og leverer produkter til dem som ønsker seg en grønnere hverdag – også på taket, smiler han.

Mange prosjekter

– Det er en rekke prosjekter som nå er på beddingen, og som kommer til å forandre i alle fall hovedstaden ganske mye i en grønnere retning. Vi ser en eksponensiell vekst i både prosjekter og volumer, og et av de mest synlige prosjektene akkurat nå, er vel OBOS prosjektet «Block 6» på Sørenga. Et noe eldre prosjekt er igjen OBOS blokk over E18 på Sjølyst. Et nyere prosjekt som har fått mye velfortjent oppmerksomhet den siste tiden er Urbaniums Vega Scene på Hausmannsgate, hvor blant annet biologisk mangfold er vektlagt. Grønne tak på KLPs Fornebu S er en velbevart hemmelighet for mange, og er basert på lokale arter.

– Vi ser jo også en rekke slike prosjekter under utvikling mange steder i verden, og det er nok slik at vi til en viss grad har lært og fått inspirasjon fra disse. Vi må jo ta hensyn til de klimatiske forholdene vi har her i landet, men bortsett fra det er det jo mye inspirasjon å hente fra utlandet. Pendelen i retning av byutvikling dominert av asfalt, betong, stål og glass har heldigvis nådd sitt ytterpunkt. Vi er nå på vei inn i et nytt paradigme som erkjenner innbyggernes behov for «biophilic design», som benytter i langt større grad naturbaserte løsninger.

Biophilic design er et design som appellerer til den medfødte menneskelige attraksjonen til naturen.

– Du nevnte at Oslo er i ferd med å utvikle en egen strategi for grønne tak?

– Ja, jeg har lyst til å skryte litt av Oslo kommune, hvor flere av etatene virkelig har innsett hvilke muligheter grønne tak kan by på. I denne sammenhengen vil jeg spesielt trekke fram Vann- og avløpsetaten, som har satt seg grundig inn i hvordan grønne tak kan spille en viktig rolle i lokal håndtering av overvann. I forbindelse med «Fremtidens byer»-satsingen er det jo flere norske byer som har fått øynene opp for hvilke muligheter grønne tak har, så jeg ser ikke bort fra at vi vil komme til å se en endring av utformingen av bymiljøet mange steder, sier han ettertenksomt.

«Vi må jo ta hensyn til de klimatiske forholdene vi har her i landet, men bortsett fra det er det jo mye inspirasjon å hente fra utlandet.»

- David Brasfield

– Men dette er altså et byfenomen?

– Foreløpig er det nok det. Men ser vi på torvtakenes tradisjon, var jo det på landsbygda, og jeg ser ingen grunn til at grønne tak ikke også skulle kunne bli en stor suksess også der. Det handler bare om at man også der ser hvilke muligheter denne taktypen byr på, og hvordan man skal kunne utnytte den til det formål man selv har med bygget sitt. Ta gjerne kontakt med oss eller våre medlemmer, oppfordrer han. Eller meld deg på World Green Infrastructure Congress 11.-13. juni, 2019.

Offentlig og privat

– Likevel er dette en løsning som passer best for offentlige bygg?

– Nei, langt i fra! Dette er like spennende og interessant for private som for offentlige bygninger. Jeg vet at enkelte mener at offentlige byggherrer bør være i front med teknologier som dette, og jeg vil jo si at det har de til en viss grad vært også. Blant annet kan man nevne at Oslo kommune Omsorgsbygg har erkjent verdien av grønne tak i sin bærekraftstrategi. Men igjen er det mange forskjellige syn ute og går, og man skal jo kunne kombinere for eksempel bygningsintegrert energiproduksjon, oppholdarealer og grønne tak på en god måte. Det er absolutt mulig å få til, men det krever som sagt en viss ekspertise. Det spennende nå, er at oppmerksomheten rundt grønne tak er stigende, og det er jo positivt. Spesielt er det jo et faktum at man i byene bygger tettere og tettere, og det byr på en del utfordringer, som samtidig kan bli muligheter, om en tar inn over seg hvilke muligheter som også er innebygget i dette, bokstavelig talt. Jeg tenker igjen på mulighetene knyttet til de grønne takløsningene, peker Brasfield på.

– Så fremtiden er grønn på taket?

– Ja, mange steder vil den være det. Dessuten er det utviklet løsninger for grønne vegger, som krever andre teknologiske løsninger enn takene. Men samlet sett er det nok ganske trygt å si at fremtiden også i norske byer kommer til å fortone seg langt grønnere både om en tenker på bærekraftige løsninger og om man ser rent konkret og praktisk på det, avslutter han.