Grønne tak er et velkjent innslag, ikke minst sedumtak. Men planter kan også kle vegger. Foreløpig er grønne fasader på utprøvingsstadiet her til lands.

Blant de som ønsker grønne fasader velkommen, finner vi Oslo kommune. Helene Egeland, klimaleder i Plan- og bygningsetaten har jobbet med en strategi og utkast til handlingsplan, for å realisere dette.

– Vi har erfaring med grønne tak, men lite kunnskap med hvordan grønne fasader utover klatreplanter som eføy, virker. Derfor er det viktig å få erfaringer fra pilotprosjekt, sier hun.

For å få til det har Plan- og bygningsetaten god dialog med Oslobygg som bygger de fleste av kommunens formålsbygg, blant annet barnehager, skoler og sykehjem.

– Oslobygg er positive til å prøve ut grønne fasader. Flere private aktører vil også teste dette ut. Det er bra, sier hun.

Fire bærekraftige grunner

Ifølge klimalederen kan grønne fasader bidra til et bedre byliv på fire måter. Det første bidraget hun nevner har fått spesiell aktualitet denne regntunge østlandssommeren.

– Overvannshåndtering har vært en akutt problemstilling, sier hun.

Tanken er at grønne fasader, sammen med grønne tak, kan redusere faren for oversvømmelse etter styrtregn ved å fordrøye vannets vei til bakken.

Grønne fasader kan styrke biomangfoldet. Flere fasader kledd med levende planter, kan være godt nytt for pollinerende insekter, og dermed også insektetende fugler og flaggermus. Lommer med grønne fasader kan binde sammen annen grønnstruktur som parker, gravplasser og hager.

Grønne fasader kan også kombineres med solcellepanel.

– Vi vil undersøke om grønne fasader bedrer et byggs energiregnskap ved at vegetasjonen reduserer kjølebehovet om sommeren og varmebehovet om vinteren. Redusert energiforbruk, kombinert med lokal energiproduksjon, er interessant, sier Egeland.

Samtidig kan estetikken styrke det sosiale byrommet ved at grønne planter myker opp harde flater.

– Mens tilgangen til grønne tak styres av byggets eier, kan alle se de grønne fasadene. Slik sett er grønne fasader mer demokratiske, sier hun.

Utenom de fire hovedfunksjonen, nevner klimalederen en femte mulighet grønne fasader gir. De kan spille en rolle i vertikalt landbruk, ikke minst koblet til pedagogiske opplegg på skoler. 

Ønsker mer uttesting

Plan- og bygningsetaten skal ikke anlegge grønne fasader selv, men legge til rette for at flere vil teste dette ut i Oslo.

Hans Martin Hanslin. Foto: Erling Fløistad/NIBIO

– Vi trenger flere veiledere, både med tanke på fuktighet og brannsikkerhet, for å se hva som er realistisk å få til. Det, sammen med erfaring fra pilotprosjekt, vil gjøre det enklere for flere å anlegge grønne fasader, tror Egeland.

Samler norske erfaringer

Hans Martin Hanslin, forsker ved NIBIO, har jobbet med grønne fasader og tak de siste ti årene. Ifølge Hanslin er klima en årsak til at vi ikke har kommet like langt med grønne fasader i Norge som i utlandet. Vår klima skiller seg fra klimaet der løsningene for grønne fasader stort sett ble utviklet, med kortere vekstsesong og mer frost. Derfor trengs det flere norske erfaringer med grønne fasader og gode eksempler som fungerer over tid. Det høstes nå blant annet fra noen mindre grønne fasader på en av driftsbygningene til Asker kommune.

– Der tester vi ut blomsterengarter på vegg. Det ser ut til å virke bra så langt, sier NIBIO-forskeren.

Må ha vann

En grønn fasade trenger et system for oppsamling og distribusjon av vann, gjerne kombinert med vannhøsting, i mange tilfeller regnvann fra taket. Selv om plantekassene og vanningssystemene kan variere i størrelse, vil prinsippene være de samme.

– Her kan du dyrke nesten hva du vil. Du må bare dimensjonere valget av planter etter mengde jord. På grunn av estetikk kan det ofte være større innslag av prydplanter på fasader enn på tak, sier han.

For å skåne plantene anbefaler han å unngå de mest vindutsatte veggene og hjørnene, men himmelretning er ikke noe problem. Det finnes arter som trives både i solen mot sør og arter som foretrekker skyggen mot nord.

Små tiltak et gode for helheten

Også forskeren ser flere fordeler med grønne fasader. Estetikken, med forskjønnelse av by og nabolag er en fordel. Bidrag til det biologiske mangfoldet i byen, en annen.

– Mange slike små tiltak kan bidra mye til helheten, poengterer han.

Hanslin ser også nyttet som grønne fasader, sammen med grønne tak, kan ha på vannfordrøyning etter styrtregn.

– En vegg redder ikke verden, men kombinert med mange ulike blå, grønne og grå løsninger, kan dette bidra til å unngå flommer etter styrtregn når ledningsnettet ikke greier å ta unna, sier Hanslin.