– Jeg er veldig stolt av det vi har fått til, ikke minst fordi dette er så vidt jeg vet det første demonter- og ombrukbare kontorbygget i tre, forteller prosjektdirektør Atle Sundby hos Höegh Eiendom.

Utbyggeren har altså allerede tenkt på materialenes neste livsfase, etter at de har gjort sitt i det 2.800 kvadratmeter store og fire etasjer høye bygget på Hasle. Trebygget blir nemlig demonterbart, slik at materialene kan gjenbrukes. Massivtre-elementene er kortreist. De kommer fra Splitkon-fabrikken, som ligger i Åmot i Modum kommune.

Trekker stort publikum

Ideen og løsningene er så gode at fagfolk, kolleger og konkurrenter strømmer til byggeplassen. De kommer for å se bygget, og løsningene som er valgt. De kommer også for å se tanker om løsninger med ombruk og demontering i praksis.

Foto: Hoegh Eiendom

– Det er stadig vekk folk som kommer. Vi hadde nylig en opptelling: Flere enn 500 personer har vært her, på en eksklusiv befaring. Dette er altså interessenter som ikke har noe med byggherre eller entreprenør å gjøre. Vi deler gjerne våre erfaringer med andre aktører i næringen. Dette bygget har omtrent 60 prosent lavere klimagass-utslipp enn et standard næringsbygg. Vi har hatt entreprenører på besøk, eiendomsutviklere, arkitekter og ingeniører som jobber med tre. De fleste er norske, selv om vi også har hatt dansker og tyskere på besøk.

Å gjenbruke bygningsmaterialer har frem til nå vært basert på å hente komponenter fra flere ulike prosjekter. På HasleTre tas sirkulærøkonomi og ombruk til et helt nytt nivå, mener de hos Hoegh Eiendom. Målet er at dette bygget vil bli stående som et foregangseksempel på fremtidens sirkulærøkonomi.

– Dette er en måte for oss å heve bransjestandarden på, og det gjør at hele næringen blir bedre på sikt. Jeg er også på konferanser, og snakker om dette prosjektet. Der deler jeg alt av tall og fakta, og snakker om løsningene vi har benyttet.

Næringen blir stadig bedre på dette, mener Sundby. Bærekraft er ikke lenger, eller i samme grad, bare tomt skryt eller noe du kan smykke deg med i salgssammenheng.

– Det er ti år siden du kunne komme unna med det. Bærekraftmål er noe som nå er etterspurt av alle; kunder, leverandører, myndigheter og finansielle partnere. Jeg tipper at om fem år får du neppe tillatelse til å igangsette et rehabiliteringsprosjekt, med mindre du kan vise til en plan for ombruk og gjenbruk, som et eksempel.

Fant løsninger i felleskap

Samarbeidet med entreprenør Seltor har vært veldig bra, mener Sundby. For eksempel er det brukt 90 prosent mindre stål enn et tradisjonelt bygg, fordi massivtre-elementene er stått sammen med dybler i tre.

– Jeg mener det vi har drevet med her, er innovasjon. Vi hadde et godt utarbeidet forprosjekt, fordi bygget krever en god del løsninger som ikke er gjort før i Norge. Vi har vært helt avhengige av Seltor og Oslotre for å nå våre mål. Alle vil prosjektet vel, og da var det også mulig å få det til skikkelig.

Peter Persson i Seltor har vært prosjektsjef på vegne av entreprenøren. Han mener det «BREEAM-NOR Excellent»-sertifiserte bygget er blitt fantastisk.

– Det er ganske lite, og det er ikke et spesielt komplisert. Det unike er hva vi har fått til. Det er brukt trespiker til å feste finérplater, blant annet. Det er veldig mye i bygget som er annerledes. Det aller meste er annerledes. Det handler gjennomgående om tre. Alt tre er synlig, alle himlinger, alt massivtre og limtre er satt sammen med trestaver eller en x-fix. Noe stål er det, men det er ikke mye. Med tanke på arbeidsmiljøet får du også langt mindre støy. Her har det ikke vært slagbor i betong. Det er stille. Og det lukter tre. Det har vært en svært behagelig arbeidsplass for oss.

– Vi inngikk en avtale 13. september i fjor, og da var det allerede åpenbart at vi ville komme under et betydelig tidspress. Deadline desember i år har ligget fast hele tiden.

Seltor måtte bestille massivtre-elementene i slutten av oktober i fjor, dersom de skulle kunne klare å starte montering i midten av januar i år. Målet var i første omgang å prosjektere hovedprinsippene, ventilasjon, elektro og føringsveier, så godt at de kunne bestille massivtre tidlig nok. Det gikk fint, takket være godt samarbeid mellom aktører, og ikke minst byggherre, mener Persson.

– Vi måtte jo ta noen viktige avgjørelser svært tidlig. Først etter det, kunne vi gå videre med vår planlegging, samt bestille elementene. Vi fikk derfor med oss representanter fra de fleste rådgivere allerede et par uker før vi fikk kontrakten, som be underskrevet i oktober. Vi måtte jo ta noen viktige avgjørelser svært tidlig. Først etter det, kunne vi gå videre med vår planlegging, samt bestille elementene, sier Persson.

– Etterpå jobbet vi bakover med tidsplanene, slik at vi skulle kunne klare å bli ferdig nå før jul. Gravingen ble startet september i fjor, men vi måtte pigge i fjell som lå litt for nære t-banesystemet. Det kostet oss seks uker å få tillatelse fra Sporveien. Så montering startet derfor først i februar, drøyt seks uker etter skjema.

Lyttet til leietaker

Helgejobbing og overtid hentet inn noe av tiden tapt. Mye gikk også fortere grunnet involvering av både byggherre og leietaker Redd barna.

Foto: OsloTre

– Samarbeidet har vært en helt avgjørende for at vi skulle kunne klare å nå tidsfristen. Byggherre har eksempelvis hatt i kontrakten at de skulle kunne ta en beslutning i løpet av to til tre uker, men i de tilfeller der vi har trengt det, har vi fått beslutninger så og si over bordet. Jeg mener alle vi som har vært involvert har tenkt veldig likt; det viktigste har vært prosjektet. Alt annet har vært sekundært., mener Persson.

– En annen ting er at vi også har involvert Redd barna, som tar i bruk nesten hele bygget i disse dager. Også de har vært veldig fine å jobbe med. Det var viktig for oss at vi ikke bygget noe noen ville være misfornøyd med. Senere ble det flere slike fellesmøter, der vi har gått gjennom ulike løsninger.

Ombruk er fremtiden

Arkitekt Jørgen Tycho har hatt rollen som prosjektleder hos Oslotre arkitekter. Teamet har både detaljprosjektert og bygget huset på et drøyt år. De hadde altså veldig dårlig tid.

– Tidsapektet og situasjonen rundt om i verden har vært det mest utfordrende for oss i dette prosjektet. Samtidig var vi fortsatt i etterdønningene av pandemien, og krigen i Ukraina har fra februar i år gikk oss utfordringer i forbindelse med leveranse av tre. Dette gjelder spesielt leveranser av kryssfinér, hvor drøyt 90 prosent av alle slike plater i bjørk kommer fra Russland. Hele markedet for kryssfinér var støvsuget for dette produktet.

– Ellers har prosjektet godt veldig bra. Vi har bygget i BIM, og har hatt mulighet til å omstille oss og planlegge i forkant av byggeperioden. Selve bygget er jo reist og ferdigstilt på et halvt år. Samtidig har det ikke vært et helt ekstremt råkjør. Vi tenker jo veldig digitalt, og vi tenker prefabrikasjon. Vi ser som et resultat av det at slike trebygg er vesentlig raskere å bygge, nettopp fordi de er så planlagte.

– Ombruk er helt avgjørende fremover. Vi er i ferd med å bruke opp ressursene våre, og vi har ikke annet valg enn å tenke sirkulært. Det vi putter inn i et bygg, skal ha en verdi også når vi tar det ut av bygget. Se på naturen; der er det ikke noe som er avfall. Alt blir gjenbrukt, av andre. Dit må vi i byggenæringen også komme oss, mener Tycho.