En rapport fra Menon Economics, som ble publisert før jul i fjor, slår blant annet fast at «i nylige kartlegginger av vedlikeholdsetterslep i sykehusene har det tekniske oppgraderingsbehovet blitt estimert til mellom 40 og 55 milliarder kroner». Menon har gjort analysen på oppdrag for Den Norske Legeforening, for å kartlegge investeringsbehovet i den norske spesialisthelsetjenesten.
– Som en rådgivende bedrift, må vi i COWI forsøke å spre budskapet om hvor viktig det er at vi bygger syke- og helsehus med tanke på at de skal stå i veldig mange år, forteller senior vice president Jarle Bertelsen.
Har sjansen nå
Nylig kom en lovendring som gjør det mulig å investere i egne bygg for helsetjenester, uten å kunne stille med minst 30 prosent egenfinansiering. Fra januar i år kan de starte investeringer med 10 prosent. Staten vil garantere for resten.
Dette er en mulighet helseforetakene må gripe, mener Bertelsen:
– Finansieringsmetoden før endringen gjorde at det kunne være situasjoner der man ikke kunne levere helsetjenester på den måten man ønsker. Dette gjelder måten helsetjenesten er finansiert på, der man iblant er nødt til å levere en plan for nedbetaling. Det er subsidier i dette, men det viktigste for byggherre er at det ikke går utover eksisterende tjenestetilbudet.
Skjermer driften
Finansieringsmodellen er relativt kompleks, men det som ligger i den er at det ikke lenger er slik at helseforetakene må hente pengene fra et driftsbudsjettet. Det ville tidligere medføre at helseforetak ikke hadde råd til å investere i nytt, fordi investeringer over driftsbudsjettet ville være svært vanskelig, forklarer Bertelsen:
– Slik vi ser det, betyr denne endringen at helseforetakene på en helt annen måte kan legge opp til langsiktige investeringer, med helt andre kritierier for hva de kan og bør investere i. Slik blir det, fordi nå går slike investeringer i langt mindre grad utover den daglige driften.
Motkonjunktur
Dette utgjør også en mulighet til å drive motkonjunkturpolitikk, i en næring som har vært gjennom noen tøffe år siden pandemien.
– Samtidig viser all forskning at det er billigere å gjøre nødvendige investeringer til riktig tid, fremfor å vente lengst mulig. Det vil kun komme med ytterligere kostnader.
En annen ting er at noen ganger, når staten bestemmer seg for å drive motkonjunturpolitikk, kommer tiltakene litt sent, mener Bertelsen.
– Ofte er vi allerede inne i en tid med et oppsving. Da vil disse tiltakene kun forsterke den bølgen. De risikerer for eksempel mangel på arbeidskraft.
I tillegg vil det komme et stort behov for riktig kompetanse fremover, i forbindelse med overgangen til et grønt næringsliv.
– Det smarteste staten kan gjøre, er å investere nå. Fremover vil det bli kamp om kompetanse og arbeidskraft, og prosjektene vil bli dyrere.
– Norge har fantastiske fortrinn i fohold til mange andre land, i den forstand at det finnes godt med økonomiske muskler. Her handler det om å få mest mulig samfunnsnytte ut av de midlene som blir stilt til rådighet. Investeringene som gjøres bør være smartest mulig.
Modulbaserte bygg
– Tar vi utgangspunkt i at et sykehusbygg skal stå i minst 60 år, må vi samtidig ta inn over oss at helsesektoren har endret seg radikalt over samme tidsperiode bakover. Vi vil nok se en like rivende utvikling fremover. Vi må ta høyde for fremtidige endringer, til nye behov. Vi må altså ha en fleksibilitet i bygningsmassen.
Bertelsen venter derfor mer standardisering i byggenæringen. Det er et stort behov for å tenke nytt. Ny teknologi vil kreve nye løsninger:
– Jeg tror på standardisering, ikke bare av byggemetoder, men også med bygge-elementer/moduler. Det er ingen tvil om at et sykehus vil dekke andre behov om seksti år enn i dag. Så må det være nok fleksibilitet i bygget til at det kan tilpasses en ny tid.
En plan for fremtiden
Bertelsen ser for seg temmelig store endringer i helsesektoren. Det kommer med nye utfordringer.
– En lege som i dag går fra rom til rom, vil kanskje bedrive fjernoperasjoner en gang i fremtiden. Kanskje kan det også gjøre at legen kan rekke over flere pasienter enn hva som er tilfelle i dag.
– Jeg ser for meg større vekt på byggets totale levetid i fremtiden. Vi vil allerede under planleggingen tenke mer på fleksibilitet, og hvordan vi i fremtiden kan spare penger eller redusere kostnader, i forbindelse med endrede behov og rehabiliteringer. Bærekraftsaspektet spiller også inn. Det vil derfor bli mer tanke på sunn drift, allerede i tidligfasen. Det blir viktigere å tenke på energisparing, og minimal bruk av jomfruelige naturressurser.
Et stjerneeksempel
Glasblokkene ved Haukeland universitetssykehus er et eksempel på et prosjekt der de har tenkt smart når det gjelder kost, tipser Bertelsen. Det er viktig å få de midlene som er til rådighet til å strekke lengst mulig. Tid blir fort penger, og det samme gjelder mangel på oppfølging.
– Dette bygget er ført opp på kort tid, med fokus på levetid og bærekraft. Trekanten kvalitet, tid og kost er balansert på en veldig god måte. Dette er det altså mulig å få til, konstaterer Bertelsen.
– Myndighetene legger ofte i stor grad til rette for oss, og så er det viktig at vi rådgivere løper med de rammevilkårene vi har fått – og gjør mest mulig fornuftig ut av det. Kravene må være tydelige, også når vi har jobbet med dem, før en anbudsrunde starter.
– Det er alltid mulig å gjøre ting enda bedre. Det finnes byggherrer der ute som strekker seg veldig langt, og som har høye ambisjoner. Glasblokkene er et eksempel på det, blant annet med vinduer som fanger opp solenergi.
– Dette er et resultat av beslutninger som ble tatt for mange år siden, i en tid da denne teknologien ikke var så kjent som den er nå. Det har de fått til, fordi de har hatt en modig byggherre som tør å gå foran og vise vei.