– Spesielt tre hovedtiltak for energieffektivisering i bygg, har stor effekt. Da snakker vi om gode energioppfølgingssystemer, behovsstyring av ventilasjon, varme og belysning. Men også oppgradering av gjenvinningsløsninger for varme. Her kan mindre effektive varmegjenvinnere, slik som i ventilasjonsanlegg, byttes ut. Roterende varmevekslere fungerer mye bedre enn batteri-varmegjenvinnere, sier Leif Øie, divisjonsdirektør for GK Norges entreprisedivisjon.

Energioppfølgingssystemers viktige rolle

Et tiltak som peker seg ut som spesielt viktig for alle typer næringsbygg, er et godt energioppfølgingssystem:

– Kun bruk av velfungerende energioppfølgingssystemer gjør det mulig å spare 3 til 5 prosent på energiforbruket i et næringsbygg. I kombinasjon med flere tiltak, vil det kanskje være mulig å spare fra 30 til 50 prosent på utgiftene til strøm, sier han.

For nybygg og totalrenoverte bygg, handler energieffektivisering først og fremst om å optimalisere hele energidesignet i bygget.

– Relativt totalpotensialet har energieffektivisering av tekniske anlegg økt de siste tiårene. Det er fordi selve klimaskallet til nyere bygg, altså vegger, tak og gulv, har blitt betydelig tettere. For nybygg og totalrenoverte bygg er det derfor mer å hente på tekniske tiltak, mens man på eldre bygg fortsatt kan forbedre klimaskallet, sier han.

Blant effektive tiltak som sparer energi i alle typer næringsbygg, er behovsstyring av belysning og ventilasjon, med smarte sensorbaserte styresystemer.

– Da kan lys dimmes eller slås av etter aktiviteten i bygget, og ventilasjonen kan tilpasses på samme måte. Energieffektivt utstyr er også viktig, som LED-lys. Smarte styresystemer kan også programmeres slik at de tilpasser energibruk etter når det er billigere strøm, og etter værprognoser, sier han.

Bruker ofte mer energi på nedkjøling

Leif Øie minner om at mange næringsbygg bruker mye mer energi på nedkjøling, enn på oppvarming.

– Effektive tiltak da er å sørge for god solskjerming, og spesielt utvendig solskjerming fungerer bedre enn innvendig, sier han.

Nattsenking av temperaturen, kan være et mindre smart grep for store næringslokaler.

– I privatboliger og hytter kan det være et bra tiltak. Men i næringsbygg kan det heller lønne seg å varme opp lokalene på kvelds- og nattestid med billigere strøm, og skru ned temperaturen noe på morgenen, sier han. Tilsvarende kan det lønne seg å kjøle bygget på nattestid om sommeren, for å redusere kjølebehovet på dagen.

Øie tilføyer at en veldig fin driver for å få til gode energikonsepter, er at byggherren ønsker å BREEAM-sertifisere byggene sine.

– Slike bygg ender gjerne opp med topp moderne anlegg, som er virkelig energieffektive. Energisparing gir gevinster i sparte kroner og øre, men også i mindre utslipp. Energisparing i bygg kan dessuten redusere behovet for å bygge ut mer fornybar energi. Slik som vindkraft eller nye vannkraftverk, sier han.

Halvering av energibruk er mulig

Sjefsrådgiver i Skanska Teknikk, Tor Helge Dokka, sier det er enorme muligheter for energieffektivisering i Norge. Han nevner at Arnstadutvalgets rapport fra 2010, beregnet potensialet til 40 TWh per år.

Foto: Skanska

– Det vil si en halvering av energibruken fra dagens nivå, som er 80 TWh per år. 40 TWh er altså 40 milliarder kWh per år. På næringsbygg er det oftest tiltak på ventilasjon og termisk energiforsyning, for oppvarming og kjøling, som reduserer energiforbruket mest. I boliger er det også meget viktig å ha en godt isolert bygningskropp, men også ventilasjon og termisk energiforsyning er viktig, sier Dokka.

Skanska står bak flere plusshus- og Powerhouse-prosjekter (slik som Powerhouse Brattørkaia), som produserer mer energi enn de forbruker.

– Slike bygg er de mest ambisiøse energi- og miljøprosjektene som finnes; i Norge, men også internasjonalt. Nå jobber vi målrettet mot å gjøre denne type pilotbygg til standarden. Skanska har nå også en ny strategi mot markedet på eksisterende bygg: DK ROT. Her vil energieffektivisering stå meget sentralt, sier han.

Han forteller at det er de samme tiltakene som gir energibesparelser ved større rehabiliteringer av eksisterende bygg.

– Men der man gjør mindre tiltak for å redusere energibruken er det ofte styrings- og overvåkingssystemer på yrkesbygg, og luft-luft-varmepumper og utskifting av vinduer på boliger, som gir mest kostnadseffektive energibesparelser, sier Tor Helge Dokka.

NVE: 85 prosent bygget før 2000

Mye av bygningsmassen vi har i dag er bygg som ble bygget for lenge siden. Hele 75 prosent av dagens bygningsmasse er bygget før 1990. Så mye som 85 prosent er bygget før år 2000.

– Det betyr at mange av byggene er oppført etter en eldre standard, hvor også energikravene var lavere. I disse byggene er det en del å hente på energieffektivisering, sier fagleder for energibruk i NVE, Ingrid Helene Magnussen.

Alle bygg vil ha effekt av energieffektivisering: Både småhus, boligblokker og næringsbygg.

Næringsbygg skiller seg ut

Men NVEs analyser har kommet frem til at næringsbygg peker seg ut med det største potensialet, på omtrent 9TWh. Småhus (som utgjør den største andelen av bygningsmassen i Norge) har et potensiale rundt 3 TWh, mens boligblokker har mindre enn 1 TWh.

NVE anslår at det er mulig for byggene å spare opp mot 13 TWh: Det er det samme som 10 prosent av Norges strømforbruk.

– Jo eldre bygget er, jo mer er det å hente. I yrkesbygg er det store potensialer for forbedret varmegjenvinning og vifteeffektivitet, og tiltak som handler om styring av energibruk, sier Magnussen om de ulike typene næringsbygg.

De viktigste og billigste tiltakene er etterisolering av tak og vegger.

– Her er kostnaden lav hvis man gjennomfører isoleringstiltak samtidig som det uansett gjøres tiltak på fasaden. Derfor er det veldig viktig at man tenker energieffektivisering når det gjøres endring på bygget. Ellers kan det fort gå 20 til 30 år før neste mulighetsvindu åpner seg, sier hun.

Tiltak som fungerer på kort og lang sikt

Høye strømpriser i vinter har fått flere til å tenke på energibruk. Olav Isachsen, seniorrådgiver hos NVE, sier søkelyset blant annet bør settes på oppvarmingen og styring av energibruk.

FotO: Hilde Harket

– Dessuten er både langsiktige og kortsiktige tiltak viktige. Hvis isoleringstiltak gjennomføres samtidig som energibruken styres, så er det mye å hente, sier Isachsen.

På litt kortere sikt kan store energibesparelser oppnås gjennom måling av varmebruk, natt og helgesenking av temperatur, ventilasjonsstyring, forbedret vifte-effektivitet, effektivt belysningsutstyr og styring av belysning.

– Dessuten kan installasjon av varmepumper og bruk av solenergi bidra til å redusere energibruken betydelig i hvert enkelt bygg, sier han.

SINTEF: Enorme muligheter i gamle bygg

SINTEFs egne beregninger viser at det er mulig å spare 23 TWh per år i Norge: Om alle nye bygninger bygges som passivhus, samtidig som alle 40 til 50 år gamle bygg, rehabiliteres til TEK10-nivå.

– Beregningene tar også inn over seg at vi utnytter potensialet med varmepumper maksimalt, sier SINTEF Communitys forskningssjef, Jonas Holme.

SINTEF ønsker at myndighetene får øynene opp for hvor stor energigevinst som ligger i eldre bygg.

Foto: SINTEF

– Skal vi nå klimamålene, så må Norge se på alle mulighetene som ligger i eksisterende bygningsmasse, sier han.

Spart energi er dessuten konfliktfri energi, som ikke innebærer utbygginger. I det store bærekraftbildet er det betydningsfullt, minner han om.

– Vi forbruker mer og mer energi. Derfor vil utbygginger trolig fortsatt være nødvendige. Midt oppe i debatten om strømkrisen, så er energibesparelser i hjem og næringsbygg likevel et veldig viktig supplement, sier Holme.

TEK17-bygg er energieffektive bygg

Avdelingsdirektør i DiBK, Christine Molland Karlsen, sier at i Norge er kravet til energieffektivitet i bygg, blant de strengeste i Europa.

– Derfor er bygninger bygget etter kravene i den gjeldende byggtekniske forskriften (TEK17) veldig energieffektive. Kravene i TEK17 er et minstekrav, og det er fullt mulig å bygge bedre enn kravene hvis man ønsker det, sier hun.

Foto: DiBK

Men hun påpeker at det i mange tilfeller vil være lite lønnsømt, og heller ikke bærekraftig, å øke isolasjonstykkelsen i et bygg som er bygget etter TEK17-krav. TEK17 setter krav til eksisterende bygg når det gjøres vesentlige endringer eller bygget gjennomgår hovedombygging:

– Da gjelder samme krav som for nybygg. Selv om man gjør mindre oppgraderinger, vil det i flere tilfeller være fornuftig å følge kravene i TEK17, sier Christine Molland Karlsen.

BiDKs avdelingsdirektør understreker at energisparing ikke skal gå på bekostning av inneklimaet.

– Energieffektivisering og inneklima er ofte to sider av samme sak. For eksempel vil en godt isolert og tett bygningskropp bidra til både godt inneklima og redusert energibruk, sier hun.