CELSA Armeringsstål i Mo i Rana er Norges eneste stålprodusent, og resirkulerer stål fra biler og fartøy - totalt 700 000 tonn i året: Det tilsvarer 2 Eiffeltårn per uke.

– I stålverket smelter vi stålskrap og produser såkalte «billets» eller stålemner. For å smelte skrapmetallet bruker vi en EAF-ovn (Electric Arc Furnace). Her benyttes miljøvennlig elektrisitet basert på vannkraft. Men i valseverket har vi en valseovn som varmer opp stål-emnene, slik at de kan valses til rette produkter og kvaliteter. I disse valseovnene benytter vi i dag karbonmonoksidgass og noe nordsjøolje, som gir utslipp i form av CO2. Det er først og fremst i denne prosessen vi ønsker å benytte hydrogen, sier Susanne Nævermo-Sand, ansvarlig for bærekraft hos CELSA Nordic i Norden til Fremtidens Byggenæring.

CO2-utslippsreduksjon på 60 prosent

Totalt CO2-utslipp for CELSA er på nærmere 100 000 tonn per år, og selskapet kjøper årlig CO2-kvoter basert på totalutslippet.

– 60 prosent av CO2-avtrykket vårt kommer fra valseovner. Den eneste muligheten for reduksjon er gjennom bruk av hydrogen, som telles som en null CO2-kilde, sier hun.

Foto: Celsa Nordic

For å få tilgang til nok miljøvennlig produsert hydrogen, er det inngått et samarbeid mellom CELSA og Statkraft.

EU satser på miljøvennlig hydrogen

Samarbeidet ble inngått omtrent samtidig som regjeringen i juni 2020 la frem sin hydrogenstrategi for Norge.

– EU definerer nå i tillegg hydrogen som et av de viktigste tiltakene i stålindustrien for å redusere CO2-utslipp, det vi kaller å de-karbonisere stålindustrien. Det har vi arbeidet mye og fokusert med de siste årene, sier hun.

EU-kommisjonen varslet allerede i mars 2020 at de satser tungt på hydrogen som del av sin miljø- og bærekraftstrategi: Green Hydrogen Alliance ble derfor lansert i sommer.

– Grønt hydrogen er hydrogen produsert ved elektrolyse av vann ved hjelp av elektrisitet fra vannkraft. Slik hydrogen er grønnere enn hydrogen fra fabrikker som produserer hydrogen som ikke er fra strøm fra vannkraft, sier hun.

Hydrogen vil gi lavere produksjonsutslipp

Susanne Nævermo-Sand forteller hydrogen vil spille en viktig rolle i det grønne skiftet.

– Hvis Norge skal bli ledende i industriell produksjon av grønt hydrogen, må vi justere virkemiddelapparatet og utnytte offentlige innkjøp for å utvikle markedet. På sikt vil dette gi oss unik tilgang til et enormt globalt marked som er en viktig brikke i den globale energitransformasjonen, sier hun.

Hun sier Statkraft og CELSA kommer til å utvikle en komplett produksjonskjede for grønt hydrogen til industrielt bruk.

– Sluttproduktet vil være verdens mest klimavennlige armeringsstål for bygg- og anleggssektoren. CELSA har allerede erfaring med og kunnskap om produksjonsteknologi med hydrogen. Vi vil derfor være en tidlig kunde av Statkrafts elektrolyseanlegg som også vil ha kapasitet til å levere til flere brukere, sier Nævermo-Sand.

Leverer mest stål til BAE-næringen

Susanne Nævermo-Sand sier resirkulering og bruk av vannkraft til elektrisitet, gjør at stål fra CELSA Armeringsstål er blant det mest klimavennlige stålet i verden:

– Det har et CO2-utslipp som er halvparten av gjennomsnittet for europeisk stålproduksjon. Mesteparten av stålproduksjonen går til bygg- og anleggsprosjekter i Norge og Norden. De fleste prosjektene er i offentlig regi, sier hun.

Stålprodusentens bærekraftsansvarlig sier at kravene til produsenter av stål vil bli strengere i årene frem mot 2030, og at bransjen må omstille seg raskt. CELSA Nordic etablerte i 2018 en bærekraftstrategi for alle virksomhetene sine i Norden.

– I dag brukes EPD og klimakalkyler mer og mer som et investeringsverktøy i bygg og anleggsprosjekter. Allerede i dag har vi som bedrift et stort fortrinn med en god EPD, men vi vet at kravene vil bli strengere, noe som er bra. Men det betyr også at vi er nødt til å arbeide målrettet og langsiktig for kunne levere grønne produkter til våre kunder også i fremtiden, sier Nævermo-Sand.

Vil du vite mer om stålproduksjonen i Mo i Rana? Les mer om Norges største gjenvinningsbedrift for stål, som kjøper mellom 70 til 80 prosent av sitt råstoff fra større skrapleverandører i Norge.