I 2015 var det store utfordringer i bygge- og anleggsbransjen i Oslo. Sosial dumping var blitt en forretningsmodell, arbeidsmiljøloven veiledende, fagutdannelse var ikke verdsatt og organisasjonsgraden var på vei rett ned. Oslomodellen er et godt eksempel på at politikk virker.

Oslo kommune er Norges nest største innkjøper etter staten og handler årlig for 36 milliarder kroner.

– Vi ser at det virker når vi bruker innkjøpsmakta til å endre markedet. I den første Oslomodellen rydda vi på de store byggeplassene våre, og i utsatte bransjer. Vi vil få til enda mer med ny Oslomodell, sier byrådsleder Raymond Johansen (AP).

– Folk som jobber for Oslo kommune skal ha trygge arbeidsforhold og ei skikkelig lønn, derfor har Oslomodellen vært så viktig og derfor styrker vi den nå, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG).

Oslomodellen – en suksess

Oslo kommune har siden 2017 benyttet Oslomodellen i sine kontrakter innen bygg og anlegg, renhold og utsatte tjenesteområder, for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Og nå begynner resultatene for alvor å komme.

– Oslomodellen har vært en suksess. Vi har nådd målet om at 10 prosent av alle arbeidede timer på våre kontrakter skal utføres av lærlinger og vi nærmer oss også målet om at 50 prosent av arbeidede timer skal utføres av fagarbeidere. Dette fremmer seriøsitet i hele bransjen, sier byråd for oppvekst og kunnskap Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

Skjerpede krav på kommunens byggeplasser

1. september 2023 trer ny Oslomodell i kraft, og kravene skjerpes.

– Nå krever vi fast ansatte faglærte i 100 prosent stilling. Vi pålegger leverandørene å informere arbeidere om Oslomodellen og deres rettigheter etter arbeidsmiljøloven. Og så vil vite hvem vi handler med, derfor innfører vi krav om åpenhet om hvem som er vår reelle kontraktspart og deres yrkesmessige integritet, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Oslo kommune har økt fokus på kontraktsoppfølging. Sanksjonsbestemmelsene er gjennomgått og skal sikre at virksomhetene i Oslo kommune har hensiktsmessige sanksjoner i verktøykassa.

Søkelys på hele leverandørkjeden

Mange av varene Oslo kommune kjøper er ikke produsert etter norske standarder for miljøhensyn og arbeidstakerrettigheter. Varer som elektronikk, batterier og solceller, som vi er avhengige av til det grønne skiftet og digitalisering, kan inneholde konfliktmaterialer og produksjonen er ofte forbundet med brudd på menneskerettigheter. I den nye Oslomodellen innfører byrådet aktsomhetsvurderinger, et verktøy for å ivareta grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter, og bekjempe miljøødeleggelser og korrupsjon.

– Vi vil ikke handle varer og tjenester som bidrar til menneskerettighetsbrudd, barnearbeid og miljøødeleggelser i utlandet. Derfor vil vi at også at dette skal være noe vi følger opp når vi handler varer fra utlandet, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen.

Kommunens leverandører skal jobbe aktivt for å stanse, forebygge og redusere negativ påvirkning på mennesker og miljø.

– Dette betyr ikke at alt vil være helt i orden med en gang, men vi må være åpne om utfordringene og vi må jobbe målrettet for at det skal bli bedre, avslutter finansbyråd Einar Wilhelmsen.