– Det er jo vi interiørarkitekter som jobber nærmest brukerne, altså menneskene som skal fylle lokalene som bygges eller pusses opp. Derfor er det nesten merkelig at vi ikke tør å ta mer plass både i byggeprosjekter og i den offentlige debatten.

Else Marie Egenes Abrahamsen er daglig leder i Egenes romarkitektur, og sier om seg selv at hun er rebell. En opprørskhet, som hun raskt legger til kommer av at hun ikke kunne finne et eneste faglig forbilde mens hun studerte, og i grunnen ikke har greid å finne seinere heller. Det skulle hun gjerne hatt, slår hun fast.

Må ta plass

– Er det ikke viktig at folk satser på sin egen kreativitet da, og ikke bare leter etter forbilder?

– Joda, men det er heller ikke det jeg mener. Det er massevis av arkitekter som har fått solid plass i sin samtid og for den saks skyld i ettertiden på grunn av at de har våget, at de har hatt mot til å ta plass i samfunnsdiskusjonen, og at de har gått nye veier. I vår bransje har man alt for lett for å føye seg slavisk etter kundenes ønsker, og jobbe mot tradisjonelle prosjekter som sykehus, kontorlokaler, kantiner og slikt. Jeg savner en alternativ tenking i bransjen, og jeg savner kanskje enda mer at vi våger å stå fram i den offentlige debatten og legge fram alternative syn på hvordan folk kunne hatt det rundt seg, forklarer hun.

– Men hvorfor tenker du at man må være litt rabulistisk fremover?

– Fordi jeg opplever at folk i byggebransjen ikke verdsetter godt nok den kunnskapen vi besitter, og at siden vi er en liten faggruppe kanskje ikke har hatt kraft nok til å slå igjennom med våre synspunkter. Når det er sagt, er det jo også få som har tatt et dypdykk i hva et rom virkelig betyr for oss mennesker, altså de som skal bruke lokalene som vi designer. Jeg håper det kommer til å bli enklere å nå fram i framtida, sier hun.

Jeg savner en alternativ tenking i bransjen, og jeg savner kanskje enda mer at vi våger å stå fram i den offentlige debatten.

- Else Marie Egenes Abrahamsen

Andre markeder

– Du mener altså at kontorlokalene burde se helt annerledes ut i framtida?

– Vel, det jeg mener er at vi – hele bransjen vår – burde være mer kreative når vi velger oppgaver. Jeg skulle for eksempel gjerne likt å jobbe mer mot velferdsetaten og helse- og sosialetatene rundt om. Det er jo når folk skal ha midlertidig bopel eller bor på hospits og lignende at det virkelig er viktig hvordan det ser ut rundt dem. Og det blir alt for lite tatt hensyn til. I tillegg er jeg sikker på at det finnes potensiale i det budsjettet som man allerede har for å utvikle denne type arealer, sier hun ettertenksomt. I Tyskland og Nederland mener hun det finnes gode eksempler på dette, så det er ikke snakk om å «finne opp kruttet» en gang til, men heller å jobbe med den kunnskapen som allerede er tilgjengelig, slår hun fast.

Større innflytelse

– Jeg synes det har skjedd mye positivt i de seinere årene. Nå opplever vi en langt større forståelse for hva vår kompetanse kan tilføre et prosjekt enn vi gjorde før, synes daglig leder i Zinc, Stine Lanes Løvdal.

Hun startet i bransjen for rundt 20 år siden, og har sett en ganske sterk utvikling.

– Våre oppdragsgivere har skjønt fordelen ved tidlig samspill mellom interiørarkitekt og arkitekt. Og arkitekt setter pris på og er lydhør for innspill når de kommer til rett tid i prosessen. Vi har også eksempler på å komme litt for sent med, da kan vi oppleves som hår i suppa og som kostnadsdrivende. Det er selvfølgelig ikke noe vi ønsker. Og så har vi en del prosjekter hvor vi kommer inn alt for sent til å kunne gjøre annet enn å beskrive overflater og gjøre det beste av et lite hensiktsmessig utgangspunkt. Vi tryller jo gjerne, men blir jo frustrerte, fordi vi vet hvor lite det koster å flytte på en strek så lenge den bare er en strek i tegneprogrammet.

Jeg opplever at folk i byggebransjen ikke verdsetter godt nok den kunnskapen vi besitter, og at siden vi er en liten faggruppe kanskje ikke har hatt kraft nok til å slå igjennom med våre synspunkter.

- Else Marie Egenes Abrahamsen

Samtidig mener hun det er viktig at interiørarkitektene selv tilkjennegir den kunnskapen de har.

– Vi sliter fortsatt med å kommunisere alle de tunge arealanalyser, optimaliseringsanalyser, benchmarking-undersøkelser, fremtidsscenarier fra endrede krav og andre bakenforliggende verktøy som gjør oss så gode i tidlig fase, men som blir forholdsvis ‘usynlige’ når prosjektet står ferdig. Det er vanskelig å kommunisere noe tungt, når man samtidig også vil vise de flotte bildene til slutt.

– Vi er spesielt gode på fremtidssikring. Det er der vi virkelig skaper verdi for byggeier og bruker og tilfører bygget kvalitet i form av fremtidig fleksibilitet. Dette er arbeid som må gjøres i tidlig fase og med stor brukerinnsikt. Vi hjelper arkitekten innenfra og ut med bygningskroppens bredde, plassering av kommunikasjonsveier, sjakter, lysinnslipp og søyler og sikrer at krav til f.eks dagslys og utsyn er ivaretatt. Alt for å sikre at bygget blir optimalt for brukeren. Og på dette stadiet er det ikke skreddersømmen for en bestemt bruker, her er det brukeren som i alle de arketyper vi kjenner, kombinert med annerkjennelsen av at alt er i konstant forandring. Det er som kjent vanskelig å spå –især om fremtiden. Å bygge inn mest mulig fleksibilitet i bygget fra start er helt avgjørende for hvor lang levetid bygget vil få og hvor fornøyd sluttbruker av bygget blir. Jeg synes at vi interiørarkitekter nå har en god og riktig plass i prosjektene, og jeg håper dessuten at vi skal komme til å få en enda mer integrert plass, slik at vi kommer tidligere inn i prosessene i fremtiden, mener hun.

Store prosjekter

– Er det større prosjekter dere jobber med om dagen, eller er det mindre oppussingsjobber som står på agendaen?

– Akkurat nå er vi inne i et nytt hovedkontor for Sparebank1 Nord-Norge i Tromsø og nytt hovedkontor for Microsoft i Oslo. Begge prosjektene skal være innflytningsklare i 2019, så det tar en god del tid om dagen. Men som sagt er vi inne i en rekke forskjellige prosjekter, så variasjonen og bruk av vår kompetanse er på mange måter slik vi ønsker oss. Vi ser at bransjen holder på å oppdage at interiørarkitektene kan levere mer helhetlige, kommersielle og levedyktige prosjekter. Vi sitter tett på brukeren og har god forståelse av å oversette behov til fysiske rammer. Vi ser at byggets innhold blir mer avgjørende for brukeren enn byggets fasade. Og vi vet at de fleste bygg allerede er bygget, og er dermed rehabiliteringsprosjekter der interiørløsninger blir mer relevant enn arkitektoniske løsninger. Jeg mener at det er svært mye positivt som skjer i vår bransje, og jeg synes det skal bli spennende å møte morgendagens utfordringer, sier hun til slutt.

Vi er spesielt gode på fremtidssikring. Det er der vi virkelig skaper verdi for byggeier og bruker og tilfører bygget kvalitet i form av fremtidig fleksibilitet.

- Stine Lanes Løvdal