– Økonomien har vært stram. Vi gikk derfor inn for en samhandlingsmodell med tidlig involvering av nøkkelpersoner fra entreprenør, prosjekterende og de tre tekniske fagene. Denne modellen har veldig mye fornuft i seg, konkluderer direktør hos byggherre Sykehuset i Vestfold, Tom Einertsen.

Brukte IPD-modell (Integrated Project Delivery)

– IPD innebærer at du kun risikerer egen profitt. Den ligger over målprisen. Det vil si at dersom det økonomisk går dårligere enn målpris, spiser aktørene krone for krone av deres egen profitt. Går det bedre enn målpris, deler vi overskuddet 50/50. Skulle hele profitten vært spist opp, ville vi som byggherre vært ansvarlig for å betale selvkost.

Foto: Skanska

Tønsbergprosjektet er et pilotprosjekt med nye former for kontraktsstrategi, verktøy og arbeidsprosesser, BIM, informasjonslogistikk og digital samhandling. Prosjektet utgjør 45.000 m2, med en investeringsramme på cirka 3 milliarder kroner. Målene for prosjektet er i tråd med ambisjonene hos Helse Sør-Øst og Sykehusbygg om å effektivisere sykehusbygging.

Resultatet er blitt nye psykiatribygg, med 50 senger og poliklinikker, sengeposter, akuttpsykiatri og alderspsykiatri. Det består av et lavt sengebygg i tre etasjer + kjeller, og et høyere poliklinikkbygg over fem etasjer + kjeller. Bygget har også et åpent og transparent mellombygg med hovedinngang. Arealet er på 12 000m2.

Over sommeren er også somatikkbygget ferdigstilt, med totalt 176 senger, et akuttsenter med avklaringsenhet, avdeling for barn og ungdom, poliklinikk og dagbehandling, nyfødtintensiv og sengeområder. Tekniske arealer er etablert i egen etasje på tak. Bygget består av ni etasjer inkludert underetasjer/ kjeller og teknisk etasje. Arealet er 33 000 m2.

Én for alle, alle for én

– I samspillskontrakten tok Skanska med seg tre store, tekniske entreprenører – innen rør, ventilasjon og elektro. Målet var at incentivene skulle være bedre ivaretatt. Det skulle være en felles ”drive”. Det mener jeg vi lykkes med – fordi de tre tekniske entreprenørene er med i helheten. De har lagt sin fortjeneste i potten på samme vis som oss andre, forteller leder for de prosjekterende og CURA-gruppen Hans Ole Haugen hos Multiconsult.

CURA-gruppen består av representanter for Multiconsult, Bølgeblikk Arkitekter, LINK Arkitektur, og Erichsen & Horgen, og de jobbet tett med Skanska AS på entreprenørsiden og byggherreorganisasjonen i Tønsbergprosjektet for Sykehuset i Vestfold (SiV) som oppdragsgiver.

Tønsbergprosjektet har allerede vunnet Bygg21-prisen for Beste Praksis i digitalisering, samt én av fem Gullhammere i 2018. Prosjektet vant også prisen «The buildingSMART International Awards» i 2017 og i 2020.

Kuttet kostnader i fellesskap

– Vi har holdt både kostnadsrammen og det tidsløpet som ble satt i 2016. Det fine med kontraktsformen er at det ikke nytter å skylde på andre. Vi som prosjekterer vil også begå feil. Da setter gruppen seg ned og finner ut hvordan vi løser dette best mulig – altså raskest og billigst mulig. Til syvende og sist er det byggherre som tjener på et slikt samarbeid og en slik smidighet, konkluderer Haugen.

– Rammen i dette prosjektet var veldig stram. Det var ikke gitt i utgangspunktet at vi i en slik grad skulle få det til. Vi satt med en kostkalkyle som var langt over målet, så vi var nødt til å gjøre noen kutt i fellesskap. Vi ble imidlertid enige både med sykehuset og byggherre om at vi kunne gjøre ting litt annerledes for å spare penger. Det gikk fint.

Tom Eilertsen er enig:

– IPD er nok ikke den beste løsningen for alle prosjekter, men for sykehus- og komplekse prosjekter er det fantastisk godt egnet. Alle uenigheter og konflikter må løses fortløpende og kan ikke samles opp til et sluttoppgjør. Dette har fungert svært godt: Nå før vi er ferdige med somatikkbygget er alle saker løst, økonomien er gjort opp og vi har ikke brukt én krone til juridisk bistand.

Nyttig og lærerikt

Hans Thomas Gaarder er prosjektleder hos entreprenør Skanska Norge:

Foto: Skanska

– Skanska har arbeidet mye med sykehus de siste årene, og vi dro med oss kompetanse blant annet fra UK og Sverige i dette prosjektet. Noe av det nye for oss var kontraktsmodellen. Å dele potten, samt ha selvkost dekket var en fin måte å gjøre det på.

 Gaarder mener det var veldig nyttig og lærereikt å komme tettere på de prosjekterende.

– Normalt sett møter vi kun ledere. Her satt vi sammen i kantina. Denne kulturbyggingen, og kommunikasjonen som kom med den, var svært nyttig for oss. Samarbeidet gikk som smurt. Det har vært utfordrende, lærerikt og en positiv erfaring.

Godt fornøyd med resultatet

Sivilarkitekt Hugh Serendahl har vært prosjektansvarlig somatikk hos Link Arkitektur:

– Alt i alt synes jeg det var et interessant samarbeid. Noe av det mest utfordrende var koblingen mellom nye og eksisterende konstruksjoner. Vi brukte mye tid på de detaljene, fordi vi må lage alle overgangsdetaljene på forhånd. Ofte når vi river eksisterende vegger og konstruksjoner er ikke ting helt slik vi har trodd. Dokumentasjonen på eksisterende bygg stemmer ikke alltid med det som faktisk ble bygget. Det var tidkrevende for oss. Vi måtte ofte tegne detaljer på nytt.

– Byggene er blitt veldig funksjonelle. Alle pasienter har også fått enkeltrom, hvilket er et viktig tiltak for å hindre smitte. Standarden er sånn sett blitt enormt mye bedre.

– Kvaliteten på metallarbeidet er også god. Firmaet SBM, som leverte fasadekledningen, har gjort en utmerket jobb. Kvaliteten på fasaden preger hele prosjektet. De har gjort et svært presist stykke arbeid. Resultatet er et svært godt førsteinntrykk. Skanska har også vært svært flinke innendørs. Resultatet er svært bra, mener Serendahl.

Godt samarbeid med brukerne

Bølgeblikk arkitekter jobbet for å skape gode rom for de som skal bruke de to nye byggene. Tone Overå ledet arbeidet, sammen med Morten Staubo fra Link Arkitektur:

– Jeg liker å jobbe i team, og det var flott å kunne dra veksel på Mortens brede erfaring fra denne type bygg. Jeg er også glad i brukerprosesser, og liker å jobbe tett med de som skal bruke bygget. Jeg må si at brukergruppen på dette prosjektet var veldig flotte. Det var allerede et stort ønske om endring, og noe av det viktigste var at de som jobber der skal være ute blant pasientene. Innstillingen var at de ”gjerne kunne jobbe i et bøttekott, bare pasientene får nok plass”, forteller Overå.

Psykiatribygget er utformet med atrier for å få dagslys og grønne oppholdsområder i kjernearealet. På terreng er det etableres store uteareal med terapihager og aktivitetsområder. Alderspsykiatrien har også fått en stor takterrasse for helårsbruk.