– Det er tydelig når vi rekrutterer. Flesteparten som kommer fra universitetene har en miljøtittel i graden sin. Det fokuseres mer på miljø og bærekraft i studiene nå. Det er bra, slår han fast.

Bærekraftig miks av pisk og gulrot

Selv studerte han til å bli energi- og miljøingeniør på starten av 2000-tallet, på det som nå heter OsloMet. Han var i et av de første kullene som gikk på denne studieretningen. Mye har skjedd siden da. Ikke bare popper det opp stadig flere studieretninger innen ingeniørfag med miljø som sentralt emne. Det kommer også nye standarder og forskrifter som hever miljøkravene.

Marius Aarset. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Det er gode krav i den tekniske forskriften. Og BREEAM-sertifiseringen er blitt mer eller mindre en de facto standard for byggebransjen. I hvert fall her på Østlandet. Det har betydd mye, ikke minst for næringsbygg, sier han.

Kravene om bedre håndtering av rivningsavfall betyr at byggeavfall nå skal sorteres.

– Slike forskriftsmessige krav virker godt. Mens sortering av rivningsavfall tidligere var en ekstrakostnad for noen få, må alle gjøre det nå. Så pisk virker, sier han med et smil.

Men gulroten må også med, skal man få byggebransjen til å ville bli mer bærekraftig.

– Det er jo litt stas også, å få være med og bygge noe som er fremtidsrettet, sier han.

Aarset ser at dette ofte avhenger av byggherrens miljøkompetanse. Eller mangel på sådan. Selv om man skulle ha ønske om å gjøre en «miljøgreie», vet man ikke hvordan man skal få det til. Selv om studentene fyller de nye studieretningene, er det fortsatt en vei å gå. For det er ikke de nyuteksaminerte kandidatene som sitter på toppen i byggebransjen der beslutningene tas.

Trenger bjellesauene som viser vei

Derfor må noen ta initiativet til å bygge på en mer miljøvennlig og bærekraftig måte. Samtidig må de som gjør dette, også ta kostnaden.

– For enn så lenge er det mer kostbart å bygge bærekraftig, sier Aarset.

Det betyr i praksis at de store organisasjonene, og de store byggherrene må gå foran. Det er de som kan dra nytte av stordriftsfordeler, og risikere mindre enn de små aktørene. Det er også i disse store organisasjonene sjansen er størst for å finne relevant miljøkompetanse. Folk i byggebransjen som ikke innehar denne miljøkompetansen selv, trenger noen forbilder. En bjellesau som går foran og prøver ut de nye metodene.

– Statsbygg er en sterk og tydelig bjellesau i så måte. Det samme gjelder Oslo kommune som er med og setter nye miljøstandarder. Det er en utfordring å få til samme resultat i mindre kommuner. Derfor må noen gå foran og vise hvordan man bygger bærekraftig, sier han.

Ikke enkelt å ombruke

Økt satsing på ombruk av byggematerialer er én måte å gjøre byggebransjen mer bærekraftig på. Samtidig er dette vanskelig å få til i praksis. Materialene man vil ombruke må ha en viss kvalitet hvis skal de vare. Og uansett hvordan kvaliteten var da materialet var nytt: Det har sin livssyklus. Brukte byggematerialer varer ikke evig.

– Utfordringen blir å bruke disse materialene på en trygg måte. Til det trengs et system for merking og sporbarhet på brukte byggematerialer, sier han.

Rehabilitering

En stor del av problemet med å få en mer bærekraftig byggebransje, er alle de gamle bygningene som allerede står der.

– I 2050 skal vi være et nullutslippsamfunn. De fleste byggene i 2050 finnes allerede i dag, sier han.

Skal den eksisterende bygningsmassen oppgraderes til nivå med nybygg, er det fortsatt en lang vei å gå før målstreken skimtes i det fjerne. Et problem er at det ikke nødvendigvis er så enkelt å ombruke byggenes eldre tekniske system. Kanskje er det bedre å resirkulere. Aarset tror det kan være bedre å ha ombruk som utgangspunkt når nye bygg skal designes.

– Men får ikke 100 prosent ombrukbare bygg, men man bør ha en bevissthet rundt dette, blant annet i valg av materialer, sier han.

Det er også viktig å ta riktige beslutninger når det gjelder renovering av bygg. Hvis bygget sårt trenger til modernisering, mens reisverket fortsatt holder god stand, kan man vurdere å bevare selve bygningskroppen og ikke rive alt for fote.

– Det er lettere for de store aktørene å ta med slike miljøaspekt i sine prosjekt. Mindre byggherrer må se til de som har gjort dette før, sier han.

Solceller

Forbedret energiutnyttelse er en viktig faktor for å bedre byggets bærekraft. Hvis målet er å produsere mer av energien man forbruker selv, er installering av solcelleanlegg det mest realistiske å få til. Enda bedre blir det hvis solcellene kombineres med batteripakker og smart energistyring.

Men den mest bærekraftige energien er den man ikke bruker.

– Det er mest å hente på å redusere internvarmen i bygget. Samtidig har mange bygg dårlig styring av varme og kjøling, sier han.

Til slutt legger han til at en bærekraftig byggebransje ikke bare skal skjele til miljøhensyn. Man må ikke overse økonomien.

– Ikke legg lista for høyt. Velg de realistiske løsningene. Ellers blir det ikke gjort, sier Aarset.