– Det er gode grunner til å tro at betongnæringen vil lykkes med å være karbonnøytrale innen 2030. Da må det gjøres noe med sementproduksjonen. Det krever at det kommer midler på statsbudsjettet for neste år til et fullskala testanlegg for karbonfangst, forteller forretningsutvikler Berit Laanke ved Sintef.

Foto: SINTEF

– Med de pengene tilgjengelig, blir Norcem med deres kunnskap og teknologi en internasjonal ledestjerne innen utvikling og produksjon av grønnere, mer miljøvennlig sement.

Karbonfangst er viktigst

Norcem deltar i demonstrasjonsprosjektet for karbonfangst (CCS) i Norge, Northern Lights CCS. Det er et av de første CCS-prosjektene i verden som utvikler en infrastruktur som har kapasitet til å lagre betydelige mengder CO2 fra flere land, opplyser Laanke.

– Norcem tar et stort ansvar i arbeidet med å begrense CO2-utslippene, både gjennom egen produksjon av sement og gjennom bruk av betong. Energieffektivisering er noe de hele tiden jobber med i egen produksjon. De utvikler nye typer bindemidler som supplement til vanlig sement. Det er også dokumentert at karbonatisering faktisk bidrar til CO2-opptak fra luften gjennom betongens levetid. Videre jobber de altså med karbonfangst. Lykkes de med det, vil det alene halvere utslippene av CO2 i forbindelse med produksjon av sement.

– Jeg har tro på Norcems grep. Lykkes de, ligger Norge i front på verdensbasis. Karbonfangst-programmet her hjemme er unikt i den forstand at den inkluderer hele verdikjeden, fra pipene i Brevik til CO2-reservoirene i Nordsjøen. Alle delene i den verdikjeden er med.

Mer bærekraft i betong

Næringen er allerede i full sving med å gjøre betong til en mindre belastning for miljøet. Gjenbruk og ombruk av betong blir stadig vanligere. Utvikling og innsalg av lavkarbon-betong er et annet av tiltakene som skal gjøre bruk av betong mer bærekraftig, sier daglig leder Jan Eldegard Hjelle i Fabeko, Norsk fabrikkbetongforening.

Foto: Julia Naglestad/Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Dagens betong har i snitt drøyt 50 prosent mindre klimagassutslipp enn på syttitallet. Ny teknologi har redusert fotavtrykket med 70 prosent, så vi er på riktig vei. I tillegg må vi huske at det aller meste av betongen blir brukt på nytt, men ikke som samme type betong. Gjenbrukt betong havner som pukk; i fundamenter, parkeringsplasser og i veibyggingsprosjekter. Dette gjør at vi slipper å bruke det vi kan kalle «jomfruelige» masser til slike ting. Dette er riktignok ikke definert som ombruk, men som materialgjenvinning.

– Lavkarbon-betong er definert etter hvor mye utslipp som kommer fra produksjonen av betong per kubikkmeter. Norge er et av de få land i verden som har definert dette i ulike klasser. Det innebærer kort sagt betong produsert av sement laget med lavest mulig utslipp, kombinert med lavest mulig sementforbruk per kubikkmeter betongi. Videre kommer bruk av sand og stein som krever minst mulig bruk av vann. Mye vann krever mer sement, og gir dermed høyere utslipp. Vi jobber også med elektrifisering av både pumper og betongbiler.

– Kortreist stein gir mindre transportbehov, og vi trenger ikke ta ut så mye natursand. Distansen fra betongfabrikk til byggeplass er i snitt under 15 kilometer i Norge. Ferdigbetong er altså i all hovedsak kortreist. Råmaterialene er i økende grad maskinsand, som produseres ved knusing av fjell. Natursand er en knapp ressurs, så knust fjell er et godt alternativ.

– I tillegg skjer også en karbonatisering av betongen. Det betyr at betongoverflaten tar opp i seg CO2, mens den er i bruk. Målet er å gjøre produksjonen så utslippsgjerrig at betongen i sin levetid tar opp i seg like mye CO2 som ble sluppet ut under sementproduksjon. For å få dette til, er vi avhenging av at Norcem og andre lykkes med karbonfangst i forbindelse med produksjon av sement. Det ser ut som om det snart blir fullskala sementproduksjon med slik karbonfangst. Et fangstanlegg kan være klart i 2023/24, dersom ting går som planlagt.

Økende miljøkrav hos kundene

Det aller viktigste når det gjelder smarte samfunn, det grønne skiftet og næringsutviklingen fremover, er den eksplosive utviklingen innen digitalisering over de siste tre månedene som følge av pandemien som har rammet verdenssamfunnet, mener Laanke hos Sintef. Digitaliseringen har påvirket både næringer og enkeltpersoner, samt det offentlige. Dette gir nye muligheter.

– Det ligger en forventning i luften om at denne utviklingen skal fortsette. Det handler ikke bare om ny teknologi, men også om nye måter vi kan samhandle på. Kravene til grønnere løsninger vil øke hos alle. Fremover vil både bedrifter, det offentlige og den jevne forbruker velge grønne løsninger, og i langt større grad tenke kretsløp og ombruk. Det er ikke lenger «nice to have», men en «dealbreaker». Det kan igjen gi nye muligheter for gründere og små bedrifter med innovative løsninger.