– I dag er byggenæringen på kne, og det er antydet at det kan bli bortimot 30 000 ledige håndverkere og bygningsarbeidere i tiden fremover. I stedet for å permittere dem, vil det være mye mer fornuftig å bruke denne arbeidskraften i energioppgradering av boliger. Det er samfunnsøkonomisk smart, og det vil raskt kunne frigjøre store mengder fornybar energi, mener generalsekretær i Huseierne, Morten Andreas Meyer.

Energieffektivisering i den norske bolig- og bygningsmassen vil tvinge seg frem uansett. EU varsler blant annet et bygningsenergidirektiv, som Norge på sikt må forholde seg til. I tillegg må Norge innfri løfter om klimakutt innen 2030. Så hva venter vi på, spør Meyer:

– Norge har forpliktet seg til å redusere klimautslipp med 55 prosent, frem til 2030. Det innebærer at sektorer som i dag bruker fossil energi, skal gå over til fornybar energi. Da er spørsmålet hvor de skal få den energien fra? De kan få det fra produksjon av ny energi, men det tar tid og koster mye penger. Da gjenstår energieffektivisering i bygningsmassen, som ett av de tiltakene som raskt kan frigjøre store mengder fornybar energi.

Ser forskjell mellom fattig og rik

De siste syv årene har strømforbruket i Norge variert fra 130 til 140 terawattime per år. Bygningsmassen har et samlet lønnsomt potensial for energieffektivisering på 13 terawattime, ifølge en analyse fra Norges vassdrags- og energidirektorat, publisert i 2021.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– EU ønsker gjennom direktivet å stille større krav til sine medlemsland om å gjennomføre tiltak som gjør boligmassen mer energieffektiv. Energiforbruket i bolig- og bygningsmassen skal gradvis reduseres frem mot 2050. Det stilles også krav om at EU-landene skal begynne med den bolig- og bygningsmassen som er i dårligst stand. Det betyr at når Norge skal forholde seg til dette direktivet, vil det være et stort antall boliger som må energioppgraderes. Vi anslår mellom 200 000 og 250 000 norske boliger.

– Norske myndigheter har ikke vært opptatt av dette bygningsenergidirektivet så langt. Energieffektivisering er like fullt et viktig virkemiddel, på vei mot målene vi har satt oss om reduksjon i klimagassutslipp. For Norge og norske finansinstitusjoner gjelder uansett det som heter EUs taksonomi. Det gjør at bankene kommer til å være pådrivere for at boliglånskundene deres energioppgraderer.

Taksonomiforordningen er en klassifisering av hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige, og den ble formelt innført i EU juli 2020. Lov om bærekraftig finans, som gjennomfører taksonomiforordningen i norsk rett, trådte i kraft 1. januar 2023.

– Frem mot 2030, vil vi som boliglånskunder oppleve en forskjellsbehandling mellom de som har energioppgradert og de som ikke har gjort det. Boligeiere som har gjort disse investeringene, kommer til å få bedre betingelser på sine lån. De som ikke oppgraderer, vil bli «straffet» for det. Bankene skal rapportere hvordan de jobber for å innfri sine klimamål, så de vil bli viktige pådrivere for energieffektivisering av boligmassen.

– Har boligeiere flest råd til å oppgradere sine hus?

– Vi snakker fort om investeringer fra en halv til halvannen million kroner, for energioppgraderinger av småhus. De færreste vil ha råd til å gjøre et i en jafs, og de færreste vil kunne betale for dette uten noen form for tilskuddsordninger. De konkrete forslagene vi har introdusert for politikerne er 1) i en tidsbegrenset periode gi momsfritak for utskiftnming av vinduer, dører og isolasjonsmateriale, 2) gi skattefradrag for håndverkertjenester til energioppgradering, samt 3) få på plass gode låneordninger i husbanken, til de boligeierne som ikke selv har tilstrekkelig økonomi til å kunne gå i banken og skaffe seg et lån der.

– Bokostnadene for en husholdning vil doble seg fra 2017 til 2024, og det er de som bor i en bolig med størst behov for en energioppgradering som rammes hardest – og som i minst grad er i stand til å finansiere denne energioppgraderingen. Hvis ikke fellesskapet bidrar gjennom fornuftige, godt innrettede tilskuddsordninger, er jeg alvorlig bekymret for at vi ikke klarer å gjøre det vi må når det gjelder energieffektiviseringer, sier Meyer.

– Det mest krevende er hva som skjer på bygden. Der er det ofte snakk om gamle bygningsmasser, som kun i begrenset grad er fortløpende vedlikeholdt og rehabilitert. Boligverdien i mange av disse er allerede så lav, at det er vanskelig å få dem solgt – for de som ønsker å flytte inn til byen, og har kjøpte seg ny bolig. Hvis disse boligeierne i tillegg er nødt til å investere en million kroner for å energioppgradere bygningene de flytter fra, blir det et regnestykke som ikke går opp.

Har fått en lissepasning

Hos Elektroforeningen ser administrerende direktør Frank Jaegtnes en betydelig, konjunkturmessig nedgang i Norge om dagen. Byggevarebransjen er midt oppe i det, og medlemmene vil også merke det, enda tydeligere, i månedene fremover.

– Da Energikommisjonen la frem sin rapport i februar, anbefalte de konkrete tiltak – inkludert en plan for energi-investeringer i bygninger. Vi hadde derfor store forventninger da regjeringen la frem sin handlingsplan, dagen før forslag til nytt statsbudsjett. Det ble en stor skuffelse. En av de tingene som sto der var at de skulle «utrede konsekvensene av å sette et mål på ti terawattime». Altså, det er som å putte ting i skuffen.

– Når vi i tillegg ser at tidene er dårlige i byggenæringen, er det jo knapt mulig å finne en bedre tid for å sørge for en oppgradering av energibruken i eldre boliger. Det vil helt konkret gjøre at vi beholder arbeidsplasser. Det betyr samtidig at bygningsmassen i Norge er bedre rustet for fremtiden. Vi får ned energiforbruket, og vi kan kanskje til og med få lavere strømpriser – på sikt. Det er en lissepasning jeg ikke skjønner at regjeringen ikke vil benytte seg av. Mens vi venter på mer produksjon av fornybar energi, er det en «no-brainer» å spare energi i den bygningsmassen vi allerede har.

– Jeg skjønner ikke at politikere ikke ser det. Vi har nettopp hatt en strømkrise som har vært dramatisk for svært mange. At de ikke ser på muligheter som dette, for å få forbruket av strøm ned, er helt uforståelig for meg. Vi kan altså legge opp til en varig endring av folks strømforbruk. Det velger de å «utrede», og i mellomtiden bruker de masse penger på å subsidiere bruk av strøm, konkluderer Jaegtnes.