– Kirkenes hadde tidligere en barnehage fra syttitallet i sentrum. Den ble bestemt revet, og ny skulle bygges på samme plass. Det er ingen andre sentrumsnære barnehager, så behovet er stort.

Prosjektleder i Sør-Varanger Kommune, Trond Egil Lundgren, forteller at kommunestyret vedtok å bygge en seks-avdelings barnehage, forberedt for en utvidelse til åtte. Den nye barnehagen er bygget etter passivhusstandard. Så er det boret etter jordvarme, noe som vil gi minimalt med fyringsutgifter på bygget.

– Det var en utfordrende tomt, fordi den er trang og bratt – slik at vi måtte bygge med sokkel. Personalet er i sokkelen, og avdelingene i første etasje – med inngang på øvre side. Så måtte vi legge om kulverten til elven fra førstevann, som lå der den nye barnehagen måtte bygges.

I Sør-Varanger er det mye leire, og det ble gjort mange grunnundersøkelser og vurderinger av tomten. Ingen vil ta noen sjanser etter Gjerdrum-ulykken, forteller Lundgren. På øvre side ble det fylt opp med en motfylling for å stabilisere grunnen.

– Tomten ligger lunt og fint til, med en stor skog ved siden av. Det er fine solforhold, og lite trafikk. Vi har fått til en god planløsning, med et fantastisk flott uteareal.

Lokal arbeidskraft

Totalentreprenøren har valgt å engasjere stort sett bare lokal kompetanse og arbeidskraft. I kommunen er de glade for at det meste bygges på plassen, og ikke kommer i seksjoner fra andre land.

Foto: Tecto Entreprenør AS

Kenneth Helgesen Einvik er prosjektleder hos Tecto Entreprenør AS. Han mener kvikkleire er ikke ekstremt vanskelig, så lenge geoteknikere går inn og kartlegger, analyserer og håndterer slike forhold.

– Når det foreligger en løsning på problemet, og vi har arbeidstegninger vi kan forholde oss til, så blir det litt som med alt annet vi bygger. Byggherre ønsket videre at dette skulle bli et passivhus, og det gjør byggingen litt mer omfattende. Men vi har bygget passivhus også tidligere, så dette har vi erfaring med.

– Det har vært krav til materialbruk og klimagassutslipp, og på oss virker det som om leverandørene er gode til å tilpasse seg. Vi har egentlig valgt materialer vi vanligvis benytter oss av, og så ser vi at det er godt nok for kravene som kommer med et passivhus som dette. Det er gøy å se.

– Det er en krypkjeller i bygget. Teknisk anlegg var i de opprinnelige planene delvis plassert i den kjelleren. På grunn av problematikken med kvikkleire er det anlegget nå flyttet, slik at vi er helt sikre på at det er stabilitet i området. Vi regner med å bli ferdige med vårt arbeid innen utgangen av året, mener Helgesen Einvik.

– Vi bygget en barnehage i Mehamn for noen år siden, og avstandene her oppe er store. Det gjør at det er ekstra gunstig for oss å kunne gjøre bruk av lokale underentreprenører. Det koker selvsagt til en viss grad ned til et budsjettspørsmål, men det er også et ønske vi strekker oss etter, å benytte lokal kompetanse og arbeidskraft.

– Vi har også knyttet til oss tre flykninger fra Ukraina. Vår anleggsleder på byggeplassen, Brede Sæther, ble forespurt. Han snakker også russisk. Vi ansatte dem i prosjektet, som hjelpearbeidere.

Sæther forteller at den første som dukket opp på anlegg har erfaring som maskinkjører fra hjemlandet. Han ville ikke «gå å slenge» i kirkenes.

– Totalt har vi knyttet til oss tre fra Ukraina. Sistemann kom også på eget initiativ. Det er flinke folk. De er arbeidssomme, og de har vært et godt tilskudd. Vi ønsker å kunne ansette dem fast, men det er vanskelige tider i byggenæringen, dessverre.

Valgte «spennende» materialer

Linda Nielsen har vært prosjektleder for Verte Landskap & Arkitektur AS. Hun synes løsningene de har valgt er vellykkede. Det er for eksempel blitt et fint skille mellom arealene der det er barn, og trafikk på et annet, separat område.

– Vi har stort sett detaljtegnet fra det som var fra før, men jeg vet at noe er hentet fra en barnehage i Mehamn. Den er veldig lik den vi bygger her i Kirkenes. Jeg liker at vi har tatt med ideen derfra at barna har mulighet til å løpe litt rundt oppe og nede i bakken, og at de dermed har litt ulike områder å bevege seg i.

– Vi har vært veldig fornøyd med at vi har kunnet jobbe mye med materialer. Vi har selvsagt forholdt oss til gjeldende krav, men vi har samtidig hatt muligheten til å velge materialer vi tror er spennede for barn. Både voksne og barn, egentlig. Vi fikk også en tilleggsoppgave, som gjelder anskaffelse av møbler. I den sammenheng har vi hatt en tett dialog med de ansatte i barnehagen, og teknisk avdeling i kommunen.

– Vi så blant annet på hvor mye av det som allerede er iden eksisterende barnehagen som kan brukes videre, og hva som trengs av nye ting. Vi har derfor involvert både arkitekt og interiørarkitekt på dette. I sum har alt dette gjort at vi har kunnet bidra på en helt annen måte enn hva vi ville kunne gjøre uten så tett dialog med brukerne og de andre.

Barn liker det bratt

Hos HUS Arkitekter forteller parter og sivilarkitekt Tom Forsberg at kommunen lurte på om de kunne hjelpe dem å tegne en barnehage i Kirkenes sentrum, bygget på tilsvarende løsninger som de hadde vært med på å bygge tidligere på skytterhusfjellet i Kirkenes.

– Kommunen var veldig fornøyd med den løsningen. To og to avdelinger er slått sammen, slik at det blir flere personale å fordele tilstedeværelsen på – både om morgenen og på ettermiddagen. Det er en stor fordel, dersom noen er syke eller på annet vis indisponible. Antall «steder» for ulike aktiviteter blir også flere med denne løsningen.

– Det viktige når vi bygger for små barn er at vi lager inne- og utearealer som er litt forskjellige. Det er viktig at vi gir barna litt utfordringer, og at de har godt lys og god utsikt. Barna bør også se masse fine farger, overflater og fine møbler. Samtidig skal det være trygt og godt, og litt hjemlig. Vi bruker derfor mye tre, og «varme» materialer.

Denne saken ble først publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring, desember 2023.