Kronikk av Frode Bovim, leder for digitalisering og innovasjon i Rambøll.

Analyser av mikroklima kan brukes som verktøy i konseptutvikling for å finne optimale løsninger for opplevd komfort og velvære i uterom. Men det forutsetter at man er tidlig ute. Før det tegnes en eneste strek bør man vite hvilke forutsetninger det lokale klimaet gir for utvikling av en spesifikk eiendom, område eller by. Mikroklima er summen av klimafaktorer som lys, temperatur, vind og fuktighet. Dermed kan en klimaanalyse besvare essensielle spørsmål som kan avgjøre om en eiendom er attraktiv; hvilken vindretning er dominerende? Hvilke temperatursvingninger forekommer i løpet av året? Og ikke minst - hvordan er solforholdene?

Mulighetene til å påvirke er store

I Norge, hvor geografi og topografi gir store variasjoner i klimaet, kan analyser av mikroklima gi spesielt store gevinster for opplevd komfort utendørs. På tross av at været i de fleste tilfeller er en ukontrollerbar faktor, kan arkitekter og planleggere faktisk påvirke hvordan uteområder oppleves.

Foto: Henning Larsen

Gjennom å analysere mikroklimadata time for time, og gjøre denne dataen til et designparameter i prosjektet, kan mikroklimaanalysen fungere som en guide for arkitekter. Føringene som settes gjennom klimaanalyser er ikke begrensende for det estetiske uttrykket til et bygg eller et sted, men sørger for at mulighetene for optimaliserte uteforhold ivaretas.

Flere ulike faktorer påvirker mikroklimaet. Byggevolum og plasseringen av bygg kan bidra til å kontrollere vinden og maksimere solforhold. Høyhus som ikke optimaliseres for klimaforhold, risikerer å sende vinden rett ned i byrommene, og gjøre det kaldt og hustrig på bakkenivå. Bygg som plasseres i rette linjer gi vinden kraft og retning, men dersom man plasserer bygge spredt, bidrar det til å fordele vinden utover og dempe effekten av den. Den samme funksjonen kan vegetasjon og forhøyninger i landskapet ha. Vinklede tak sender vinden oppover, bort fra mennesker og møteplasser. Verktøyene er mange. Første steg er å kjenne til de naturgitte forutsetningene før man setter i gang på tegnebrettet.

Utvider sommeren i Bodø med 4 uker

Arkitektfagene i Rambøll går nå under merkevaren Henning Larsen, etter at Rambøll og Henning Larsen fusjonerte i 2019. Henning Larsen leverte våren 2020 et parallelloppdrag for Bodø by. Målet med prosjektet er å skape en destinasjon med en tydelig identitet, som fikk navnet Årstidenes by. Det ble utviklet en verktøykasse med prinsipper for å oppnå best mulig klima i videreutvikling av byen. Den tar blant annet for seg hvordan man kan lede den kraftige østavinden gjennom en gruppe av bygninger, finne den optimale avstanden mellom hus, vinkle tak og bygningens form for å oppnå le, bruke landskap som avskjæring for støy og vind, og overvannshåndtering som grep for å øke kvaliteten på uterommene i byen. Med denne strategien skal Bodøs sommerperiode utvides med 4 uker, og vinteren skal omfavnes.

Riktige grep i tidligfase kan, med andre ord, gi stor gevinst – både for prosjektet, næringsliv og folk flest. Eksempelvis kan antall dager med komfortabel utetemperatur økes betraktelig, slik eksempelet fra Bodø viser. Et lignende prosjekt som Henning Larsen har utført i Skottland økte antall dager med behagelig utetemperatur fra 42 til 120 dager. For en kafé eller restaurant vil 120 ekstra dager med uteservering kunne ha stor innvirkning på inntjening. For gårdeier påvirker dette attraktiviteten for det enkelte utleielokale, skaper bedre driftsforhold og grunnlag for langsiktige leieforhold. I byer, hvor første etasje kan være vanskelig å fylle med næringsaktivitet, kan dette være en driver for å få inn ønskede funksjoner. For den enkelte boligkjøper vil en utvidet sesong på privat balkong eller felles uteoppholdsarealer være et avgjørende salgsargument. Nå er det ikke bare størrelse og plassering av uteareal som er avgjørende for verdi, men beregninger av gjennomsnittlig temperatur gjennom hele året.

Mikroklima som driver for sosial bærekraft

I et større perspektiv gir blandede funksjoner, aktive fasader og kvalitet i uteoppholdsareal grunnlag for gode bomiljø. Mikroklima kan bli en driver for økt fysisk aktivitet, økt velvære og tilfredshet, og økt sosial aktivitet. Altså kan analyser av mikroklima bidra til mer sosiale og økonomisk bærekraftige boområder. Med mulighetene som ligger i optimaliserte uterom bør kompetanse på mikroklima være en del av alle utviklingsprosjekter i tidligfase. Uavhengig om man planlegger for et nytt bysentrum eller et enkelt boligprosjekt.