For Rambøll er undervisningsbygg et satsingsområde, og en sektor hvor selskapet har vunnet en rekke prestisjetunge priser for sine prosjekter de siste årene. Steinkjer skole vant blant annet prisen for Årets skolebygg 2020. Nå er Rambøll i gang med arbeidet som skal samlokalisere nytt campus NTNU i Trondheim. Rett før nyttår vant Rambøll designkonkurransen for Nye Ski videregående skole i Nordre Follo. Felles for prosjektene er høy oppmerksomhet på materialbruk, bære kraftige og energivennlige løsninger som er tilrettelagt for en framtid vi ikke fullt ut kjenner i dag.

Slik planlegges en nullutslippsbygning

Agder fylkeskommune har vedtatt at alle nye bygg i størst mulig grad skal være klima nøytrale, og det var også utgangspunktet for Rambøll tidlig i skissekonseptfasen.

– Det ble vår oppgave å definere et nivå som var mulig å nå, og vi tok da utgangspunkt i de ambisjonsnivåene for nullsutslippsbygninger som det norske forskningssenteret ZEB (Zero Emissions Buildings) har definert og som omhandler prosjektering, klimagassberegninger og dokumentasjon av nullutslippsbygninger, fortellerAndreas Brøvig, seksjonsleder VVS og Energi hos Rambøll i Kristiansand.

Det eksisterende skoleanlegget vil bli utvidet, og deler av den nåværende bygningsmassen vil bli revet og erstattet med blandt annet et nytt teoribygg og et verkstedbygg. Illustrasjon: Rambøll

ZEB defintions guideline som er benyttet i prosjektet, beskriver forskjellige nivåer, fra det laveste til det mest ambisiøse. Etter hvert som arbeidet med Lyngdal videregående kom i gang, ble ambisjonsnivået justert inn mot ambisjonsnivå ZEB OM (40), som noe forenklet inne bærer at solceller skal kompensere for energibruken tilsvarende det bygget bruker i løpet av 60 år, og 40 prosent av ut slippene knyttet til materialene i bygget.

Solceller som produserer nødvendig energi

Et hovedgrep på vei mot et klimanøytralt bygg var å legge til rette for et stort sol celleareal på taket av det nye bygget, kombinert med en god varmepumpeløsning som gjør at nesten alt av oppvarming til bygget kommer fra varmepumpen. I tillegg ble det valgt gode ventilasjonsanlegg med lavt trykkfall, som gir lite viftedrift og god varmegjenvinning.
Ved Eilert Sundt videregående skole i Lyngdal ble også belysning et viktig område for å få ned energibruken, både ved å velge spesielt energieffektiv belysning, samtidig som en har mulighet til å styre belysningen slik at den ikke står på unødvendig.

Riktig valg av materialer

– Vil du ha et godt isolert bygg for å hindre varmetap, må vi også se på bruken av materialer. I den nye delen skolen ble det benyttet lavkarbon-betong klasse A, og det ble viktig å minimere bruk av stål i bygget, ved at stål ble erstattet med tre eller lavkarbon-betong. Eksempelvis ble det brukt lavkarbon-søyler i stedet for stålsøyler for å få ned utslippet. Av samme grunn brukte vi trestendere i innervegger som et alternativ til stålstendere, forklarer Brøvig.

Han understreker betyd ningen av å ha kontroll på hele prosessen for å kutte utslipp. Skolebygget ble kledd med tre framfor plater, og i valget av solceller på taket, ble produksjonen av dem avgjørende – at den foregår i Norge hos REC.

Når skolen ikke er i bruk

Selv om Eilert Sundt videregående skole i Lyngdal først og fremst er bygget for undervisning på dagtid, er det også tatt høyde for at det foregår en del aktivitet på skolen på kveldstid. Dette innebærer at det er installert et eget ventilasjonsanlegg som benyttes når det er kveldsdrift for å unngå å kjøre hovedanlegget på hele skolen. Et undervisningsbygg vil også gjerne stå tomt og med minimal drift store deler av sommeren, nettopp i den perioden som solcelleanlegget produserer mest strøm.

Kombinasjonen av hvor mye overskuddsstrøm skolebygget kunne levere ut på nett, og kravet til annen tilgjengelighet til taket, for eksempelvis vedlikehold og krav fra brannvesen, ble et poeng når størrelsen på solcelle-panelet og plasseringen av det skulle bestemmes.

Et bygg for framtiden

Det nye tilbygget til skolen er tilpasse dagens læring og moderne undervisning.
– Det gjelder også materialvalg. Det er en del av vurderingen vi må gjøre. Hadde vi valgt materialer som må byttes tre ganger i løpet av en forventet levetid på seksti år, ville også utslippene ha blitt tredoblet. Det innebærer noen bevisste valg som eksempelvis bruk av robuste overflater som Fermacell i stedet for gips. Det er både bra for klima, er robust og har veldig bra lydtekniske egenskaper. På en skole med tidvis hard bruk reduserer dette behovet for utskiftning.

– Selv om nullutslippsambisjonen gjelder for det nye bygget, og dette ikke kompenserer for energibruken til resterende del av skolen, er det ikke så mange av prosjektene i landet som har et såpass ambisiøst mål som dette ved at de klarer å dekke inn både energiutslippene og mye av material utslippene, sier Andreas Brøvig.