Dette er en kronikk av Amelia Natalie Lisiecka (energirådgiver i Bravida Norge AS), Susana Garcia Sanfelix (førsteamanuensis på Høgskolen i Østfold), Igor Sartor (seniorforsker i SINTEF Bygninger og installasjoner) og Madeleine Charlotte Storås (styreleder i Tekna bygg og anlegg). Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Energieffektivisering i bygg er en bærebjelke i det grønne skiftet. Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering som kom i oktober 2023, forplikter oss til 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030, sammenlignet med forbruket i 2015. Reduksjonen er på størrelse med dagens strømproduksjon fra vindkraft på land i Norge.

Rapporten «Energisparepotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050», utarbeidet av FME ZEN, viser at det er et stort potensial for energieffektivisering i bygningsmassen. Dette vil imidlertid ikke utløses «av seg selv», og FME ZEN mener det er behov for fire til fem milliarder kroner årlig i støtte til energieffektivisering i bygg for å få utløst potensialet. I tillegg er det behov for å ta i bruk flere deler av virkemiddelapparatet. Vi mener at å etablere et marked for bærekraftig finansiering gjennom EUs taksonomi vil gi et positivt bidrag her.

Selv om de offentlige virkemidlene tidligere har vært beskjedne sett opp mot de ambisiøse målene, har noe endret seg. Gjennom statsbudsjettet i 2024 er det satt av rekordhøye summer til energieffektivisering i bygg. Dette er veldig bra, og vi mener det er avgjørende at støtteordningene videreføres i årene fremover slik at vi får forutsigbarhet både for bransjen og for de som skal gjennomføre tiltakene.

Byggenæringen har en viktig rolle å ta i det grønne skiftet. Nå mener vi det gjenstår å konkretisere hvordan vi skal lykkes for å faktisk nå målsetningene som myndighetene har satt. I den sammenheng har NVE fått en viktig rolle i å utvikle indikatorer for å overvåke energieffektivisering for de ulike sektorene. Nå må byggenæringen opparbeide seg nødvendig kompetanse knyttet til BIM, LCA i bygg og EPD. Næringen må også fortsette med å ta i bruk miljøsertifiserings-systemer, veiledninger og standarder som allerede er tilgjengelige for å harmonisere med grønne sertifiseringer, Energy Performance of Buildings Directive (EPBD) og EU-taksonomi. Vi mener byggenæringen må fortsette å involvere seg i forsknings- og pilotprosjekter, og at bransjen må jobbe mer målrettet med digitalisering for å nå de ambisiøse målene.

Energimerkeforskriften må bli et virkemiddel for energioppgradering

Energimerkeforskriftens del 1 har nylig vært på høring. Forskriften skal gi informasjon til markedet om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand og muligheter for forbedring. Dette skal skape en større interesse for energieffektiviseringstiltak og gi en riktigere verdisetting av boliger og bygninger når disse selges eller leies ut.

I den sammenheng mener vi det er viktig at informasjonen forbrukeren får, faktisk stemmer overens med byggets energibehov og tilhørende energikostnader. Vi mener derfor det er fornuftig å basere energiforbruket på levert energi, i motsetning til det som nå er måleenheten i TEK17.

Materialbruk og livsløp: Industrien må ta i bruk nye tilnærminger og teknologi

Skal vi redusere klimagassutslipp fra bygningsmassen, må hele bygningens livsløp vurderes og ikke kun energibruk i drift. Dersom utslipp knyttet til utvinning av råvarer, produksjon av bygningsmaterialer, transport og avhending er like store som de utslippene man sparer ved å redusere energibruket i bygget, går vinningen opp i spinningen. Viktigheten av å redusere utslipp fra byggematerialer har fått for lite fokus tidligere, men har nå blitt et svært aktuelt tema i bransjen og hos myndighetene.

Dersom vi skal lykkes med å skape samfunnsendring gjennom innovasjon, er vi også avhengig av at næringen tar del i forskningens testing og pilotering, i tillegg til å teste ut nye materialer og metoder. EU-kommisjonen støtter anvendt forskning gjennom samarbeidsprosjekter i Europa, der flere norske partnere er involvert. I disse prosjektene jobbes det med renoveringsstrategier, optimaliserte isolasjonsmaterialer og harmonisering av lovverk. Prosjektene vektlegger produkters og eller ulike materialers påvirkning og implikasjoner. Et eksempel er SNUG-prosjektet, hvor man ser på hvordan man kan optimalisere termisk isolasjon i bygg, både ved nybygg og renovering, for å maksimere energieffektiviteten og minimere utslipp av klimagasser.

Er digitalisering løsningen?

Bygninger har en aktiv rolle i dagens energisystem, og det forventes at denne rollen vil bli mer sentral i årene fremover. Digitalisering blir et sentralt verktøy for å oppnå effektiv samhandling mellom bygg og energisystemet. Det ligger også store muligheter ved bruk av kunstig intelligens (KI).

Modeller som benytter kunstig intelligens (KI) vil kunne forenkle optimaliseringen av material- og designeffektivitet, men også kunne forutsi bygningens energibehov gjennom hele dens levetid. To konkrete vinninger av dette er for eksempel riktig dimensjonerte rør og kanaler. Overdimensjonering er plasskrevende og resulterer i unødvendig materialbruk, mens underdimensjonering kan være kritisk for byggets funksjon. Riktig energibruk vil også redusere effekttopper ved at energibruken enten kan flyttes eller brukes jevnt over tid. Lavere effekttariffer vil bidra til å sikre den økonomiske bærekraften for alle involverte parter i byggeprosjekter.

Markedet for Building Automation Systems (BAS) forventes å vokse betydelig de kommende årene. Denne veksten er muliggjort av ny teknologi som Internet of Things (IoT), avansert sensorikk, smarte automasjonskomponenter og nye nettverks- og kommunikasjonsløsninger. Men hvor smarte er våre næringsbygg per dato, og i hvilken grad er tilgjengelig digital teknologi implementert? Sintef gjennomførte i 2022 dybdeintervjuer med digitaliserings- og VVS-eksperter fra flere selskaper^[1]. Totalt omfatter eiendomsporteføljen til intervjuobjektene omtrent 15 millioner kvadratmeter og omkring 5000 næringsbygg. 68 prosent av bygningene benytter et sentralt driftsteknisk (SD) anlegg.

Med referanse til veilederen Smart by Powerhouse^[2] som definerer funksjonskravene for «smarte bygninger» på fire nivåer, der 4 er ‘smartest’, viser resultatene at dagens medieframstilling av smarte bygninger ikke nødvendigvis reflekterer virkeligheten. Kun 25 prosent av den undersøkte eiendomsporteføljen kunne klassifiseres som nivå 1. De gjenværende bygningene kunne ikke klassifiseres i noen av kategoriene, og to nye nivåer, minus 1 og minus 2 måtte derfor defineres.

Som nevnte undersøkelse viser, er det et stort potensial å hente ut for norske virksomheter når det kommer til digitalisering og oppgradering av næringsbygg. Vi tror også at det er mye å hente på andre områder, og at dette arbeidet kan starte allerede i dag.

^[1] Publisert I rapporten: SINTEF Fag nr. 88 (2022) Digitalisering av bygninger i drift. Hvor smarte er næringsbygninger i dag?

^[2] Smart by Powerhouse – Veileder for ressurseffektive og funksjonelle næringsbygg

Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering

«Energisparepotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050»