– Riktignok er det ting på gang med gjenbruk og materialbevissthet, men jeg mener fortsatt bestemt at kontorbygg i utgangspunktet bygges for å rives. Næringsbygg er så mangt. Mine meninger om næringsbygg går på kontorlignende aktiviteter som er den største gruppen, og som er økende, sier Asmervik.

I løpet av sin 55 år lange yrkeskarriere har Sigmund Asmervik blant annet jobbet med byplanlegging, samfunnssikkerhet og arkitektur, vært avdelingsleder i SINTEF og professor ved UiS, NMBU og NTNU.

Boliger: Mer lønnsomt

Han sier at vi i Norge nå opplever en kraftig økning på verdien av tomteverdier, mens bygninger og teknisk utgjør en stadig mindre andel av utgiftene.

– Mens andelen kostnader til lønninger har økt drastisk de siste 50 årene. For femti år siden var tomteprisen lav, bygninger og utstyr utgjorde en svært stor andel av utgiftene, og lønnsutgiftene var relativt lave, sier Asmervik.

For å spare penger på tomt, erstattes da kontorbygg med boliger som plasseres i høyblokker:

– Fordi det over flere tiår har vært helt urimelige gevinster ved å bygge boliger. Boligarealer er to ganger mer verdifulle enn kontorarealer, når man ser på prisen per kvadratmeter, sier han.

Lett å rive – vanskelig å vedlikeholde

Han sier at flere av dagens kontorbygg er preget av billige stålkonstruksjoner som kles inn med gipsplater: Fordi de er enkle å rive.

– Ofte blir kontorbygg pyntet med fancy fasader, med glitter og stas, eller med merkelige trekantede vindusformater. Min personlige mening er at slike kontorbygg kommer til å bli revet om noen få tiår. Fordi bygningsmassen er utfordrende, om ikke umulig, å rehabilitere eller å bygge om, mener arkitekten.

Høyblokker er høyrisiko

Men det er problematisk når mange kontorbygg (og også boliger for den saks skyld) bygges som høyhus: Rett og slett fordi de er vanskelige å evakuere.

– For en ting er å komme seg inn i høyhusene, men å komme seg ut i et nødstilfelle – det er noe annet, sier han.

Forslaget til det blå skyskrapertårnet på Fornebu for noen år tilbake, fikk Asmervik til å skrive meningsinnlegget: «Skyskraper på Fornebu: Når form følger pengemakt».

– Det blå tårnet ble det heldigvis ikke noe mer ut av, for det ville vært farlig. Jo høyere, desto verre. Stikkordene er eksponering og evakuering som gjør byggene sårbare ved brann og terror. Jevnfør høyhusbrannen, Grenfelltragedien, i London sommeren 2017. Tvillingtårnene på Manhattan trenger jeg naturlig nok ikke å nevne en gang, sier han.

Historisk ble kontorbygg laget for å vare

Sigmund Asmervik sier at tidligere ble bygninger konstruert for å vare lenge. Kostbare materialer som tegl, eik og messing ble da brukt, og arkitektenes vurderinger ble vektet høyt: Slik som da Veritas bygde sine kontorer på Høvik i 1976, i regi arkitektene Lund og Slaatto.

– Men også da administrasjonssenteret til skipsreder og hvalfanger Anders Jahre ble bygget mellom 1931 og 1934: Midtåsen i Sandefjord. Det var tegnet av arkitektene Arnstein Arneberg. Ikke minst Hydros hovedkontor på Solli plass, av Erling Viksjø fra 1960, sier han.

Asmervik sier at det var vanlig at framtidige brukere, tidlig fikk sitte i førersetet når ny arbeidsplass skulle bygges:

– Direktøren satt i byggekomiteen, ofte som formann. Det bidro også til mer kvalitet på kontorbyggene. Nå bygges kontorbygg av investorer hvor jus og kapital er det viktigste, og utleie til både private og offentlige virksomheter. Større virksomheter oppretter egne enheter for å leie ut til «seg selv» enten det gjelder universiteter eller regjeringsbygg. Det blir ikke så viktig med god funksjonell arkitektur, sier han.

Hva med plassering av næringsbygg?

Han mener at næringsbygg med beskjeden størrelse, bør ligge i kvartaler: Med næringsaktivitet i de to nederste etasjene, og boliger høyere oppe.

– Blanding av funksjoner er klart mer attraktivt enn områder med bare en type aktivitet. Dronning Eufemias gate kan aldri konkurrere med Bogstadveien, sier han.

Moderne næringsbygg er kostbare: Hvorfor rive dem raskt ned?

Hav Eiendoms administrerende direktør synes det høres lite lønnsomt ut å rive kontorbygg etter 10 til 20 år: For å så erstatte dem med boliger.

Derfor stiller han seg ganske undrende til arkitekt Sigmund Asmerviks uttalelse om at kontorbygg «bygges for å rives»: Fordi boliger er mer lønnsomme.

Foto: Jaqueline Dubois

– Vår oppfatning er at både næringsbygg og boliger må bygges for å stå og være i bruk over lang tid. Hav Eiendom har derfor lange tidshorisonter på alt vi bygger, sier administrerende direktør i Hav Eiendom, Kjell Døvle Kalland. Hav Eiendom er Oslo Havns eget eiendomsselskap. De utvikler bolig- og næringsbygg i Bjørvika.

Han påpeker at deres eier, Oslo Havn (snart et 300 år gammelt selskap) har et «evighetsperspektiv» for sine samfunnskritiske aktiviteter.

– Ettersom vår oppgave er å generere inntekter, til modernisering og fornyelse av Oslo Havn, jobber vi for at våre næringsbygg skal ha lang levetid. Samtidig skal de tilføre merverdi til byen vår, sier Kalland.

Siden moderne næringsbygg er kostbare å etablere, kan han vanskelig forstå at det til og med, kun fra et økonomisk perspektiv, er lønnsomt å rive etter 10 til 20 år.

– Hvis noen mener at det er mer lønnsomt å bygge boliger enn næringsbygg, vil det ikke da være lite rasjonelt å først bygge næringsbygg? For så å rive dem ned, og deretter bygge boliger? påpeker han.

Kalland understreker samtidig at klima- og miljøhensyn har stor selvstendig verdi.

– Slike hensyn vil derfor legge sterke føringer for våre prosjekter, sier han.