– Det går ut på å spille norsk næring god, for det er ganske mye industri som prøver å posisjonere seg i solbransjen internasjonalt akkurat nå. Vår jobb er å bidra til at de ligger i front rent teknologisk, sier Erik Stensrud Marstein, sjefsforsker innen solkraft ved IFE.

– Norsk industri var blant de første som satset tungt i solbransjen og er godt posisjonert internasjonalt. De norske silisiumprodusentene er kjempegode, de beste i Europa, mener Marstein.

Flytende solkraft i vekst

– Det er veldig mye mer flytende sol i verden enn flytende havvind, for å si det sånn. Flytende solkraftverk ligger som oftest på oppdemmede vann og reservoarer, så det er ikke snakk om store bølgehøyder, sier Marstein.

Han synes det er overraskende få anlegg i Norge.

– Det var to slike anlegg på Vestlandet, men de ble tatt ned etter at pilotperiodene var ferdige. Det er ute i verden det skjer, og norske aktører er med:

– Statkraft har et vannkraftverk med flytende solkraft i Albania, Scatec har et tilsvarende vannkraftverk i drift på Filippinene. Ellers skjer det ekstremt mye i Kina og India. Det er mye flytende solkraft i verden nå, sier Marstein.

Solkraft på bygg

– Det teoretiske potensialet for solkraft i bygg i Norge er helt enormt, sier Marstein.

– Den siste analysen fra Multiconsult beregner et potensial på 66 Terrawattimer (TWh) hvis vi fyller opp takflater fullt ut. Dette tilsvarer nesten halvparten av norsk kraftproduksjon. Men det er et teoretisk potensial, forklarer han.

– Det realistiske potensialet er mindre, men fortsatt veldig høyt, legger han til.

Erik Stensrud Marstein. Foto: IFE

Både tak, fasader og rekkverk er egnet for installasjon av solkraft og er allerede i bruk. Forskerne regner med at tak vil stå for det største volumet. Men ikke bare tak.

– Solen står så lavt i Norge at fasadene bør vurderes i mye større grad enn tidligere, sier Marstein.

Svart er best

Det er en del veggmonterte anlegg i Norge i dag, de største på offentlige bygg og næringsbygg. I Drammen har vi Solsmaragden, et næringsbygg med grønn fasade av solceller. Oljedirektoratet i Stavanger har hele fasaden dekker av hvite solcellepaneler. Flere skoler i Oslo har bygningsintegrerte solceller på fasader, deriblant Sofienberg skole, Brynseng skole og Voldsløkka skole og kulturstasjon.

– Vi bruker mye på fasademateriale her i landet, og hvis vi får fine, nye fasadeelementer som samtidig lager strøm, er jo det en god idé. Vi kan i prinsippet få hvilken farge eller bilde som helst på disse panelene, forklarer Stensrud Marstein.

Og den beste fargen?

– Svartt! Alt lys du ser er egentlig tapt solkraftproduksjon, slå han fast.

– Spør du solcelleteknologen, skal det være sort, men spør du naboen, kan oppfatningen være en annen. Vi kan ikke redde verden med bare å lage svarte klosser.

– Det meste av solkraftkapasiteten ligger ute av syne på tak, men det er jo lov å ønske seg vakre solcelleanlegg på fasadene også.

Bolighus

Private hus utgjør et stort potensial for solkraft, ikke bare fra taket, men også fra veggene.

– Det som virkelig kan gjøre en forskjell på pris er å finne synergier med bygge- og rehabiliteringsprosesser. Dersom de som i dag leverer bygningselementer får solcellepaneler i komponentene i sitt standardsortiment, er mye gjort. Når en arkitekt tegner et hus og legger opp til solceller på sørveggen, ønsker man seg en standardisert vegg som passer inn i bygget for å holde kostnadene nede, forklarer forskeren.

Forskerkolleger ved IFE, NTNU og SINTEF i FME SUSOLTECH har sett på mulighetene for å redusere kostnader for bygningsintegrerte solcellepaneler ved å utvikle dem med et begrenset antall farger som passer til de mest brukte bygningsfargene.

– Da dekker du en veldig stor del av markedet og fleksibiliteten som skal til, og da begynner det å bli litt fasong på tingene!

Konfliktfri kraftproduksjon

– Vind og solkraftverk på bakken er for tiden ofte den billigste måten å etablere ny kraftproduksjon på. Vi kommer til å se flere bakkemonterte solkraftverk i Norge i nær fremtid. Men er viktig å få prosjekter folk vil ha, og vind på land har jo fått en god del folkelig motstand som gjør at den bransjen står veldig stille for tiden, sier han.

– Det er naivt å tro at bakkemontert solkraft vil bli skånet fra tilsvarende konflikter, mener Marstein.

Det fine med bygg er at det er en konfliktfri måte å etablere nye kraftverk på, spesielt hvis det meste skjer på tak ingen ser eller som fine fasader som folk ønsker seg. Da får du et kraftverk alle vil ha.

– Norge har jo knapt installert solkraft hittil, så vi kan installere relativt store bøtter av solkraft før vi begynner å merke særlig store utfordringer, sier Stensrud Marstein.

På installasjonssiden er vel 0,3 prosent av kraften solkraft i dag. På verdensbasis kommer 6-7 prosent av kraften fra solkraftverk. Flere land ligger langt foran, Spania har alt 20 prosent solkraft i sitt nett.

– I Norge er det ingen grunn til å satse under 10 prosent, mener han.