Mange i byggenæringen har nå garantert fått et nytt og opplagt stopp på listen over severdigheter når Kristiansand skal besøkes. En ting er den rikholdige samlingen med rundt 5500 verk av nordisk modernisme verdt mer enn 500 millioner kroner gitt av Tangen, men selve konstruksjonen og arbeidet som ligger bak selve ombyggingen er for mange minst like spektakulær. Som Tangen selv uttalte til DN D2 i slutten av april:

Prosjektleder Harald Nysæter (t.v.) og gruppeleder for byggeteknikk Tony Thorvik ser opp på det endelig resultatet av de avkappede rørene i siloen. Foto: Rambøll

– Jeg synes dette er blitt Nordens fineste museum….Når folk skjønner hva dette er for noe, må det bygges to ekstra rullebaner på Kjevik lufthavn, sa han til DN. Og akkurat hva «dette er for noe» kan i stor del tilskrives Rambøll og Henning Larsen.

Prikken over i-en i Kulturkvartalet

Siden november 2019 har Rambøll vært med på prosjektet som rådgivere og har hatt ansvar for selve prosjektledelsen, og har i tillegg hatt med nesten alle fag.

Da prosjekteiere Sørlandets kunstmuseum og Kristiansand kommune annonserte konkurransegrunnlaget for planlegging og bygging høsten 2018 lå det to prosjekter i potten; Kunstsiloen og Kulturskolen. To naboer vegg i vegg på Silokaia. Kulturskolen Knuden stod ferdig i mars 2022 med Rambøll som rådgiver på alle fag. Drøyt to år seinere åpner Kunstsiloen dørene og ferdigstiller dermed sørlandsbyens imponerende nye kulturkvartal ved sjøen, med Kilden kulturhus som det første av dem.

Men denne historien handler om Kunstsiloen. For oss som har vært så heldige å få en sniktitt før selve åpningen er det åpenbart at den er spesiell. Hvor spesiell den er kan Jørgen Stene, Rambølls prosjekteier fortelle.

Kappet silorørene

–Først og fremst har dette vært et teknisk krevende prosjekt hvor identiteten i bygget er bevart. Vi snakker om en kornsilo bestående av 30 sammenkoplede silorør fordelt på to sett fra henholdsvis 1935 og 1939. Sett innenfra er silorørene synlige, og hovedgrepet i ombyggingen har vært å kappe silorørene 22 meter over bakken, forteller Jørgen. Resultatet har blitt et imponerende skue hvor de resterende 14 meter høye silorørene henger i «løse luften», som et tak i kunsthallen.

– Står du inne i den store salen og titter opp vil du se opp i rørene, og en kan da forestille seg hvordan disse tidligere gikk helt ned til bakken. Ved at de er snittet så høyt oppe er det skapt et stort rom, og i dette ligger også den store utfordringen; hvordan fikk en disse til å henge igjen oppe i lufta. De byggetekniske utfordringene ble håndtert av våre dyktige kolleger i Kristiansand, i samarbeid med vår underkonsulent, selv om det var en lang vei fram dit, forteller Jørgen.

Ikke akkurat standardløsning

Prosjektleder Harald Nysæter og gruppeleder for byggeteknikk Tony Thorvik ble med på en tidlig befaring, og de bekrefter at dette har vært et prosjekt hvor en har måtte ta i bruk svært spesielle teknikker. En av utfordringene var at en var redd for at nesten 100 år gammel betong skulle krakelere, sprekke opp og falle ned i biter når en kappet rørene, og lot en del av dem stå igjen.

– En har kjørt en glideforskaling utenpå de gamle silorørene, som er armert og forankret i de gamle konstruksjonene. Dette ble gjort slik at det av rørene som stod igjen etter at en kuttet bort den nederste delen skulle ha styrke til å stå igjen, forklarer Tony Thorvik.

Fra riving til gjenoppbygging av deler av silobygningen har dette vært komplekst, og er langt fra noe standardløsning. Så langt vi har klart å undersøke, har noe liknende bare vært gjort en gang tidligere, ved Zeitz MOCAA (Museum of Contemporary Art Africa) i Cape Town.

Tverrfaglig samarbeid

I prosjektet med Kunstsiloen har det i tillegg til mange ansatte ved lokalkontoret i Kristiansand, vært med ansatte fra ulike miljøer andre steder i landet. Både Bygg i Trondheim og Akustikk og Geo i Oslo har vært involvert.

–Bygget huser jo også en svært verdifull kunstsamling, og det stiller selvsagt spesielle krav til sikring og håndtering av brannsikkerhet, samt at det er mange tekniske løsninger som kanskje den vanlige besøkende ikke legger merke til, forteller Harald.

For å fremheve både kunst og byggets identitet har Katrine Hjelmeseth fra Henning Larsen tatt ansvar for hele infrastrukturen bak lysdesignet, bestemt hver eneste spot skal henge, stått bak alt av interiørbelysning til gulvlamper i restauranten.

Byens nye utsiktspunkt

Apropos restaurant; den finner du helt i toppen av Kunstsiloen. Med panoramautsikt over havna og byen og spiseplass under åpen himmel, tipper vi at dette blir en av de mest populære utsiktsplassene i Kristiansand fra nå av. Bygget ellers består av utstillingsarealer, verksted og magasiner i de fire første etasjene, mens det er en egen etasje med kontorer for de administrativt ansatte. I tilknytning til den store hallen på bakkeplan finner du en suvenirbutikk og egen kafe med inngang fra den nye havnepromenaden.