– Skal du bygge en miljøvennlig fasade kan det være avgjørende å samkjøre fagfeltene tidlig. Et samarbeid mellom arkitekt og andre rådgivere gjør det i større grad mulig å ta de riktige valgene i en tidlig fase. Det kan ofte være vanskelig å få til i senere stadier av prosjektet, sier arkitekt Martin Eide, som er fagansvarlig fasader i Lund+Slaatto Arkitekter AS.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Valg som fører til en god fasade er sammensatt av estetiske, tekniske, miljømessige og byggmessige aspekter. Størrelsen og utformingen på bygget har også stor betydning for hvordan man bygger fasaden og hva den består av. I høyere og større prosjekter kan en elementfasade ofte være en effektiv måte å bygge på. I slike fasader kan vekt bli en problematikk, og lette materialer kan derfor være ønskelig.

Å bruke materialer med lang levetid er en viktig faktor for at fasaden skal holde så lenge som mulig. Men det betyr ikke at alle varige materialer automatisk er bærekraftige. Og det er viktig å vite hvordan de ulike materialene kan brukes og settes sammen slik at de fungerer på en god måte.

– Aluminium og andre uorganiske materialer holder seg lenge, men er ikke nødvendigvis klimavennlige materialvalg, fordi de kan kreve mye energi å fremstille. På den annen side: hvis man velger materialer som tre og andre biologiske materialer, som ofte anses som mer miljøvennlige, kreves det mer kunnskap om hvordan den kan holde seg godt. Disse materialene affekteres av vær og vind, og brytes fortere ned enn uorganisk materiale. Det betyr ikke at de ikke kan holde seg over veldig lang tid, men det krever at man bygger på en vettug måte. Det finnes mange måter å behandle treet på som i større eller mindre grad hindrer det i å brytes ned og endre seg, sier Eide.

Trivsel gir bærekraft

Levetiden til et bygg bestemmes av flere faktorer, der fasaden spiller en stor rolle. Med stadig strengere krav kan man risikere at levetiden begrenses, fordi den ikke lenger holder seg innenfor gitte standarder. Man kan bygge en så effektiv fasade man bare vil, men den vil ikke være bærekraftig dersom fasaden fører til et bygg som folk mistrives i og med, og derfor ikke ønsker å bevare, påpeker Eide.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Mange ser på fasaden kun som «klimaskallet» som skiller ute og inne. Ikke alle tar i betraktning hvordan fasaden brukes. Brukerne oppholder seg mye inntil fasaden i et bygg, både på innsiden og utsiden. Det å utforme fasaden slik at den ikke bare imøtekommer de tekniske og visuelle aspektene, men også hvordan man fysisk bruker den, for eksempel ved at fasaden er utformet som et møbel i seg selv, kan være en stor berikelse for fasaden og bygget. I mine øyne handler det å skape en god fasade om hvordan de forskjellige aspektene jobber sammen for å skape en god helhet, sier Martin Eide.

Mangler lagringsplass

Eide mener en grunnleggende faktor for å sikre mer sirkulær bruk er at bæresystemet legger til rette for demontering og løsninger som gjør det lettere å montere ny fasade. Ombruk og gjenbruk av fasader byr ofte på store utfordringer av flere årsaker. Manglende lagringsplass er et tilbakevendende tema. Store fasader krever stor lagerplass, og om den er tiltenkt et nytt prosjekt, vil mellomlagringen ofte være i flere måneder og år. Markedet for kjøp og salg av slike materialer er i vekst, men har fortsatt en vei å gå.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Fasadene blir i stadig større grad kompliserte og sammensatt. De er mer tekniske, og monteres og bygges på en slik måte at det ofte er vanskelig å ta fasaden fra hverandre og kildesortere de forskjellige materialene, sier Eide.

På produsentsiden merker Eide seg at det begynner å bli en økende bevissthet om at fasadeløsninger skal være ombrukbare, blant annet gjennom at produsentene sikrer seg avtaler om at produkter og materialer går tilbake til dem etter bruk.

– Er det en utfordring med det som eventuelt skjer bak fasaden? Med råte, fukt og så videre?

– Ja, dette er viktige poeng for et byggs levetid, men så lenge man passer på og har den kunnskapen som trengs er det ikke noe stort problem. Det handler om forståelse for konstruksjonen. Når det er sagt er det gjerne slik at mer miljøvennlige byggemetoder og materialer begrenses av risikoen ved å bruke dem da de ofte krever en større kompetanse for å bygge på alternative måter. Derfor blir det for mange både enklere og tryggere å gå til standardløsninger, sier Eide.