SE BLADARKIV
–I forbindelse med jubileet ville vi i Rambøll skape intern stolthet for selskapets arbeid gjennom ti år med Nasjonalmuseet, og feire alle de menneskene som har bidratt til at bygget har blitt et slikt monumentbygg for fremtiden, forteller Stina Johansen, kommunikasjonssjef i Rambøll.
Men hvordan skape stolthet for sentrale fag som detaljprosjektering, BIM-koordinator, prosjektering av VVS teknikk, akustikk og lysdesign? Hvordan fortelle andre om alt arbeidet som ikke synes, og som ligger bak vegger og over himlinger? Samtidig som fortellingene også fungerer eksternt for et generelt publikum?
– Da ideen med å la ingeniørene våre fortelle om ingeniørkunsten bak kunsten dukket opp, fant vi en ramme vi kunne bruke til å formidle de gode historiene. Ganske raskt falt vi ned på at vi ønsket å lage noe visuelt og fortelle historiene gjennom film; den største utfordringen i arbeidet ble at vi bare kunne velge noen få ut av veldig mange fascinerende historier, sier Stina Johansen.
De gode historiene som gir rom for kunsten
Gjennom møter med ingeniørene som hadde jobbet med «Prosjekt nytt Nasjonalmuseum» dukket det opp historier som er fantastiske for oss som ikke er ingeniører. Historier som ellers aldri ville ha blitt fortalt utenfor ingeniørenes fagmiljøer og deres prosjektorganisasjon. Eksempelvis at ved ekstremvær søker regnvann fra store deler av Oslo mot tomten der Nasjonalmuseet ligger, og at Operatunellen og Oslos hovedkloakkledning går rett under bygget. Oslofjorden ligger knapt 20 meter unna og kunstmagasinene i museet ligger ni meter under fjordens overflate. Det høres jo ut som en umulig oppgave å bygge museet der! Beveger vi oss innendørs er det slik at inneklima og lys er spesielt i et museum fordi det må tilpasses kunsten som vises, og arkitekten, Klaus Schuwerk, var veldig opptatt av at man som gjest ikke skulle se noen av de tekniske løsningene i museet. For at både kunsten og menneskene som besøker museet, og dem som har det som arbeidsplass, skal trives best mulig, måtte også sentrale fagleveranser som akustikk og inneklima være i toppklasse.
Ingeniørene fikk fortelle
Kommunikasjonsavdelingen i Rambøll fikk med seg Ellevill Produksjon når oppgaven skulle løses. Sammen ble det jobbet ut manus til åtte filmer; fem knyttet til konkrete fag, og tre hvor oppmerksomheten i større grad er rettet mot menneskene som har løst oppgavene.
– Møtet mellom kommunikasjon og ingeniør ble spennende. Der vi på Kommunikasjon ville forenkle, ville ingeniørene helst detaljere; men vi fant en gylden middelvei. De som hadde jobbet på Nasjonalmuseet skulle fortelle historiene og de måtte selvfølgelig få eie disse.
– Det har vært en glede å få fortelle om det arbeidet vi har lagt ned ved Nasjonalmuseet sier en av dem du møter i filmene, Rambølls prosjektleder på «Prosjekt nytt Nasjonalmuseum» gjennom ti år, Ivar Barstad.
– Ofte kan vi være litt mye ingeniører og økonomer. Det var derfor både morsomt og utfordrende å finne en god måte å formidle noen av historiene på sammen med kommunikasjon.
God planlegging
Samarbeidet med to små effektive team – ett fra Rambøll og ett fra Ellevill Produksjon ble en suksess. Rambøll hadde hele tiden en klar visjon for prosjektet og Ellevill gjorde denne til virkelighet. Etter kun to dager intensiv filming var syv nye filmstjerner født og med et tomt Nasjonalmuseum som tumleplass kunne ikke bildene bli annet enn spektakulære.
Stoltheten
Premieren internt ble gjort med filmfremvisning med popcorn i Rambølls lokaler før alle ansatte på Østlandet ble invitert til å besøke Nasjonalmuseet. Her snakket Ivar Barstad om de komplekse utfordringene og de gode tverrfaglige løsningene som har resultert i det museet publikum nå kan vandre rundt i.
Nå er filmene klare for å spres gjennom sosiale medier og gjennom betalt visning i ulike bransjemedier.
–11. juni fyller Nasjonalmuseet ett år, og vi benytter anledningen til å gratulere med dagen. 1,5 millioner besøkende har allerede fått en fantastisk kunstopplevelse. Nå får de også mulighet til å se kunsten bak kunsten, avslutter Stina Johansen.
