– Uteanlegg har vært en glemt del i planleggingen av klimaberegninger. For bygg finnes mange sertifiseringsordninger knyttet til bærekraft. Men for grøntanlegg er det oss bekjent ingen sertifiseringsordninger i dag, sier Espen Evensen Reinfjord, landskapsarkitekt og regionleder analyse, plan og landskap i Asplan Viak.

Må kreves

Asplan Viak har i over tre år jobbet med utvikling av Live Cycle Assesment (LCA) for landskap, siste året i samarbeid med FutureBuilt. LCA gir oversikt over miljøbelastningene for et produkt eller prosjekt.

– Bransjen bør ha mål om å kutte 50 prosent av klimagassutslippene og doble opptaket i vegetasjonen for landskapsprosjekter. Det er oppnåelig. I tillegg gjelder det å finne de mest kostnadseffektive løsningene, sier Reinfjord.

– Er det vilje i bransjen til å jobbe mer klimavennlig?

– Jeg tror det er både vilje og ønske, men ingenting skjer uten tydelige krav og forutsigbarhet. Vi trenger en «baseline» man kan sette krav ut fra. Futurebuilt ZERO-L er et kriteriesett for å sette krav til uteanlegg, men de er ikke nasjonale ennå. Nasjonale standarder finnes for bygg, men ikke for uteanlegg.

– Så det er opp til myndighetene?

– Anleggsbransjen er en bransje med hard konkurranse. Skal noe endres må det nedfelles som krav. Her har offentligheten en viktig rolle. Det må nedfelles lovkrav på kommuneplannivå, i miljøoppfølgingsplaner, i reguleringsplaner, som vekting i offentlige anskaffelser og på produktnivå.

Klimagevinst

På flere vis har bransjen jobbet med ombruk i mange år. Kommunale depot har tatt vare på kantstein og brostein og mange gjenbruksstasjoner produserer jord av hageavfall.

– Det er lang tradisjon for gjenbruk og ombruk i landskapsarkitekturen. Det er flere ombruksprosjekter i Oslo, eksempelvis Pilestredet park, som er nesten 20 år gammelt. Men det er også et stort uforløst potensial som kan gi stor klimagevinst. Det enkleste tiltaket er å ombruke tunge materialer med store volum, som stein, masser og jord. Særlig stor gevinst vil det gi å ombruke det som har lang reisevei, som granitt fra Kina, men også jord. Gjenbruk gir 80-95 prosent klimagassbesparelse. I tillegg kommer materialbesparelsen som gir mindre behov for massetak og steinbrudd.

Noe av utfordringen med ombruk og gjenbruk er mangelen på mellomlagring og en markedsplass for å finne nye eiere. Asplan Viak har utviklet appen AV Ombruk, som er et system for ombrukskartlegging og prosjektering med brukte byggevarer.

– AV Ombruk består av to deler: en mobilapp og en nettbasert ombruksdatabase. Alt materiale blir GIS-merket slik at man kan finne hvor aktuelt materiale befinner seg. Ombruk og klimagasstrategi går hånd i hånd, sier han.

Gjenbruksjord

Av konkrete prosjekt nevner Reinfjord prosjekteringen av det nye regjeringskvartalet, der Asplan Viak i samarbeid med flere aktører er i avslutningsfasen av forskningsprosjektet «Sirkulære jordblandinger». Jorden er 100 prosent gjenbruksjord, som gir betydelige utslippsreduksjoner i forhold til tradisjonelt produsert jord. Resultatet er klimapositiv vekstjord, der jorden skal lagre mer  CO₂ enn den slipper ut under etablering.

Fleksibel bruk

For å fremme god, sirkulær forvaltning av kulturmiljøet må byer vokse fram på landskapets premisser, sier Vignir Freyr Helgason, stipendiat ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur.

– For å få en sirkulær landskapsarkitektur må vi endre tankesettet, og jobbe mer på stedets premisser, ved for eksempel å velge mer lokale og varige høykvalitetsmaterialer som kan ombrukes. Importerte materialer med store klimakonsekvenser bør ikke være løsningen. Vi bør ha en minimalistisk tilnærming, ikke «overdesigne» og låse bruken, men heller legge til rette for fleksibel bruk for å møte fremtidige behov, sier han.

Brostein

Helgason mener man gjennom å legge til rette for rask montering av nybygg har mistet en del håndverkskunnskap som er viktig for ombruk, der det ofte må gjøres lokale tilpasninger.

– Vi må ha kretsløpstankegang og i større grad benytte varige materialer som muliggjør senere ombruk. Der er flere bygnings- og landskapselementer som har fått forlenget levetid, som brosteinsbelegget man finner mange steder under asfalten i Oslo. Transformasjon av industriområder i Oslo har lenge vært preget av sanering av nybygging. Det finnes likevel eksempler for byomdannelse hvor man har brukt om bygninger og bystrukturer, for eksempel ved Akerselva, sier Helgason.

Fire prinsipper

Styreleder for Danske Landskabsarkitekter, Martin Hedevang Andersen, har vært med å utvikle fire prinsipper for sirkulær økonomi i landskapsarkitekturen.

1. Den nære sirkel: Jo mindre det er behov for å endre et prosjektområde eller bearbeide et materiale for å gjenbruke/ombruke det, jo færre ressurser kreves.
2. Langvarig sirkulasjon: Jo lenger en bygningsdel eller materiale kan holde, jo færre naturressurser legger den beslag på.
3. Gjentatt sirkulasjon: Brukte materialer kan få forlenget levetid gjennom enkel bearbeiding. Slik minimeres behovet for utvinning av nye ressurser.
4. Rene sirkler: Hvis man bevarer renheten og kvaliteten av et byggemateriale vil det kunne inngå i flere sammenhenger enn hvis det er overflatebehandlet, støpt eller limt sammen.

Andersen mener man bør fokusere på energiforbruk og CO₂ når man velger løsninger.

– Det finnes tilfeller hvor for eksempel bruk av resirkulerte materialer gir større utslipp enn konvensjonelle, derfor bør det gjøres livssyklusanalyser. Ombrukspotensialet i landskapsarkitekturen er stort, siden materialene ofte er holdbare langt utover forventet levetid på prosjektet. Det krever riktig design og logistikk, men mange av materialene kan brukes om og om igjen, som fliser, granitt og naturstein, hardt tre, stål i høy kvalitet og betongfliser, sier han avslutningsvis.