I undersøkelsen «Inneklima i arbeidslivet» som er gjennomført av Respons Analyse på vegne av GK, oppgir 29 prosent av norske arbeidstagere at arbeidsplassen har redusert innetemperaturen for å spare energikostnader det siste året. Av disse oppgir over halvparten at det har påvirket dem negativt, eller at de er usikre på hvordan det har påvirket dem.

– I undersøkelsen rapporterer mange om at de blir mindre produktive og opplever mer mistrivsel på jobb når temperaturen senkes, sier fagdirektør i GK og professor II ved OsloMet, Mads Mysen. Han synes det er særlig bekymringsverdig at så mange opplever mistrivsel da det har en lei tendens til å smitte over på andre kollegaer og skape dårlig arbeidsmiljø.

Halvparten av de som rammes negativt av lavere innetemperatur oppgir at de blir mindre effektive på jobb, ifølge undersøkelsen. Til sammenligning svarer kun fire prosent at de har blitt mer produktive som følge av lavere innetemperatur på jobb.

– Forskning fra Peder Wolkoff, som er tilknyttet Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark, viser at 22 til 24 grader er den optimale temperaturen for et arbeidsmiljø. Lavere temperatur kan i noen tilfeller føre til ubehag og påvirke produktivitet, sier Mysen.

Snakk med de ansatte

Renteøkninger, dyr mat og høye strømpriser gjør store innhugg i budsjettene til kommuner og private bedrifter. HMS-konsulent Guro J. Skåre-Jullum i HMS Norge, fraråder likevel arbeidsgivere å ta lettvinte løsninger i møte med høye strømpriser og dyrtid.

Guro J. Skåre-Jullum. Foto: HMS Norge

– Mange arbeidsgivere setter ned temperaturen uten å ha risikovurdert konsekvensene med de ansatte. Det skaper liten forståelse og lojalitet, og forårsaker i mange tilfeller unødvendig sykefravær. Det er ingen tjent med, sier Skåre-Jullum.

Ifølge Arbeidstilsynet skal innetemperaturer under 19 grader, og over 26 grader unngås. HMS-eksperten mener temperaturer på helt ned på 19 grader oppleves for kaldt for mange, særlig i vintermånedene.

– Innetemperatur kan skape uenighet og frustrasjon fordi vi er forskjellige og har ulike behov. Når ansatte opplever at de blir lyttet til utgjør det en stor forskjell. Da skapes det rom for å komme med tilbakemeldinger om faktorer i det fysiske arbeidsmiljøet som arbeidsgiver kan gjøre noe med. I tillegg føler ansatte seg inkludert i avgjørelsene, sier hun.

Kvinner rammes hardest

Mysen mener temperaturer under 20 grader er for kaldt, og er særlig bekymret for kvinner som ifølge nyere forskning har en optimal prestasjonstemperatur som er noe høyere enn menn.

– I undersøkelsen oppgir flere kvinner enn menn at de har fått det kaldere på jobb det siste året. Dette henger sammen med at det er offentlig sektor, der kvinner er overrepresentert, som i størst grad har redusert innetemperaturen, sier han.

Ifølge Mysen er det et problem for likestillingen når lavere innetemperatur påvirker prestasjonsevnen til kvinner i større grad.

– Det gjør at kvinner ikke har de samme mulighetene som menn for å lykkes i arbeidslivet.

Finnes bedre løsninger

Mysen har forståelse for at høyere strømpriser og økte utgifter gjør at norske kommuner må ta grep, men mener det er andre energieffektiviseringstiltak som er mer lønnsomme.

– I en rapport peker NVE på energioppfølging, natt- og helgesenking av temperatur, etterisolering av vegg og kaldloft, styringssystem for belysning, energieffektivt belysningsutstyr og tiltak på ventilasjon som de viktigste energieffektiviseringstiltakene i norske bygg. Mange av disse tiltakene kan iverksettes raskt og relativt kostnadseffektivt, og er ikke inngripende i arbeidshverdagen til de ansatte, sier Mysen.

Han mener vi må se helhetlig og langsiktig på energieffektivisering.

– Mistrivsel og produktivitetstap er noen konsekvenser av redusert innetemperatur som kan koste arbeidsgiver dyrt, avslutter han.