– I Norge bygger vi nå svært energieffektive bygg, etter mange års fokus på dette området. Effektiv og langsiktig utnyttelse av ressursene i byggematerialer har ikke hatt samme fokus. Nå merker vi at dette endres, sier Olav Sunde i ombruksspesialisten Resirqel.

Resirqel jobber med å bedre materialeffektiviteten i byggenæringen. Det gjør det gjennom å jobbe med ombruk, og kartlegging av ombruksmuligheter i rehabiliteringsprosjekter, samt at de jobber med overskudd fra materialforvaltning på byggeplasser.

Bedrer bunnlinjen – på sikt

Veldig lite av byggematerialer produsert i dag er laget med tanke på å kunne demonteres, og brukes flere ganger. Dette skjer, selv om levetiden potensielt er lenger for eksempel for et typisk kontorbygg. Det er én utfordring, mener Lasse Kilvær.

Foto: Resirqel

– En annen er at dagens regelverk er basert på benyttelse av nye varer. Det er derfor viktig å gjennomføre prosjekter med ombruk, slik at vi ser hvordan vi best kan tilrettelegge for dette på en forsvarlig måte også i de byggene som oppføres fremover.

– Når det gjelder alt annet enn laftet tømmer, er dette i stor grad nybrottsarbeid. Det oppstår bruksendringer ganske raskt i næringsbygg. Det kan være kontor hvor leietaker har behov for endringer allerede kort tid etter innflytting. Er det tenkt ombruk fra starten av, gir det en fleksibilitet i bygget som vil være et økonomisk og miljømessig fortrinn på sikt. I dag pusser vi opp relativt moderne bygg og lokaler basert på endringer i behov. Med dagens praksis skaper dette enorme mengder byggavfall, skyter Martin Eid inn.

 – Det er utfordrende å overbevise aktører i næringen om at det er økonomi i å satse på ombruk, når det foreløpig er så uvanlig. Det er jo ikke gitt at det lønner seg. Men ombruk åpner opp muligheter. Også økonomisk. Dette handler jo også om å ta samfunnsansvar for et enormt ressursforbruk, og på sikt tror vi derfor ombruk vil bli en hygienefaktor. Altså ha en betydelig økonomisk nedside å ikke ta tak i det, forklarer Kilvær.

Den største utfordringen i dag er at dagens regelverk og praksis ikke er utformet med hensyn til ombruk. Det er basert på produksjon av nytt.

– Det jobbes derfor nå iherdig med å etablere ny praksis for å kunne dokumentere på en standardisert måte, at materialer til ombruk faktisk har god nok kvalitet, forteller Sunde.

Et nytt loppemarked

– Jeg ser et stadig større fokus på å kjøpe brukt. Særlig blant yngre folk. De stiller helt andre krav. De stiller seg meg kritisk til bruk-og-kast-mentaliteten, en mentalitet som er og har vært veldig dominerende de senere år. Rett etter krigen hadde vi materialmangel i landet. Da hadde vi også et annet forhold til ombruk. Nå har vi et høyt fokus på effektivitet, fordi timelønnen er relativt sett mye høyere i forhold til materialkostnaden. Ting skal gå raskt, og økonomi er det dominerende kriteriet. Det har ikke vært noen som har tatt skikkelig ansvar for materialenes levetid i dette skiftet. Det ansvaret har vært pulverisert, sier Eid.

– Vi trenger en større omtanke for alt som er investert i et produkt av energi, arbeid, og naturressurser. Og det er på vei. eBay har for eksempel økt brukte gjenstanders verdi. De har på en måte solgt inn loppemarkedet igjen. Det andre har bruk for, har også en verdi. Det tror jeg vi kommer til å se mye mer av også i byggebransjen. Det vil særlig bli tydeligere når leietakere i større grad etterspør ombruksmaterialer. Men vi trenger insentiver for å få markedet i gang, og over kneika fra forbildeprosjekter til vanlig praksis.

– Folk er opptatt av historier. Det har en verdi for veldig mange, at en dør eller en kommode har en historie. Slik kan vi i langt større grad tenke, også i moderne næringsbygg. Vi oppnår helt andre uttrykk, dersom vi benytter noe med en historie – i stedet for å kjøpe nytt. Slik er det med gamle fabrikker som bygges om til bolig. Hvorfor kan det ikke gjelde komponenter, også? Mange arkitekter er fremoverlente på dette. De tenker i alternative spor, sier Sunde.