– Det er mange som ikke har vilje eller evne til å finansiere energiøkonomiseringstiltak. Det medfører mye plunder og heft. Rehabilitering tar tid. Kanskje må beboere eller leietakere flytte ut. Eller så må de leve med støy og støv i byggeperioden. Det kan også være vanskelig å finne riktig kompetanse, sier Inger Andresen, professor ved institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU i Trondheim.

Kartlegg behovet

Det første man skal gjøre for når byggets energieffektivitet skal bedres, er å foreta en kritisk behovsgjennomgang.

Inger Andresen. Foto: Thor Nielsen/NTNU

– Hva er egentlig nødvendig? Kan vi greie oss med mindre areal, eller dele areal med andre, sier Andresen.

For eksempel kan en kantine på dagtid være restaurant på kvelden. For å redusere boligstørrelsen, kan et boligsameie ha felles gjesterom alle beboere kan booke.

Kartleggingen bør også se på areal som varmes opp. Må alt være fullt oppvarmet hele tiden? Er det mulig å innføre temperatursoning, der deler av bygget holder lavere temperatur? Det samme gjelder belysning. Lyset må ikke stå på overalt, hvis deler av bygget er lite brukt.

Slik kartlegging er nyttig for eksisterende bygningsmasse, men også for nybygg. Ved å ikke bygge større enn man trenger, reduseres energi- og materialbruken under byggingen, samtidig som arealeffektiviteten reduserer det fremtidige energibehovet når bygget er i drift.

Reduser energibehovet

Når bygget er kartlagt, inkludert dets energitilstand, kan man foreta målrettet tiltak for å redusere energibehovet. Det er ofte mye å hente på å ikke fyre for kråken, spesielt i boliger. Altså isolere bygget for varmetap, tette eventuelle luftlekkasjer der varmluften siver ut, og gjerne minimere glassarealet uten at det går på bekostning av dagslys og utsyn. Der man har vindu, bør glasset ha lav U-verdi og høy lystransmisjon.

Det er gode muligheter for å gjenvinne varme fra blant annet ventilasjonsanlegg, varmtvann og rom med dataservere.

– Hvis man gjør tettetiltak på klimaskallet, er det viktig å ha fokus på god ventilasjon. Bygg tett, ventiler rett, sier Andresen.

Hun legger til at det bør være mulig å åpne vinduene for manuell lufting, og belysning og ventilasjon bør styres av tilstedeværelse i et rom. Dessuten er det mulig å kjøpe inn mer energigjerrig utstyr.

– For boliger er varmebehovet dominerende, så tiltak for å redusere varmetap er viktig. For næringsbygg er det vel så viktig å redusere behovet for ventilasjon og kjøling. Det gjøres blant annet med solavskjerming, utnyttelse av termisk masse, energisparende belysning og teknisk utstyr, samt riktig ventilasjonsstrategi, sier hun.

Sats på fornybar og egenprodusert energi

Når energibehovet er redusert, er neste skritt å vurdere egenproduksjon av energi. Det mest aktuelle er solcelleanlegg på tak eller fasade, varmepumpe som henter energi fra luft, sjø eller grunn, og solfangere.

Jan Peter Amundal. Foto Enova

Jan Peter Amundal, seniorrådgiver hos Enova i Trondheim, har mest sansen for bidraget fra varmepumper.

– Varmepumpe skiller seg ut, og er det jeg vil anbefale til de som ikke kan koble seg til fjernvarme. Luft-til-luft varmepumper vil for de aller fleste være en mer lønnsom løsning enn solcelleanlegg, spesielt i boliger. Men dét kan endre seg fremover, presiserer han.

Men er det snakk om for eksempel en gammel, trekkfull bolig, er ikke varmepumpe det første han vil anbefale.

– Har du en gammel bolig, ville jeg ventet med å investere i varmepumpe. Jeg ville først valgt å isolere for å redusere energibehovet, sier han.

En tredje mulighet er å installere solvarmekollektorer (solfangere) for å forvarme vann. Men Amundal tror ikke det er løsningen for de fleste.

– Solvarmekollektorer er mest aktuelle for bygg der man har stort behov for tappevann, som for eksempel badeanlegg, sier han.

Dersom man velger å produsere egen energi med solceller, der energiproduksjonen varierer mye fra time til time, bør man gå for mest mulig egenbruk av egenprodusert energi siden det ikke er særlig lønnsomt å selge overskuddsenergien til nettet.

– Dette kan gjøres ved å styre energibruken i takt med tilgjengeligheten av fornybar energi. For eksempel ved å lade el-bilen når det er produksjon fra solcelleanlegget, eksemplifiserer Andresen.

Krever kunnskap

Næringsbygg har som regel mer avanserte og kompliserte tekniske anlegg enn det boliger har. Derfor er det høye krav til kompetanse for å kunne gjøre gode tiltak som virker.

– Vi ser at det er mangelfull kompetanse på dette, og at manglende kompetanse kan være en barriere for å energieffektivisere næringsbygg. Derfor gir vi i Enova støtte til kartlegging av energieffektiviseringstiltak, sier Amundal.

Manglende kompetanse kan føre til aversjon mot å ta en risiko som det en kostbar oppgradering av et bygg kan være. Derfor oppfordrer Amundal at flere benytter seg av Enovas støtteordning for å kartlegge eget bygg.

– Det er mange som benytter seg av kartleggingen i dag. Det gjelder både til kartlegging av næringsbygg, borettslag, men også mot enkeltboliger, sier han.

Lønnsom investering

Inger Andresen har stor tro på energiøkonomiseringstiltak og energiproduksjon med for eksempel solcelleanlegg.

– Mange tiltak er lønnsomme. De kan også øke verdien på eiendommen ved å gi det en bedre energiklasse. Og utført riktig, kan mange av tiltakene øke kvaliteten på både innemiljø og arkitektur, sier hun.

Hun mener energieffektive bygg, som både reduserer eget energiforbruk, samtidig som de øker sin egenproduksjon av energi, er et gode for landet.

– Reduksjon av energibruken i bygg vil bidra til bedret forsyningssikkerhet. Det gir andre samfunnsmessige fordeler som for eksempel ved å redusere utbyggingen av ny nettkapasitet. Energieffektivisering frigjør også strøm til elektrifisering av transport og industri, og gir dermed et svært viktig bidrag til det grønne skiftet, sier hun.