– Vi kommer til å se mer energiproduksjon på norske tak. Samtidig er det krav i bynære strøk om å håndtere overvann på egen eiendom. Da blir vi ganske enkelt nødt til å ta taket i bruk. I mange tilfeller finnes det ikke hage eller noe annet på eiendommen hvor du kan fordrøye eller drenere bort overvann. Da representerer taket en løsning, mener seniorrådgiver John Einar Thommesen hos SINTEF Community.

Hos SINTEF ser de for seg mange ulike typer takløsninger, avhengig av størrelse, behov og beliggenhet. Thommesen spår en periode fremover, hvor utbyggere vil teste ut flere ting, på jakt etter det som på sikt kanskje blir en slags gyllen middelvei for flerbrukstak.

– Vi vil se en blanding av energiproduksjon og oppholdsarealer, som kanskje også fungerer som lagerplass og fordrøyning av nedbør. Det eksisterer et rammeverk, altså et sett lover og regler som må oppfylles. Det kan av og til gjøre ting litt vanskelig og komplisert. Vi jakter med andre ord på løsninger som kan ivareta flere funksjoner samtidig. Løsningen må ivareta lover og regler, og samtidig åpne for at taket kan være noe mer enn bare et godkjent tak.

Ser nye utfordringer

– Flerbrukstak fører med seg en del problemstillinger, i hvert fall med tanke på bæreevne, fukt- og brannsikkerhet. Allerede nå ser vi at de takene som har en del nye løsninger, som takhager eller noe annet, er langt vanskeligere å reparere, dersom det først oppstår en lekkasje. Det blir vanskeligere å finne ut av problemet. Det oppstår altså en avveiing; å lage noe bra ut av takarealet, men også sikring mot skader.

– Energiproduksjon på tak er blitt ganske vanlig. Utfordringen er ikke nødvendigvis å få solceller på taket, men hvordan og hvor vi bruker strømmen. Det vanlige er at strømmen blir brukt lokalt, og at den i minst mulig grad blir sluppet ut på nettet. Kanskje blir strømmen utelukkende brukt i bygningen, eller at den blir brukt i et avgrenset område, som for eksempel et boligfelt eller borettslag.

– Dette kommer med en del utfordringer når det gjelder lagring. Fordi mesteparten av energien vi bruker i norske bygg blir brukt til oppvarming, det blir derfor gjerne slik at det blir et overskudd av strøm på sommeren, som kan brukes når det blir kaldt. Spørsmålet blir hvordan vi sparer mest mulig av den energien best mulig, akkurat slik vi tenker når det gjelder vannkraft. Kanskje er ikke kapasiteten på batteriet god nok, men solceller og batteri ser ut til å fungere godt lokalt. Da unngår vi disse betalingssystemene, som dukker opp så fort strømmen skal ut og inn av det store strømnettet.

– Strøm og nettleie er komplisert i Norge, og systemet er ikke det samme som ellers i Europa. Ofte skal netteier ha betalt for at du benyttet det nettet. Alle skal ha sin del av den kaken, og et gjør ting komplisert.

Trekker frem Økern Portal

Jaran R. Wood er produktsjef hos Leca, Europas ledende produsent av lettklinker. Han mener takarealet i mange tilfeller er en ubenyttet ressurs. Dette er imidlertid i endring.

Jaran R. Wood. Foto: Leca Norge

– Vi ser at Oslo kommune nå stiller krav til en viss andel grønne tak på nye bygninger, og vi venter at andre kommuner vil følge etter. Kravene kommer først og fremst på grunn av behovet for vannfordrøyning, men det er også andre årsaker – som for eksempel bio-diveriset og kjøling av byen, sier Wood.

– Det som er viktig, er at det ikke bare blir et grønt tak for å imøtekomme kommunale krav, men at taket også har en flerfunksjon, som for eksempel et uteareal, slik at vi i større grad «får igjen» for investeringen. Ikke bare går eiendomsverdien opp, men vi får samtidig en anledning til å tilbringe mer tid utendørs – også i byområder som Oslo.

– Økern Portal er et opplagt eksempel på et vellykket prosjekt når det gjelder flerbruk og smarte løsninger på tak. Der er det 5000 kvadratmeter grønt tak, med friareal og urban farming på toppen, og det er et rent næringsbygg for bedrifter. Maten som serveres i restaurantene i bygget, er tildels dyrket på taket. Jeg har vært der mange ganger, medgir Wood.

Trenger støtteordninger

– Det er mye bra med blågrønne tak og utearealer. Det bidrar til biodiversitet, dersom området blir beplantet. Det vil kjøle bygget, slik at kostnadene til det blir lavere om sommeren. Luftkvaliteten blir også bedre, fordi slike tak binder partikler. Slike tak kan også gi lavere forsikringspremier, der hvor det er stor sannsynlighet for flom. I mange tilfeller er det også billigere enn å bygge dreneringsrør og vanntanker i bakken.

– Ideelt sett burde det være støtteordninger tilgjengelig for å bygge grønne tak, som i det er Danmark. I København Kommune er det krav om 50 prosent grønne tak for alle nybygg, og beboerne i eksiterende boligkomplekser mottar støtte for ombygging til grønne tak. Danske myndigheter gir da tilskudd på opptil 50 prosent, slik at investeringen blir lønnsom på sikt. Det hjelper.